Christine Drage

www.christinedrage.blogg.no

Sommerfest i barnehagen

For et par dager siden var det sommerfest i barnehagen til prinsessen min, og avslutningsfest for de som skal begynne på skolen til høsten. Det er rart å tenke på at hun allerede har gått et halvt år i barnehagen, og at hennes første sesong der snart er over.

Tiden flyr, slik som alle sier, og barna vokser. Det er tydelig at hun trives veldig godt i barnehagen så jeg angrer ikke et sekund på at hun begynte rett før hun fylte 1 år. Faktisk har det gått bedre enn forventet, og jeg kunne nesten ønsket at hun sutret litt mer eller viste tegn til at hun ville være mer med meg! Da hun kryper av gårde uten å se seg over skuldrene en gang, når hun slippes løs i barnehagen. At hun trives så godt er definitivt for det beste, men mammaegoet mitt ønsker at hun trengte meg litt mer.

Det var veldig koselig på avslutningsfesten og jeg gleder meg til flere slike arrangementer som vil komme opp igjennom årene!

Ja vi elsker, og alt det der

Får vel begynne med å si gratulerer med dagen til alle der ute. Kvelden er enda ung, men som en alenemor til en liten jente er vår dag over for denne gang. Vi har hatt en fin 17. Mai feiring, og jeg tror den lille var fornøyd med alt liv og leven dagen bringer med seg!

Jeg har alltid elsket en hver grunn til å feire tidligere, men alt blir jo litt annerledes med et lite barn som skal underholdes og holdes fornøyd ut dagen. Så det ble ingen champagne frokost her, men heller en sykkeltur på Freya i nabolaget kl 08.00 for så inn til Bergen sentrum etter en liten lur. For henne, ikke meg altså. Vi har hatt en kjempe fin dag, og det er så herlig å ha en så glad og fornøyd liten jente! Her kommer et lite bildedryss av vår 17. Mai.

Ønsker alle en fortsatt fin nasjonal dag! 

#mammablogg #baby

Et lite mirakel

Datteren min er nå litt over 10 måneder og 2 uker. Hun har våknet minst 1-2 ganger om natta de siste månedene og da gjerne vært oppe i 30 minutter til 2 timer. Det er slitsomt det, som en alenemor. Så fant vi ut en dag denne uken at det er meg hun reagerer på, altså lukten av mammaen sin. Hver gang jeg skulle legge meg inn på rommet for å sove, enten om klokka var 19.00, 21.00 eller 24.00, så våknet hun automatisk i løpet av 30 minutter.

Dermed kjøpte jeg en sammenleggbar seng, som jeg nå sover på midt i stuen. Den er ikke spesielt behagelig, men det er det beste kjøpet jeg har gjort på lenge! For fra det øyeblikket jeg holdt meg vekke fra "barnerommet", ja da begynte den lille å sove bedre. Så siden vi ikke har flere soverom må jeg altså sove i stuen inntil videre. Selv om sengen er liten og knirker når jeg snur meg, så får jeg lov til å ligge i fred. Og DET er et mirakel det!

Da jeg sjekket klokken og så at den var over 07.00, begynte jeg nesten å gråte av glede. Så lykkelig ble jeg. Etter å ha vært utmattet og mildt sagt torturert av min egen baby i lange tider om nettene, så er dette virkelig noe å juble for! Det er kanskje vanskelig for dere som ikke er småbarnsforeldre å forstå, men dette er altså det beste som kunne skjedd akkurat nå. Til og med bedre enn å vinne i Lotto. Så i dag skal bli en god dag!

#baby #barn #familie #søvn #mamma #hverdag

Min datters andre familie

I morgen kommer farmor fra Portugal for første gang på besøk, for å treffe barnebarnet sitt. Vi har snakket en del sammen over messanger, og hun virker som et genuint godt og omsorgsfullt menneske. Selv om det har vært utrolig kjekt med meldinger og oppmerksomhet fra henne, så kjenner jeg på en følelse i magen som ikke er helt fornøyd med at dette besøket skjer nå.

Det er så mye og så lite som skjer på en og samme tid. Både jeg og min mor er utslitt av å prøve å sjonglere ansvaret over det lille trollet mitt, og får så vidt dagene til å gå rundt. Så å underholde et annet menneske virker utrolig slitsomt, sikkert mer enn hva det faktisk er. Vi har jo en veldig liten familie, og barnefaren har gjort det klart at han stiller ikke opp med annet enn økonomisk bistand. Så for datteren min er jo det veldig bra at hun får kontakt med den andre halvdelen av familien hennes. For hun har jo to, selv om det i mine øyne bare er oss her i Norge som er familien.

Så i kveld repeterer jeg på portugisisk og prøver å få aksenten min til å høres delvis normal ut. Nå er det mange måneder siden jeg har snakket annet enn norsk, så det blir nok en utfordring i helgen da hun kun snakker Portugisisk.

#baby #mamma

Barnehage innkjøring

Datteren min er bare litt over 10 måneder men begynner nå i barnehagen. Helst vil jeg være hjemme med henne helt til hun er nødt til å gå på skolen, men jeg klarer det ikke. Det er ikke fordi jeg må tilbake i arbeid eller fordi jeg ønsker mer tid for meg selv. Det er på grunn av at jeg ikke klarer å ta meg av henne alene hver dag, fra morgen til kveld.

Det er utrolig slitsom å være kronisk syk, både fysisk og psykisk. Å ha en liten og aktiv jente, som forventer å bli underholdt hele dagen gjør det mer slitsom. Jeg vil henne alt det beste, og tror faktisk at hun vil få det bedre på dagtid i barnehagen enn sammen med meg. Og det er ikke fordi jeg ikke vil være med henne, for det vil jeg. Uansett om jeg er vekke fra henne i 5 minutter eller 5 timer, så savner jeg henne. Det føles på en måte som om jeg etterlater en del av meg selv, en viktig del som jeg ikke kunne klart å leve uten. Og da sier det seg selv at det er veldig viktig at hun blir tatt godt vare på, av personer jeg stoler på.

Nå er vi så heldige at både jeg og min mor har god kjennskap til de som jobber i barnehagen hun har fått plass i, så da blir det med en gang tryggere å levere henne der!

#familie #barn #baby #barnehage #kronisksyk #alenemor

En vinterdag i 2017

Så våknet hele Norge (i hvert fall Bergen) opp med snø som dalte ned fra himmelen, og et vakkert hvit teppe som spredde seg så langt øye kunne se. Noen ble glade, andre ble irritert og kanskje til og med oppgitt. En ting er sikkert, og det er at vi alle tenkte det samme. Hvor var denne snøen i jula?

Selv om jeg egentlig var helt utslitt etter enda en dårlig natt med en trollunge som ikke ville sove, så kom vi oss ut døren for å nyte årets første snø. Jeg får av en merkelig grunn alltid ny energi når jeg ser at det er snø ute. Hvor den energien blir hentet fra vet jeg ikke, siden jeg har maks sover 4-5 timer (ikke sammenhengende) de siste ukene. Kanskje det er lyset fra den hvite snøen som varmer opp i hjertet eller alle barndomsminnene om glade snødager. Hvem vet, vi kom oss i hvert fall ut i det fine været og er par bilder ble det også tatt.

At snøen kom nå, passet oss utrolig bra. Spesielt med tanke på den firbeinte som var livredd for å gå ut i går etter marerittet med fyrverkeri natten. Nå har det seg slik at jeg har en utrolig smart hund, som skjønner mer enn hva hun har godt av. I det øyeblikket jeg sa ordet "snø" til henne, spisset hun ørene og tasset bort til terrasse døren. Jeg lot henne gå ut og sjekke ut terrenget, og med litt snø på snuten så var plutselig marerittet glemt. Snø kan vist være terapi for både de tobeinte og firbeinte. Jeg filmet litt av den vakre snøgleden, som jeg planlegger å vise til dere i en videoblogg. Nå har jeg ikke laget en videoblogg før, så får se om jeg får den ferdig til i morgen!

Ønsker alle en fortsatt fin snødag!

#mammablogg #babyblogg #familie

O jul med din glede

Så var julen over for denne gangen også, eller delvis over for vi har jo et par dager igjen av juletiden. Jeg får alltid en tom følelse som sitter og gnager et sted inne i meg, når julaften er overstått. Det er rart når man har gått og gledet seg i mange dager, uker og for noen i flere måneder, også er det plutselig over. Det er litt av et antiklimaks. Julen var koselig den, det er ikke det jeg mener. Men at jeg faktisk foretrekker de vente dagene i forveien. Nå er det jo ikke noe å glede seg til lengre.

Vi hadde en koselig julefeiring, hvor min far og samboeren hans kom til julelunsj hos oss på formiddagen og åpnet litt pakker sammen med oss. Etterpå var det en liten lur for prinsessen og julemiddag, etterfulgt av flere gaver. Jeg tror den lille fikk litt mye inntrykk på en og samme tid, så hun var veldig sliten da kvelden kom. Her er litt bilder fra vår første jul med en baby i hus!

Håper alle har hatt en fin juletid hittil,

God Jul fra oss !

#blogg #baby #jul #christmas #mammablogg #familie

Vår Lucia-dag

Da er det den 13. Desember og hele landet baker boller! Eller i hvert fall, veldig mange barnefamilier. Nå har det seg sånn at hvis vi Googler noe vi har lyst til å lage, så blir vi bombadert med tusen forskjellige oppskrifter. Så siden jeg ble kjempe fornøyd med den oppskriften vi brukte i dag vil jeg gjerne dele den her, dere finner oppskriften på bloggen Det søte liv .

Dette er en kakeblogg som sikkert de aller fleste har vært innom minst en gang, i jakten på gode oppskrifter. Jeg har prøvd ut veldig mange oppskrifter fra denne bloggen her, og har blitt ganske så fornøyd med alle. Faktisk så er de fleste bloggene jeg følger matblogger! Det er så deilig å få gode tips til mat som er enkelt og raskt å lage i en ellers så hektisk hverdag.

Vi hadde en venninne og sønnen hennes på besøk i dag for å bake sammen med oss. De små hadde det kjempe kjekt med å grise litt med bolledeig, spise rosiner og ikke minst de ferdig stekte bollene! Her er et lite bildedryss av vår Lucia-dag.

Det er så koselig å bake med Freya, hun stor trives med å få grise masse og smake litt på det vi holder på med. Og boller, det er hun glad i!

#luciadagen #13desember #saintlucia #jul #juleglede #mammablogg #baby #barn #familie

Vi baker pepperkaker!

I går bakte vi sesongens første pepperkaker, noe som var utrolig koselig. Vi brukte Bertas ferdig lagde deig, som ble anbefalt som den beste i Foreldre & Barn. Tidligere har vi ofte kjøpt den som selges på IKEA i tillegg til at vi lager en porsjon med hjemmelaget deig. Nå viser det seg at den deigen fra IKEA har et veldig høyt salt innhold, og det skader ikke å prøve ut noe nytt en gang i blant. Og denne ble en suksess! God å jobbe med og enda bedre på smak.

Pepperkaker er en fast juletradisjon hos oss, og vi ender ofte opp med å lage både 2 og 3 porsjoner. En del går selvfølgelig til å lage pepperkakehus som vi skal gjøre senere.

Nå er den lille jenten min snart 10 måneder og hun får stort sett lov til å smake på det meste. Selv om jeg prøvde å holde henne vekke fra pepperkakedeigen så fikk hun i seg et par biter. Den falt vist veldig i smak...





I løpet av bakingen endte hun opp med ganske mye gris i håret, og fikk derfor en rask hårvask før kakene kunne nytes til Barne-Tv. Og det var stas! Kakene likte hun veldig godt, så de skal vi nok kose oss en del med i julen.





Foretrekker du å kjøpe ferdig laget pepperkakedeig eller liker du å lage den selv?

#mammablogg #familie #baking #jul #kaker #pepperkaker #baby

Jakten på det perfekte julekortet

Å ta fine nok bilder til at de kan brukes på julekort, er en kunst i seg selv. Spesielt når det skal være både hund og baby med på bildet. Vi pleier alltid å lage og bestille julekort i November, slik at de kan skrives og sendes i begynnelsen av Desember. I år fikk jeg lov til å stelle i stand en litt mer profesjonell photoshoot enn tidligere, siden jeg har fått en enorm lidenskap for foto. Alle måtte pyntes, men heldigvis for hunden så fant jeg ikke igjen nisse luen hennes... Jeg har heklet nisse kjolen til datteren min, og må si meg veldig fornøyd med resultatet!

Nå har det seg sånn at det faktisk er veldig vanskelig å holde fokuset til både en hund og baby på en og samme tid. Derfor ble det en del bilder som ikke ble akkurat slik som planlagt. Ut av 100 bilder ble det nemlig kun 2 som var brukbare til julekort! Her kan dere se noen av de bedre bildene vi fikk ut av photoshooten:

Nå har vi pyntet juletreet og julestemningen er definitivt på plass! Flere som gleder seg til jul?

#mammablogg #mamma #baby #blogg #familie #hund #barn #advent #julestemning

Babyer er små monstre

Dette er ansiktet til et monster, mitt lille monster. Hun klorer, slår, vekker meg før klokken 05.00 og skriker om hun ikke får være med meg inn på do. Jeg har en liten, utspekulert baby med sadistisk humor som konstant prøver å utfordre tålmodigheten min. Jeg har ikke sovet mer en 3-4 timer sammenhengende på 6 måneder, og føler meg som en av zombiene i the Walking Dead hver morgen jeg må stå opp.

Å være småbarnsforeldre er utrolig slitsom, mer enn du noen gang kan forestille deg. Du vil konstant bli utfordret og du vil finne sider av deg selv som du ikke viste eksisterte. Babyer er små monstre forkledd som små uskyldige engler. Vil du ha barn kan du kysse nattesøvnen din farvel, ønske velkommen til overvekt og pakke vekk alle merkeklærne og ting du har av verdi. For fra den dagen du gir liv til en liten baby, må du gi slipp på ditt gamle liv.

Fra den dagen av lever du først og fremst for å oppdra og beskytte barnet ditt. Og akkurat det, er ingen enkel jobb! Om du er en av dem som ser på Instagram kontoer og tenker at småbarns livet ser så idyllisk ut, ikke tro på bildene. Virkeligheten er tøff. Det vil bli utallige søvnløse netter og mange dager med tårer, men også utrolig mange dager med latter og glede.

Midt i all frustrasjonen over det lille monsteret du har vært med på å lage, vil du føle en ubeskrivelig kjærlighet. En kjærlighet så sterk at absolutt alt dette lille monsteret måtte finne på, øyeblikkelig blir tilgitt. Det at hun saboterer leiligheten, gulper på dine favoritt antrekk eller river av deg store deler av håret ditt vil bli glemt det øyeblikket den lille smiler til deg. For det finnes ingenting vakrere enn sitt egent barn, monster eller ikke monster.

#baby #babyer #kids #familie #barn #samfunn #mamma #mammablogg #alenemor

Stor baby, lite barn

I dag er verdens beste lille troll blitt 9 måneder! Det er helt utrolig hvor fort de små utvikler seg, etter at de kommer over 6 måneders perioden. Hun mister mer og mer de tydelige baby pregene og blir mer og mer et lite barn. Jeg prøver å finne et ord som beskriver den fasen hun er i nå, men klarer rett og slett ikke å finne frem til det. Noe som er ganske uvanlig for meg. Det nærmeste ordet jeg kommer til er toddler på engelsk, som da er fasen mellom baby og barn. Den fasen blir oftes satt til 1-3 år, men jeg føler hun er blitt så stor at hun allerede er der.

Nå kryper hun på sin egen merkelige måte, og kommer seg frem dit hun vil. Hun klarer å stå så lenge hun har noe å lene seg til, og hun vinker med armene hver gang noen sier hei eller hade til henne. Hvis hun føler at hun har fått litt lite oppmerksomhet de siste minuttene så hyler hun og synger på en og samme tid, for å forsikre oss om at hun fremdeles er her. Nå kommer personligheten sterkere frem, og jeg kjenner jeg er litt nervøs for hvem hun kommer til å bli. Foreløpig er hun verdens godeste koseklump, men hun er så sta og egenrådig at det av og til er litt skremmende.

Til tider kan hun være en skikkelig trollunge. Skal vi få på henne pysjamasen om kvelden, så må vi være to for å få det til. Hun spreller med både armer og ben hver gang vi løfter henne opp, og er i konstant bevegelse. Jeg skjønner virkelig ikke hvor hun får energien sin fra. Hun er den rake motsetningen fra meg, når jeg var liten. Om nettene vekker hun meg fremdeles 2-3 ganger for å få melk, selv om hun spiser godt av både melk, grøt og middag på dagtid.

Den lille jenten min blir mer rampete for hver uke som går, men hun er også helt ufattelig herlig. Hun har skikkelig glimt i øyet, og jeg synes synd på dem som får ansvaret over henne i barnehagen!

#mammablogg #baby #familie #barn #toddler

Vi har fått barnehage plass!

Etter mye frem og tilbake forandret jeg søknaden om barnehageplass til januar, i stedet for august. Egentlig vil jeg ikke ha henne i barnehage før hun er blitt en god del større, men jeg kjenner på meg at både hun og jeg trenger det. Nå viser det seg at hun allerede har fått plass i desember! Men siden hun bare er 10 måneder da har jeg ikke tenkt å la henne begynne skikkelig helt enda. I stedet kan vi dra sammen på besøk et par ganger, slik at hun kan leke og bli kjent med de andre i barnehagen.

Hvis alt går bra kan hun heller begynne litt mer i Februar når hun har blitt et år. Slik at jeg kan sitte meg ned og jobbe litt uforstyrret på dagtid. Datteren min er en ekstremt sosial person, som må ut og finne på noe hver dag. Hvis ikke blir hun helt forferdelig å ha med å gjøre. Det er faktisk ikke mulig å være hjemme en hel dag. Hun må enten ut på trilletur og få se på hunden leke og på naturen rundt seg, eller være med å besøke noen.

Selv om jeg har bekkenløsning så er det blitt enklere å dra ut og finne på noe med henne enn å være hjemme. For når vi er hjemme alene, blir hun så ekstremt klengete. Da snakker vi ikke om å bare sitte på fanget og kose. Skal jeg på do må hun bæres med inn på toalettet og helst sitte på fanget. Skal jeg vaske opp etter frokost, lunsj eller middag så må hun sitte rett ved siden av meg og helst kaste det jeg prøver å rydde på gulvet. Skal jeg gå fra rommet for å hente noe så hyler hun om hun ikke ser meg et lite øyeblikk. Helst vil hun at jeg skal bære henne hele dagen. Og akkurat det går ikke når man har bekkenløsning.

Derfor vil jeg prøve å få henne til å like barnehagen, slik at hun kan være der et par timer midt på dagen og få ut litt energi. Egentlig synes jeg det er fryktelig skummelt å etterlate henne hos folk hun ikke kjenner. Hun er jo blitt vant til familie vikaren vi har som passer hun når jeg er hos behandling. Men det å ha henne i barnehage med mange andre barn og voksne er noe helt annet. Spesielt når hun ikke klarer å snakke skikkelig eller gå.

Siden jeg er hjemmeværende har jeg i hvert fall muligheten til å la henne bli skikkelig trygg på barnehagen og de som jobber der, før jeg lar henne være der alene. Jeg har jo lest om mange som har barna sine i barnehagen før de fyller året, hvor det har gått helt fint. Så vi får bare prøve det ut og ta en uke om gangen.

#mammablogg #baby #familie #barn #barnehage #alenemor #kronisksyk

Når den første snøen kommer

Når den første snøen kommer er det mange som reagerer forskjellig. Noen jubler av glede mens andre feller en liten tåre. Veiene blir glattere og panikken kommer til dem som fremdeles ikke har byttet til vinterdekk. Barna gleder seg over de uendelige mulighetene til å gå ut med akebrett og stå på ski. De eldre gruer seg til å gå ut av leiligheten, mens skolebarna har snøballkrig.

Jeg blir alltid overlykkelig når snøen kommer, det er noe magisk med snø. Både babyen og hunden så rart på meg da jeg ikke klarte å holde tilbake et lite gledeshyl lørdags morgen. Så var jo det litt forgjeves, siden det lille hvite teppet som rakk å legge seg på gresset forsvant like fort som det kom. Jeg føler egentlig at det er det samme hvert år. Den første snøen forsvinner den dagen den kommer, så blir det natt og den nye snøen legger seg. Er vi heldig varer den opp imot en uke før alt blir til slaps og søle. Også går det et par uker før snøen kommer tilbake igjen. Jeg elsker snøen, men jeg kan ikke fordra den perioden når snøen smelter og når det både er vått og glatt på bakken. Spesielt nå med tanke på bekkenløsningen så er det litt skummelt. Da hadde det vært bedre om snøen kunne lagt fint frem til julen.

Det virker ikke som om den lille har gjort seg opp en mening om snøen enda, men det blir kjekkere når hun kan få krype rundt i den litt senere. Jeg er på jakt etter overtrekks sko, som hun kan ha på seg for å krype i snøen uten å bli våt.

Jeg er født i desember og derfor et vinterbarn, så når det nærmer seg den tid blir jeg alltid ekstra giret. Jeg elsker snøen. Elsker vinteren. Elsker julen.

Er du glad i snø?

#baby #mammablogg #snø #vinter #familie #hund #mamma

Stillhet, frost og kalde hender

Nå er vinteren kommet. Det er frost på bakken, det er kaldt i luften og det er mørkt ute klokken 17.00. Det var utrolig kaldt når vi var ute på trilletur i dag, men også ganske deilig. Vi våkner jo skikkelig av den skarpe og friske luften. Egentlig så er vinteren en veldig deilig årstid så lenge man kler seg skikkelig.

Siden jeg er alene med baby og hund, så blir det en god del trilleturer på oss. Har man hund så må man ut i alt slags vær. Jeg har alltid vært et friluftsmenneske og elsker å tilbringe tid utendørs. Det finnes gode sider med alt slags vær, til og med når det regner. Har du det kjipt når du er ute så er det enten noe feil med innstillingen din eller så har du for lite klær på deg. Så enkelt er det.

Her kommer noen koselige bilder fra parken i dag, hvor de siste restene etter høsten holder på å forsvinne. Jeg synes det er noe magisk med frosten og kulden, selv om det er trist å se de fine høstfargene forsvinne. Frost er et tegn på at snøen ikke er langt vekke, så snart blir det kanskje litt snøbilder også.

Håper alle har hatt en fin onsdag<3

#mammablogg #baby #familie #natur #hund #høst #vinter #norge #mammalivet

Måneden som gikk #oktober

Jeg skal begynne med en generell oppdatering for hver måned som går, siden det er så utrolig mye som skjer i livet med et lite barn. Så her vil jeg ramse opp månedens beste og verste øyeblikk for dem som er interesserte i å følge med!

Oktober.

Månedens beste øyeblikk:
Oktober har vært en utrolig bra måned, med mange gode øyeblikk. Været har vært overraskende bra, og det har egentlig ryggen min også vært. Så da har vi hatt muligheten til å tilbringe mer tid utendørs, noe som har vært fantastisk deilig. Hvis jeg må velge bare et øyeblikk , så må det ha vært øyeblikket Freya begynte å snakke. Det er en utrolig følelse å se et lite barn utvikle kunnskapene sine, spesielt når det lille barnet er sitt egent!

Månedens ord:
Det er definitivt MAMMA, med store bokstaver og utropstegn! Det finnes virkelig ikke et vakrere ord enn nettopp dette.

Månedens opptur:
Jeg fikk endelig svar på alle undersøkelsene og testene jeg har gjort angående ryggen og bekkenet. Etter å ha gått i mange måneder med intens smerte, så er det utrolig deilig å få vite hva som er galt. I tillegg til å slite med kronisk bekkenløsning har jeg en revmatologisk betennelse i bekkenet, altså må jeg begynne på medisiner mot det. Det viser seg også at jeg har fått fibromyalgi etter fødselen. Dette er jo ikke akkurat to gode nyheter, men når man vet hva som er galt er det lettere å behandle det! Så jeg forholder meg ganske positiv.

Månedens nedtur:
Bekkenet har begynt å bli ustabilt igjen, etter 1,5 mnd på plass. Det er veldig kjedelig å gå tilbake til gangvansker etter å ha vært bedre over en lengre periode. Jeg har nok ikke vært like flink til å trene de siste to ukene på grunn av ekstremt lite søvn og mye hodepine, så der må jeg skjerpe meg litt. Ingen liker å trene når de føler seg uvel, men så er det ekstremt viktig å prøve å gjennomføre det likevel. Spesielt hvis man får negative konsekvenser ved å ikke trene.

Månedens bilde:



Forventninger til neste måned:
November er den måneden jeg alltid ser minst frem til. Det er en måned som alltid har gått ekstremt sakte. Siden jeg er en ekstrem juleelsker, så går dagene før desember utrolig sakte. Igjennom hele november blir vi lokket med julemotiver, butikkene begynner å spille julemusikk, for ikke å snakke om alle julekakene og julegodteriet som sitter på hyllene og roper ut til oss. Likevel er det litt for tidlig å slippe vårt indre julemonster ut. På den andre siden har jeg planer om å bli ferdig med alle julegavene før desember begynner, slik at vi kan bruke all tid og energi på koselige aktiviteter når julemåneden er her.

Hvordan har din måned vært?

#mammablogg #baby #familie #oktober #månedensomgikk #mamma #hverdag

 

 

Happy Halloween fra oss

Så var den siste dagen i oktober kommet, dagen som de aller fleste kjenner til som Halloween. Jeg er en fan av alt som kan feires og som gjør hverdagen litt mer interessant. Derfor synes jeg at Halloween kan være både gøy og koselig, men det er jo selvfølgelig opp til hvordan hver og enkelt feirer den.

Halloween er en høytid som har blitt dratt litt for langt, de siste tiårene. Nå var det jo ikke slik at Halloween startet en gang for lenge siden av en gjeng med små unger som kom på slagordet "Knask eller Knep". Det er den nyere og amerikanske tvisten på feiringen som vi nordmenn har begynt å herme etter. Halloween var originalt en feiring for å markere overgangen mellom sommer og vinter. Det var faktisk en keltisk tradisjon, som ble tatt med til Amerika av irske og engelske innvandrere. Derfra har det eskalert så til de grader.

Folk feirer denne høytiden ganske forskjellig, og jeg er både for og imot feiring av Halloween generelt. Jeg er for utkledning og kostyme fest for dem som er gammel nok til å gå ut, og jeg er veldig for gravering av gresskar. Det er jo bare kjempe kjekt. Og jeg elsker Halloween filmer (ironisk nok er de fleste typisk amerikanske).

Det jeg ikke er særlig glad i er selve "Knask eller Knep" delen. Spesielt ikke nå etter at jeg har fått en baby. Nå ligger den lille og sover godt i sengen, men det har allerede blitt ringt på døren her hjemme hos oss to ganger. Om det bare hadde vært dørklokken som gikk av hadde nok frøkna klart å sove videre. Så har det seg sånn at vi har en hund her hjemme som absolutt mister all fornuft og disiplin når dørklokken går av. Det betyr at hun begynner å ule som om det skulle vært fullmåne, og bjeffer i ett sett til hun får hilse på vedkommende bak døren. Altså det er lite ideelt med en sovende baby i hus. Så nå har jeg koblet ifra ringeklokken slik at det ikke vil skje flere ganger i kveld! Blir ikke noe godteri å få her nei.

Throwback til de siste to Halloween feiringene mine, i 2014 og 2013. Jeg klarer faktisk ikke å huske hva jeg gjorde i fjor, så jeg tar det som et tegn på at det ikke skjedde noe spesielt den dagen! Jeg var jo gravid i andre trimester med bekkenløsning, så mest sannsynlig lå jeg på sofaen hjemme og spiste sjokolade!

Siden jeg elsker å hekle, så har jeg laget et Halloween kostyme til den vesle jenten min. Det er jo tross alt hennes første Halloween selv om vi ikke gjorde så veldig mye ut av det i år. For hva skal man finne på med en liten baby? Bortsett fra å kle dem ut i søte kostymer da, selvfølgelig!

Hva er dine tanker om Halloween?

#Halloween #baby #mammablogg #mamma #kostyme #familie #barn

Hun sa mamma!

Finnes det et vakrere ord enn mamma? Akkurat nå så er jeg ikke så sikker på om det gjør det. Et lite ord med stor betydning. Min lille prinsesse sa nemlig mamma for aller første gang for to dager siden. Hun har over en lengre periode sagt "mam" når hun er trøtt eller vil ha viljen sin. Nå først klarte hun å fullføre det magiske ordet. Mamma.

Det er helt utrolig hvor lite som skal til for å røre en forelder, men dette er altså veldig stort. Freya er nå litt over 8 måneder og kan si "ja", "mamma" og "tata". Det er ikke veldig ofte hun snakker, men når hun gjør det så er det den vakreste stemmen jeg kan høre. Tenk at det er jeg som har laget det lille vesenet som ser opp på meg med store øyne. At jeg har bært henne inne i meg i 9 måneder, for så å gi liv til henne. Og nå vokser hun og lærer raskere enn hva jeg er klar for.

Å få barn er definitivt det mest givende vi kan gjøre med livet. Det finnes ikke ord for den kjærligheten vi har for våre barn. Det er rett og slett noe som må oppleves. Å høre datteren min kalle meg mamma er hittil den største bragden jeg har fått til. Nå vet jeg at hun vet hvem jeg er, og det er tydelig at hun skjønner mye av hva jeg sier til henne. Selvfølgelig har det nok hjulpet at jeg har gått rundt og sagt mamma minst hundre ganger om dagen den siste uken.

Babyen min kan snakke, og det er helt fantastisk!

#mammablogg #baby #mamma #familie #barn

Vi koser oss med en dag ute

I dag har vi vært på trilletur og matet ender, noe den lille jenten min var veldig begeistret over! Det er så deilig å ha overskudd til å være ute og nyte det deilige høstværet vi har. De siste to månedene har bekkenet mitt endelig begynt å stabilisere seg, og jeg føler meg sakte men sikkert mer som meg selv igjen. Det er en herlig følelse å klare å ta med meg datteren min med ut og finne på ting med henne. Det er jo veldig tydelig at hun er en sosial jente som elsker når det er noe som skjer rundt henne.

Vi er så heldige at det er et ganske stort vann like i nærheten av der vi bor, med gå sti og benker hele veien rundt. Det er perfekt for trilleturer, spesielt for meg som fremdeles må ta mange sitte pauser på grunn av ryggen. Så i dag kjøpte vi FirstPrice pølsebrød (kun 4 kr!), som vi delte opp i biter og ga til endene ved vannet. Disse endene er veldig vant til mennesker og kom helt opp til vognen til den lille slik at hun fikk sett dem på nært hold. Hun var helt fascinert og ville nok helst komme seg ned på bakken til dem.

Jeg er ekstremt glad i å mate ender på høst tid og om vinteren, og har hatt det som tradisjon i ganske mange år. Det er noe jeg vil ta med meg videre til jenten min og en kjekk hobby vi kan ha sammen. Siden disse endene ikke flyr sørover og får mesteparten av maten sin om vinteren av oss brødkastere, så er det bra at det er så mange som kommer og mater dem.

Denne måneden har vært helt fantastisk og jeg er så glad for at vi har fått så mange fine dager ute. Det gjør godt for både mamma og baby, for ikke å snakke om hunden!

#mammablogg #mamma #familie #utpåtur #baby #hund

Se - hun snakker!

I går begynte prinsessen min plutselig å lage noen nye lyder som vi ikke har hørt tidligere. Det var ikke akkurat noen konkrete ord, men fra å bare lage dype og bråkete gurgle lyder til å totalt forandre rytmen på språket sitt, går hun i hvert fall et steg i riktig retning. Om jeg prøver å tyde hva hun sier så har hun nå tre "ord" og melodier hun tar i bruk. Den første høres ut som dadadada, den tredje høres ut som tatata og den siste lyden hun lager høres ut som jajaja. Disse tre ordene/lydene gjentar hun om og om igjen som om hun nettopp har funnet meningen med livet.

Det er skikkelig herlig å høre på henne prate, og jeg kan ikke få nok av de søte lydene hun lager. Så er det jo slik at hver gang barna våre gjør noe de aldri har gjort før, eller lærer seg noe nytt, så føles det som å vinne i jackpot for oss foreldre. Det er helt utrolig hvor mye disse små skal lære seg, og hvor fort de klarer det. Hver dag med en baby er full av forventninger, og jeg venter i spenning på den vakre dagen den lille jenten min vil kalle meg mamma. Nå er det tydelig at hun prøver å kommunisere med oss og tar etter hva vi gjør og sier, så jeg krysser fingrene for at den dagen ikke er langt vekke.

Så nå sier jeg mamma minst hundre ganger om dagen i håp om at det skal smitte over. Min mor gjør det samme med mormor, så får vi se hvem som vinner. Min far føler allerede at han har vunnet konkurransen om Freyas første ord, siden kallenavnet til morfar på spansk er "Tata". Jeg er ikke 100% enig i det siden hun ikke har sagt ordet i seg selv enda, men heller som en oppramsing av mange lyder. Skal jeg være helt ærlig så vil jeg ikke innrømme at hun kan ha et annet "første ord" enn mamma. Vi får vi se hva som skjer i de følgende dagene!

#mammablogg #baby #babylivet #hverdag #mamma #familie #barn

Hjelp vi holder på å få tenner!

Nå er datteren min nesten 8 måneder og har tann nummer tre og fire på vei ut. Når de to første kom var hun kjempe grinete og fikk til og med litt feber slik at hun måtte få sin første Paracet. Slik som ting ser ut nå så virker det som om det blir verre for henne med hver tann hun får. Jeg kan tåle de våkne nettene med lite søvn og jeg har ikke noe imot å kose litt ekstra når hun blir sutrete. Det jeg ikke takler er å høre på datteren min grine, rettere sagt hulke seg i søvn på grunn av at hun har vondt. Det må jo gå imot alle mødres morsinstinkter?

Derfor skriver jeg dette innlegget i dag i håp om å få noen gode råd og tilbakemeldinger som kan hjelpe datteren min med å få en litt bedre opplevelse med de neste tennene. Hittil har jeg prøvd å gi henne kavringer hun kan bite på når det klør. Vi har skaffet henne en genial biteleke med vann i, som kan legges i frysen slik at den da er kjølig og god å bite på når vi tar den ut. Jeg har kjøpt inn en krem som skal lindre smertene i tannkjøttet (Multi-mam, Babydent), men hittil har den hatt motsatt effekt og gjør henne mer grinete. Og vi pusser alle de tre tennene hver kveld før vi skal legge oss med en mild fluor tannkrem. Hun får også låne tannkosten i løpet av dagen for å bite på den når hun blir ekstra sutrete, siden det virker som om det hjelper på en liten stund.

Hun begynte å ta smokk når hun var rundt 6 måneder og den første tannen var på vei ut, noe jeg er evig takknemlig for. Det har nok hjulpet en del, spesielt på kveldene og når hun våkner om natten. Nå har jeg tre smokker i sengen sånn i tilfelle hun kaster dem vekk og jeg ikke finner den i tide. Likevel, med alle tingene jeg har prøvd så er det fremdeles utrolig ubehagelig for henne med tannutbrudd. Jeg er så fortvilet for nå har jeg altså gått tom for ideer og vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe henne. På det verste så er det 2-3 netter for hver tann hvor hun da hulker hysterisk om kveldene. Jeg ligger med henne tett inntil meg, synger for henne i 1-2 timer og susser henne mykt i bakhodet. Et par netter har jeg måtte ligge med henne på brystet slik at hun får sovnet oppo meg, før jeg da kan legge henne ned ved siden av meg og la henne sove videre. Det hjelper litt, men slik går kveldene og både hun og jeg er utmattet før neste dag begynner. Det virker som om det er verst om kveldene, og mindre vondt på dagtid så lenge hun har noe å bite på.

Så, har du hatt en lignende situasjon med barnet ditt eller har du en liten som også får store smerter når tennene kommer? Hva hjelper på dine barn/ har hjulpet? Siden det er en del tenner til som skal komme i tiden fremover vil jeg gjerne ha en plan klar og noe jeg kan prøve ut for å forhindre den verste smerten. Paracet hjelper, men jeg vil ikke bruke det på henne hver kveld det gjør vondt, siden det kan bli ganske mange... Så alle tips taes imot med stor takknemlighet!

 

Hilsen en fortvilet mamma

#mammablogg #mamma #baby #barn #tenner #hjelp

Søvngruppe

Alle foreldre sliter en eller annen gang i løpet av barnas første år med å enten få inn sove rutiner eller legge tid, men først og fremst sliter vi med å få barna til å sove frivillig. Jenten min var et perfekt eksemplar på en drømme baby helt frem til hun ble 4 måneder. Rundt på den tiden så lærte hun seg å rulle rundt fra rygg til mage, og ble straks mer kravstor.

Hun hadde mange ganger før det sovet både 9 og 10 timer i strekk, altså hele natten igjennom. Men så ble hun mer rastløs og våknet flere ganger om natten for å få mat. Nå er det over 3 måneder siden jeg har sovet mer enn maks 4-5 timer i løpet av en natt (ikke sammenhengende søvn) og jeg kjenner at det ikke holder i lengden. Jeg er den eneste som klarer å legge Freya, siden hun alltid begynner å tulle seg når hun blir lagt i sengen. Så i dag var vi på en søvngruppe for mødre som sliter, hvor jeg møtte andre i samme situasjon og fikk en del veiledning om hva jeg kunne prøve ut.

De andre mødrene på gruppen slet så og si med det samme som meg, bare med litt forskjellige utgangspunkt. En hadde baby i krybbe men måtte løfte ham opp og vugge han hver halvtime. En annen måtte la babyen amme hele natten for å få sove. Det vi hadde til felles var at det ble enormt lite søvn på familien. Siden alle babyene nesten var jevnaldrende, altså rundt 8 måneder mente helsesøsteren som ledet søvngruppen at vi burde få maten ut fra soverommet. Siden babyene begynner å bli såpass store så trenger de ikke lengre "nattmat". Jeg mater alltid den lille i sengen når jeg legger henne, for da spiser hun mer og er som oftest mer rolig. I dag prøvde jeg å gi henne kvelds i stuen i stedet før vi pusset tennene og gikk til sengen, men da spiste hun altså 2/3 mindre mat. Så det endte til slutt opp med at hun fikk en flaske i sengen likevel, en time senere siden hun fremdeles ikke hadde sovnet og bare klaget. Rett etter at hun fikk flasken sovnet hun.

Så vi får heller prøve igjen i morgen med å kutte ned på nattmaten. Det hadde jo vært fryktelig deilig om hun kunne lagt i ro helle natten og ikke våkner for å få mat. Så jeg kommer nok til å jobbe med det fremover en stund.

#mammablogg #baby #sove #søvn #mammaproblemer #familie

Vi har endelig byttet til sportsvogn

I går fikk vi besøk av min far som hjalp meg med å bytte vugge delen av barnevognen ut med sportsvogn delen. Altså har den lille prinsessen min endelig fått seg en stor jente vogn!

Jeg har ventet litt lengre enn hva som er vanlig med å bytte til sportsvogn, men det er på grunn av at babyen min fremdeles ikke klarer å sitte uten støtte. Jeg har vært utrolig glad i barnevognen vår, og elsker så absolutt å kjøre rundt med den. En annen grunn til at jeg ventet litt lengre enn hva som er normalt med å bytte til sportsvogn, er at det ikke er lett å få jenten min til å sove! Hun sovner i vognen etter at hun blir vugget frem og tilbake og gått rundt med en god stund, men jeg har altså vært redd for at hun da ikke vil sove i det nye setet. Jeg har nemlig enda en vogn som jeg har brukt oppe i leiligheten til å kjøre henne frem og tilbake i når bekkenet har vært på det værste, og i den så nekter hun å sove. Det er da altså en sportsvogn.

Slik så barnevognen ut før vi byttet til sportsdelen og etter.

Jeg elsker vognene til Emmaljunga, og anbefaler dem til alle som er i stuss over hva de skal kjøpe under graviditeten. Vognene er spesial laget til å takle skandinavisk vær, og de har alle forskjellige modeller og alt man måtte trenge til barnevogn. Jeg brukte flere måneder av svangerskapet mitt på å finne en rosa Emmaljunga, siden de ikke blir produsert lengre i Norge. Jeg vurderte å bestille en fra Sverige da jeg plutselig kom over denne nydelige vognen i butikken til Barnevognservice. Den ble produsert i 2014 og er derfor en utgått modell, men jeg kjøpte den helt ny og er kjempe fornøyd!

#mammablogg #mamma #emmaljunga #baby #barnevogn

Min første #momschallenge

Siden gruppebloggen Momscollective ble startet for en liten stund tilbake har jeg fulgt bloggene og lest innleggene med jevne mellomrom. Det er en veldig koselig gruppeblogg som blir skrevet av et par forskjellige jenter som da skriver om deres liv som mamma. Siden jeg er en mammablogger selv og har hatt baby på hjernen siden den dagen jeg fant ut at jeg var gravid, så synes jeg det er ekstra kjekt å lese om andres opplevelser, følelser og erfaringer som mamma. Så da jeg så ukens challenge, bestemte jeg meg for å hive meg på Momschallenge #6 - Throwback.

Nå er det egentlig ikke så veldig lenge siden jeg ble en mamma, selv om det gjerne føles som om jeg har vokst og eldet utrolig mye siden det første møtet med den lille engelen min. For å være helt nøyaktig så blir prinsessen min 8 måneder om 9 dager. Det første halvåret har vært utrolig vanskelig for meg, samtidig som det har vært de beste månedene i mitt liv. Jeg var veldig uheldig under svangerskapet og fikk kraftig bekkenløsning i tillegg til mange andre plager slik som blant annet svangerskapsforgiftning. Dette gjorde at den ellers så spennende og nervepirrende opplevelsen som førstegangs gravid ikke ble slik jeg hadde håpet. Da den lille prinsessen min endelig ble født forventet jeg at kroppen skulle gå tilbake til det normale, men så fikk jeg kronisk bekkenløsning i stedet. Jeg har felt flere tårer disse månedene enn hva jeg har gjort tilsammen i mine første tyve år, men jeg har også ledd flere ganger enn jeg klarer å holde styr på. Selv med alle smertene som kom fra graviditeten og bekkenløsningen, så ville jeg aldri forandret på noe eller ønsket meg noe annerledes. For jeg fikk nemlig verdens vakreste og snilleste baby som resultatet av alt strevet.



Jeg blir helt overveldet når jeg tenker på den lille jenten min som allerede har forandret seg så utrolig mye på de månedene jeg har kjent henne. Når jeg ser tilbake til de aller første baby bildene jeg tok av henne, er det akkurat som om jeg går flere år tilbake i tid. For den lille babyen jeg fikk i armene mine som så vidt veide 3000 gram og som bare ville fortsette å sove, ser nesten ikke ut som den lille jenten min som nå er blitt over 8 kg, krabber rundt på gulvet og ler seg igjennom dagene. Det er ingen som virkelig begriper meningen bak ordtaket "tiden flyr", selv om vi alle hører det når vi venter barn. For det å være en foreldre kan ikke sammenlignes med noe, men er noe som må oppleves for å forstås. Hver dag med et lite barn er annerledes fra den forrige. Av og til føles det som om hun forandrer seg om jeg bare blunker et sekund for lenge. Jeg er livredd for fremtiden og for at det skal skje noe med den lille babyen min, samtidig som jeg vet at babyer vokser og blir til barn, barn blir til tenåringer og tenåringer blir til slutt voksne. Så er det opp til oss som foreldre å ta vare på alle de gode minnene fra de forskjellige stadiene, og gjøre vårt beste til å lære dem å bli ansvarlige og skikkelige mennesker.




Tiden flyr og barna vokser. Akkurat nå er jeg så evig takknemlig for at jeg faktisk lever i de sosiale mediers gullalder, og for at jeg har både en smarttelefon, kamera, film kamera og en PC hvor jeg kan dokumenter og lagre hvert eneste øyeblikk i livet til datteren min på. Slik at når jeg en dag blir gammel og grå , så kan jeg se tilbake på hver eneste dag i livet til den lille jenten min! 

#mammablogg #baby #momscollective #momschallenge #familie #alenemor #mamma
 

I'm back

Nå er det en stund siden jeg har blogget aktivt, men jeg kommer litt etter litt til å komme ut med flere innlegg. Det er utrolig hvor mye som kan skje om man ikke er aktiv på sosiale medier i løpet av bare en dag, og enda mer om det går et par uker i mellom gangene man åpner pcn. Jeg er mildt sagt sjokkert over teamaet som har gått rundt på de sosiale medier i det siste, og ja da snakker jeg om Mannegruppen Ottar. Jeg kommer ikke til å skrive noe innlegg om saken, siden det er så mange som har skrevet det allerede, men jeg finner den saken helt motbydelig. Det er skremmende at det er menn i landet vårt med en slik syk humor som i tillegg får lov til å ha barn. Ja akkurat nå er jeg glad for at jeg er en alenemor.

Det har vært deilig med en pause fra bloggingen til å fikse diverse ting i livet vårt og for å finne en balanse vi kan klare å leve med, men jeg har virkelig savnet å ha mitt egent private sted hvor jeg kan skrive om saker og ting som er viktige for meg. Jeg er en typisk person som har flere tanker i hodet enn hva jeg klarer å bearbeide i løpet av en dag. Dermed hjelper det utrolig å kunne sitte meg ned om kveldene og skrive ned hva jeg føler og tenker. Slik får jeg jobbet meg ferdig med en tanke og får den ut av veien, før jeg går videre til den neste. Tidligere har jeg alltid vært den som begynner på et prosjekt, men aldri klarer å fullføre det 100% på grunn av at jeg får minst 10 nye ideer som jeg begynner på samtidig. Det er ikke særlig praktisk i lengden, så det er definitivt noe jeg har tenkt til å jobbe en del med fremover.

Nå har jeg fått fikset både hjemmehjelp som kommer å vasker og støvsuger hos oss en gang i uken, og familie vikar hjemme til den lille når jeg skal til behandlingene mine. Vi har også fått kontakt med en del hyggelige mennesker fra frivillighetssentralen som kommer og tar hunden på litt lengre turer en gang i blant. Min mor kommer seg raskt etter den akutte operasjonen hun hadde for snart 4 uker siden og jeg blir sakte men sikkert bedre igjen etter å ha hatt bekkenløsning i et år. Så egentlig er alt ganske bra akkurat nå! Solen skinner i Bergen og livet er herlig.

Etter at jeg fikk lov til å begynne å trene opp igjen ryggen min for litt over en måned siden, så har jeg endelig vist fremgang og begynt å føle at jeg mestrer mer i hverdagen. Og DET er en fantastisk følelse det. Jeg er langt ifra bra igjen, men nå klarer jeg å komme meg ut av leiligheten og på tur med hunden uten å bli sengeliggende resten av dagen, så jeg har et lite håp om å bli mer sosial i den nærme fremtiden også. Jeg lover også å komme med en del flere innlegg, nå som jeg har tid til å sitte meg ned og kose meg med å skrive litt!

#mammablogg #baby #oppdatering #familie #hverdag #bekkenløsning #sykmamma

Vår navnedag feiring

Forrige søndag feiret vi navnedagen til den lille prinsessen min. Det er noe som har vært planlagt lenge og flyttet frem og tilbake flere ganger, men når vi til slutt fikk datoen til å passe og det perfekte lokalet så var det utrolig kjekt! Det var veldig slitsomt å holde på med forberedelser, planlegging, mat og pynting, men når dagen var der og alt gikk slik som det skulle ja da var det definitivt verdt det!



Det har vært en del forvirring og missforståelser blant venner og familie angående navnet til den lille prinsessen, så det var nok flere som hadde godt av en liten gjennomgang om hvorfor jeg valgte å ha det akkurat slik. For selv om navnet hennes skrives Freya, uttaler jeg det Frøya. Jeg følte at jeg måtte velge et litt internasjonalt navn til henne siden hun tross alt er halvt portugisisk (faren sin side), slik at familien der også vil klare å uttale navnet hennes. Selv om jeg har minimalt kontakt med barnefaren så snakker jeg ukentlig med familien i Portugal. Jeg håper at de kan være en større del av livet til jenten min en gang i fremtiden og håper vi kan dra dit på besøk en gang i løpet av neste år.





Vi leide et lokale like i nærheten av hvor vi bor, og stod for all matlagingen selv. Det hadde nok blitt enklere med catering, men så er det noe spesielt å stå for mat og servering selv da. Heldigvis fikk jeg utrolig mye hjelp av både venner og familie. Selv bakte jeg pizza boller til hovedrett, en oreo kake og iskake, mens min tante lagde flere forskjellige paier. Jeg har også flere gode venninner som hjalp til med å bake kake. Så da ble det vellykket! 

Det kom faktisk flere gjester enn hva jeg først hadde regnet med, men vi hadde heldigvis leid et stort lokale slik at det var fint mulig å hente inn flere bord og stoler. Ofte er jo det slik at folk sier de kan eller ikke kan komme bare et par dager før en fest eller feiring skal skje. Både barnefaren og søsteren hans kom på besøk i helgen for å stille opp til anledningen, noe som gikk bedre enn forventet. Freya var veldig fornøyd med all oppmerksomheten hun fikk, og oppførte seg bedre enn hva jeg hadde forestilt.



Den lille prinsessen min hadde en strålende dag og fikk så mange fine gaver fra herlige mennesker, at det på en måte føltes som hennes første bursdags feiring. Når det blir tid for bursdagsfeiring blir det nok langt ifra like mange personer, men vi må jo ha en skikkelig feiring med kake og gaver da også. Jeg elsker å feire til alle slags anledninger, halvtårsdag, bursdag, navnedag og alt som gir grunn til å feire. Til navnedagen lagde jeg en festkjole og et hårbånd, samtidig som jeg kjøpte en ukulele til den lille og et baby leke piano med dyrelyder. Jeg kommer til å legge ut et innlegg senere med flere bilder av kjolen som jeg har heklet og den nydelige prinsessen min.





Alt i alt ble det en veldig vellykket dag og jeg er strålende fornøyd over at så mange herlige mennesker kunne komme!

#babyblogg #mammablogg #baby #familie #navnedag #feiring #mamma

Jeg er bare et menneske

Den siste uken har vært så slitsom at jeg har kjent på bloggingen som et ork, i stedet for en glede. Jeg elsker å skrive og det er en av mine favoritt hobbyer om jeg får velge hva jeg vil gjøre på fritiden. Nå har det seg sånn at jeg ikke har hatt den luksusen i det siste med alt som har skjedd med min mor og de to jentene mine jeg må ta meg av. Når kvelden kommer og jeg vanligvis har tid til å sitte meg ned og skrive, er jeg så trøtt og sliten at jeg bare vil sove sammen med babyen min.

Derfor har jeg bestemt meg for å ta en liten pause fra bloggingen, til jeg føler at jeg har fått litt mer kontroll i hverdagen vår. Om det blir et par uker eller lengre det vet jeg ikke, men jeg har ikke tenkt å gi opp bloggingen helt siden det tross alt er noe jeg er blitt ekstremt glad i ! Det er jo viktig å ta seg tid til å holde på med aktiviteter som gir oss lykke og mening i hverdagen, men først og fremst må de fysiologiske behovene dekkes. Så om jeg blir vekke et par uker eller lengre er jeg ikke helt sikker på, men jeg kommer nok til å bli aktiv igjen om en stund!

Så vi får blogges senere!

#mammablogg #hverdag #mamma #bekkenløsning #sykdom

Puss puss så får du en suss

Den vakre prinsessen min har nå to tenner som er godt på vei opp. Hun er begynt å bli ganske grinete, på grunn av at det klør i tannkjøttet der de er på vei ut. Hun prøver å bite på alt og alle rundt seg, så nå har hun fått både biteleke og tannkost. Siden hun bare har en og en halv tann så er det ikke mye å pusse, men på den måten kan hun bli vant til tannkosten slik at det blir lettere å pusse tennene hennes når alle er kommet opp.

Det var vist veldig kjekt å få bite og leke med tannkosten. Jeg kjøpte den på apoteket og i tillegg til tannkosten så har den en biteleke som den lille kan gnage på. Hun brukte litt tid til å finne ut hvilken siden som skulle være opp, men når jeg prøvde å pusse tennene hennes så åpnet hun munnen frivillig og gliste. Så jeg har et lite håp om at dette kommer til å gå fint!

Noe av det kjekkeste med babyer, er at de setter så stor pris på alt vi gir til dem. Om det så er en tannkost, en sokk eller en leke, så lyser ansiktet opp som om det skulle vært julaften hver gang jenten min får noe å holde på. Det spiller egentlig ingen rolle hva det er, så lenge det er jeg som gir det til henne og hun får lov til å ta det i munnen. Det kommer nok ikke til å vare evig, så jeg får nyte det så lenge det varer! Alt for tidlig begynner de å be om dyre leker, iPhone og til slutt merkeklær og vesker.

Jeg skal gjøre mitt beste for å sørge for at den lille blir en fornuftig jente, men det er en vanskelig jobb i det samfunnet vi nå lever i. Så nå nyter jeg små øyeblikk slik som dette. Hvor en tannkost er det gøyeste og kjekkeste i hele verden!

#mammablogg #baby #mamma #familie #alenemor #livetsommamma

Slutt å oppfør deg som en baby

Etter at jeg ble gravid og fikk babyen min, så forstår jeg bedre uttrykket ;"Du oppfører deg som en baby". For babyer kan oppføre seg skikkelig teit og være veldig uskikkelige av og til! Jeg elsker gullungen min, men hun blir mer og mer rampete for hver dag som går.


(Dette er smilet til en jente med rampestreker på lur)

Jeg har hatt brillene mine inne på reparasjon fire ganger siden fødselen, og må nå inn med dem for femte gang. Hun tar enhver anledning hun får til å ta tak i alle som har briller og hiver brillene på gulvet. Hun skal ikke leke med de, hun skal bare se om hun klarer å ødelegge brillene... En annen ting er at hun har null tålmodighet. Uansett hvor mange ganger vi har gjort de samme tingene slik som når hun vet at nå skal hun få mat, så hyler hun om jeg legger henne ned og ikke har flasken i munnen hennes på akkurat det sekundet hun treffer sengen. Det er sykt frustrerende, og jeg har ved flere anledninger tatt meg selv i å kalle henne "Din baby" eller "Må du være så baby", i et irritert øyeblikk.

Så er hun jo faktisk bare en baby da som ikke har dannet seg en logisk tankegang enda. Jeg må minne meg selv på det flere ganger i situasjoner hvor jeg blir skikkelig oppgitt over den lille. Som for eksempel når jeg skal synge god natt sang til henne, og hun er skikkelig overtrøtt men ikke vil legge seg likevel. Da spytter hun smokken i ansiktet på meg slik at jeg får du lite blåmerke der dagen etterpå. Eller når jeg nettopp har byttet en bæsjebleie på henne og legger den på stellebordet ved siden av hun, og ser at i det jeg strekker meg etter en ny bleie så drar hun den skitne opp i ansiktet sitt slik ar hun får bæsj over hele fjeset. Ja da blir mamma litt oppgitt over babyen som ligger der og prøver å smake på sin egen bæsj.

Jeg har utrolig mange slike historier hvor jeg ender opp med å stirre på babyen min med en blanding av forundring, sjokk og irritasjon. Du vet den følelsen du får når du ikke vet om du burde grine eller le. Slik er det nok spesielt for oss førstegangs mødre. De som får både to og tre barn har nok opplevd det meste her i livet. Jeg er både nervøs og spent på hva slags tull og rampestreker denne jenten kommer til å finne på i fremtiden!

#mammablogg #baby #familie #barn #kids #mamma #alenemor

Vi våknet av et hyl

Rundt fem på morgningen i dag våknet vi av et hyl og gjentatte hulk som kom fra naborommet i leiligheten. Jeg fant frem noen leker til babyen som jeg la i sengen og buret henne inne med dynen min, før jeg gikk inn på badet hvor jeg fant min mor med intense smerter. Midt på natten hadde hun begynt å kjenne på sterke smerter i magen, som bare hadde blitt verre og verre.

Jeg ringte til ambulansen med en gang siden det var klart at disse smertene ikke kom til å gå over av seg selv. Kort tid etterpå kom det en ambulanse og hentet henne. Uten å vite helt hva jeg gjorde rasket jeg med meg de viktigste tingene jeg tenkte at hun kunne få bruk for, mens jeg prøvde å berolige babyen (og meg selv) om at alt gikk bra. Det er litt utrolig hvor effektiv man kan være, når hjernen tapper inn i en kontrollert panikk tilstand.

Siden jeg er funksjonshemmet og har et lite barn kunne vi ikke følge min mor i ambulansen selv om jeg gjerne ville være med. Det er forferdelig å sitte med en telefon i hånden og vente på et svar, spesielt når man ikke vet hva det er som foregår. Jeg føler hele denne dagen har gått til å vente. Jeg har vært nervøs og irritert, babyen har vært grinete og hunden har virket deprimert. Selv om babyen er for liten til å skjønne alvorlige ting, kan hun nok merke stemningen i rommet akkurat slik som hunden gjør. Og når ikke mormor er ved frokost bordet begynner hun alltid å lete etter henne.

Etter flere timer med venting ble det funnet ut at smertene hennes kom av at tarmen hadde vridd seg, slik at den stoppet opp blodtilførselen. Dette er ganske alvorlig om det ikke blir rettet opp i med en gang. Hun ble operert i dag og holder på å komme seg etter en lang og slitsom dag. Det er utrolig ekkelt når slike ting skjer, spesielt når det kommer helt uventet. I går virket hun frisk og fin, og det er ingen som kunne gjettet at hun ville bli så dårlig bare et par timer senere. Jeg vil ikke at hun skal være dårlig. Mamma har jo alltid vært klippen min, den ene personen jeg alltid har kunnet vende meg til om jeg er lei meg, har vondt eller er redd for noe. Så når det er hun som sliter vet jeg ikke hva jeg skal gjøre eller hvem jeg skal vende meg til. Hele verdens bildet mitt blir jo satt opp ned på hodet.

God bedring mamma <3

#mammablogg #mamma #familie #sykdom

Borte bra, men hjemme best

Da var vi hjemme igjen etter en helg i Oslo. Det er alltid ufattelig deilig å komme hjem til sin egen seng og egent hus, uansett hvor lenge man har vært vekke. Spesielt nå som vi reiser med en baby. Det er så utrolig mye utstyr som skal være med til den lille. Og så blir alt mye mer tungvint uten hjelpemidler slik som vippestol, stellematte/stellebenk, tripptrap stol med bøyle, bade balje osv...

Det var utrolig kjekt å være i Oslo igjen. Spesielt når solen skinte og det faktisk var mulig å sitte i hagen uten jakke eller genser. Oslo er en fin by med bedre vær enn hva vi har i Bergen, likevel foretrekker jeg å komme på besøk i stedet for å bo der. Jeg er veldig hjemme kjær, og blir bare mer og mer glad i hjembyen min. Nemlig Bergen. Hadde været vært litt finere så hadde det ikke vært behov for å gå utenfor byens grenser! Så det var spesielt deilig å komme hjem og se at det var sol og fint vær her også. Det er litt stress å reise vekk med en baby bare for en helg, så det gjør vi nok ikke igjen før jenten min er litt større.

Tanten min hadde tatt vare på triptrapstolen som ble brukt på fetteren og kusinen min, men baby bøylen og puten var blitt borte for lenge siden (det er jo 12-13 år siden stolen er blitt brukt), så der måtte vi improvisere. Jeg klarte å binde fast babyen med hjelp av et sterkt sjal, men vi kunne selvfølgelig ikke gå ifra henne i denne stolen siden det ikke var 100% sikkert.

Jeg er så utrolig glemsk, at jeg klarte faktisk å glemme skoene mine i Oslo. Å glemme å ta på seg sko burde være umulig tenker du kanskje, men så går jeg rundt i skikkelig behagelige tøfler til vanlig som skal dempe smerten i ryggen når jeg går. Så da gikk jeg bare rett ut i bilen med tøflene min og reiste i dem hjem! Hadde det ikke vært for min mor som nevnte det, hadde jeg nok ikke funnet ut av det før vi kom hjem igjen. Det er livet som mamma i et nøtteskall det. Har blitt helt fjern og glemsk etter graviditeten, glemmer alt fra mobil, nøkler, klær og baby utstyr over alt hvor jeg går. Har du opplevd det samme etter en fødsel?

#mammablogg #mammalivet #livetsommamma #baby #blogg #mamma

Er det trygt å fly med barn?

I går var min første gang på fly med den lille babyen. Selve flyturen gikk bedre enn forventet, men under hele flyturen satt jeg og holdt så godt rundt den lille jenten min som jeg klarte, med hjertet i halsen. Det er rart hvordan man forandrer seg etter en graviditet. Nå synes jeg det mildt sagt var ekkelt å fly, jeg klarte ikke å slutte å tenke på alt som kan gå galt når man flyr. Før jeg fikk barn hadde jeg ikke fly skrekk, men nå synes jeg at det ikke var en kjekk opplevelse.

Det var vel i det øyeblikket når de fant frem en liten redningsvest til babyen, og skulle demonstrere til meg hvordan den virket at panikken skikkelig slo til. Bare tanken på at det var en liten mulighet for at flyet kunne styrte med den lille jenten min ombord, gjorde at jeg fikk lyst til å løpe hjem igjen og bli i Bergen. Også var det den lille selen vi fikk til å feste barnet på fanget vårt med. Jeg er utrolig overrasket over at det ikke er kommet en bedre form for sikring av babyer og små barn på fly. Når det faktisk er lenge siden flyene først ble oppfunnet. Det er jo rart at ingen har tenkt på å øke sikkerheten til barna på flyet, eller klaget på den tidligere. Hva er egentlig sannsynlighet for at et lite barn vil overleve en flystyrt? Eller vent, jeg tror faktisk ikke jeg vil vite det. Da kommer vi oss nok ikke tilbake til Bergen med det første.

Det beste hadde jo vært en lignende barnesete ordning slik som det er på flybussene. Tror jeg, egentlig så vet jeg jo ingenting om hvordan et fly fungerer og hvilke løsninger som hadde funket best i en ulykke. Men det føltes ikke trygt å bare ha henne i en sele rundt magen.

#mammablogg #baby #fly #familie #barn #sikkerhet

Vår første flytur

Nå sover babyen trygt i sengen vår i Oslo, og jeg er på vei til å følge henne inn i drømmeland, etter en slitsom tur. Flyet vårt gikk på det tidspunktet den lille frøkna min har leggetid så hun var veldig trøtt når flyet var på vei opp i luften. Det verste var egentlig alt styret på flyplassen før vi kom oss ombord på flyet. Med å sjekke inn, sende vognen og finne en rullestol til meg. Da alt det var overstått og vi kom oss frem til setene våre, gikk resten egentlig veldig fint.

Jeg tror det var jeg som var den mest nervøse på reisen. Freya sovnet med en gang hun hadde fått flasken i munnen og drukket seg mett. Det er definitivt tyngre å reise med en baby, spesielt når babyen bare vil sove. Den lille jenten min klarte ikke å sove på hverken bussen inn til byen, eller flybussen. Hun var faktisk i et overraskende godt humør på flybussen og lo og koste seg i setet på bussen hele veien til flyplassen. Da vi kom frem hadde hun brukt opp all energien sin og ville sove, men siden vognen skulle sendes ble det ikke aktuelt for henne akkurat der og da.

På flyet sov hun helt frem til flyet begynte å riste litt mot landing, men da hadde vi en ny flaske klar som hun fikk med en gang hun våknet. Dermed ble det ingen gråting på flyet og turen fra Bergen-Oslo gikk bedre enn forventet.

#mammablogg #baby #familie #blogg #barn #reise #mamma

Baby i lufta

Denne helgen skal vi fly til Oslo for å dra i konfirmasjonen til min fetter. Det blir babyens første gang på fly, og jeg har like mye nerver nå som jeg pleide å ha dagene før en eksamen. Det er litt merkelig siden jeg aldri har hatt fly skrekk eller hatt noe problem med å være på reisefot før, tvert imot. Etter at den lille engelen min kom har jeg merket at jeg er blitt ganske paranoid. Ting jeg aldri tenkte over når det bare var meg selv jeg skulle ta vare på, tenker jeg nå ekstra nøye over. 



Jeg regner med at det verste som kan komme til å skje på denne flyturen er at babyen får dotter i ørene og begynner å gråte, slik at resten av flyet vil hate oss. Sjansen for at noe skal være galt med flyet eller at en ulykke skal skje er minimal, likevel så er jeg litt nervøs for å reise. Det er veldig lenge siden jeg har tatt fly, faktisk så tror jeg ikke at jeg har vært på et fly siden jeg kom hjem igjen fra Thailand for omtrent 2,5 år siden. 

Nå har vi nesten pakket ferdig, og det meste er klart for turen på fredag. Flyet går ikke før på kvelden, så jeg håper babyen min klarer å holde seg litt våken selv om det er etter hennes leggetid. Dette blir i hvert fall en spennende dag! Krysser fingrene for at alt skal gå bra. Jeg skal ha med en flaske i stellevesken som hun kan få på vei opp og smokken skal jeg ha klar i lommen. 



Hva er din erfaring fra å fly med en baby? Noen gode råd til reisen?

#mammablogg #baby #mamma #fly #reise #oslo #barn #familie

Vår første tann!

Tiden flyr når man har barn. Jeg vet alle sier det, men det er faktisk sant. Plutselig så griper babyen etter leker, ruller rundt på gulvet, prøver å reise seg og får sin første tann. Den lille babyen blir mer og mer som et spedbarn og før man vet hva som har skjedd skal barnet i barnehagen også på skolen. Jeg prøver å nyte hver eneste dag med den lille og jeg skriver ned hver minste detalj i "boken hennes", slik at jeg ikke vil glemme noe viktig når hun blir større.

De siste dagene har det vært klart at frøkna begynner å få sine første tenner, så mye som hun skal bite på alt og alle rundt seg. Nå kan jeg faktisk kjenne den aller første tannen hennes om jeg lar henne sutte på fingeren min. Det er de to nederste fortennene som kommer først, og hos den lille er det altså den venstre (min høyre) som er begynt å komme ut. Babyen min har hatt perioder hvor hun tar smokk, men så plutselig spytter hun den ut og nekter å ta den igjen. Nå er hun kommet inn i en ny periode hvor det eneste hun vil er å ha den smokken i munnen, og det er egentlig ganske herlig.

Babyer som tar smokk er mye roligere og enklere å holde fornøyde. Da får de beroliget det konstante sutte behovet de har, og hverdagen går med litt mindre klaging. Det er nok på grunn av at det klør i tannkjøttet når tennene skal komme ut, at det hjelper litt med en smokken i munnen. Egentlig så synes jeg det er litt dumt at hun får tenner, hun er jo så ufattelig herlig med det tannløse smilet sitt!

Uansett, alle babyer må jo vokse opp en dag de også. Så vi får bare nyte alle små øyeblikk sammen slik at vi har noe å se tilbake på når de blir tenåringer, og for flau til å kysse mammaen sin.

#mammablogg #baby #mammablogger #barn #alenemor #familie

Når vi er alene

Denne helgen har min mor vært bortreist og jeg og den lille jenten min har vært alene sammen hele helgen. Det er rart hvor rastløs hun blir når det bare er oss to, som om hun klager på stillheten i huset. Om jeg lar TVn stå på som bakgrunnsmusikk eller spiller musikk på mobilen ser det ut til å gjøre henne litt mer fornøyd, noe jeg synes er merkelig. Men når man er vant til at det konstant er noen som snakker rundt seg og lager lyder, føles det sikkert litt rart når det plutselig blir stille. Selv om jeg snakker med henne og går rundt og synger for meg selv, så er det vist ikke det samme.

Når vi er alene går stort sett dagene ut på å ligge i sengen, lage mat, ut med hunden, ligge i sengen og lage litt mer mat. Når babyen absolutt skal sove annenhver time så er det ikke mulig å gjøre så mye annet her hjemme, så nå har jeg begynt å se på Castle på IPad'n min mens den lille sover. Det blir omtrent en episode for hver lur hun tar seg. Det er litt deilig å bare slappe av og late seg, men jeg foretrekker definitivt å ha liv og leven rundt meg. Det er nok en ting jeg og datteren min har til felles!

I kveld har jeg laget økologisk varm sjokolade (fra Peru) som jeg koser meg med mens jeg ser på Nashville på TV. Det er faktisk en utrolig bra serie jeg anbefaler til alle! Den går hver søndag kl 20.00, og jeg har blitt skikkelig forelsket i denne serien. Mye drama, gode karakterer og fantastisk god musikk! Liker du country musikk så er dette en serie du burde prøve ut.

Jeg elsker å slappe av om kveldene med noe godt, selv om jeg prøver å kutte ned på sukker nivået.

Håper alle har hatt en fin helg <3

#mammablogg #baby #familie #søndag #blogg

Nå forstår jeg bedre hvordan de eldre har det

I det siste har jeg følt mye på at det å være funksjonshemmet og gammel er mye av det samme. Ting vi enkelt kunne gjøre før, føles mye tyngre å gjøre nå. Som for eksempel en handletur på butikken. Selv om vår matbutikk ligger bokstavlig talt 100 meter fra utgangen av blokken, så er jeg helt utslitt når jeg har vært og handlet. Mye av den grunnen skyldes nok at vi bor i tredje etasje uten heis, men det å bære poser på mer en 1 kg sliter også fryktelig mye på ryggen for en med bekkenløsning.

Noe av det jeg husker best med mine besteforeldre var at jeg syntes de var så kjedelige og gamle. De har på en måte alltid vært gamle. Det er vanskelig å forestille seg dem som unge, friske og raske mennesker som en gang arbeidet dag og natt for livets opphold. Selv om jeg vet at de bodde på en gård og drev med gårdsarbeid, så husker jeg dem som de to eldre familiemedlemmene våre som bodde i en gammeldags leilighet og som likte å spille kinasjakk.

Ikke forstå meg feil, jeg er utrolig glad i mine besteforeldre og jeg var helt knust når hver og en av dem døde. Det jeg mener å få frem er at jeg som 11-12 + år synes det var kjedelig å besøke besteforeldrene mine annenhver søndag, siden det eneste vi gjorde var å spise, snakke og spille spill. Nå er jeg havnet i den situasjonen hvor det er stort sett det eneste jeg klarer å gjøre selv, og dermed forstår jeg bedre hvor mye de gledet seg til hver og en av de besøkene fra oss. For dem var det alt for sjeldent at vi kom på besøk, selv om det for oss føltes som om tiden fløy.

Når man sitter hjemme alene uten mye å gjøre på så går tiden sakte, og vi ønsker oss noen å konversere med. Nå har jeg fryktelig dårlig samvittighet ovenfor min mormor som ble sittende alene de siste årene etter at min morfar døde. Selv om vi kom på besøk omtrent en gang i uken og av og til mer, er det ikke nok for en person som ikke har annet enn TV å underholde seg med. Det er vanskelig å sitte seg inn i en slik situasjon før man har havnet i den selv, men selv om en person ikke klarer å finne på mange ting, så betyr det ikke alltid at personen ikke vil.

De gangene vi tok min mormor med oss ut for å spise middag eller for å hjelpe henne med et ærend (før hun ble for dårlig til å dra ut av leiligheten), satt hun alltid klar flere timer enn hva vi hadde avtalt. Hun satt alltid klar i gangen med alle klærne på, krykkene ved sin side og ventet på at dørklokken skulle ringe. Selv om vi kom både 10 og 15 minutter før avtalt tid, så sa hun alltid noe slik som "Endelig er dere her", eller "Å jeg trodde kanskje dere ikke ville komme i dag likevel". For vi kom aldri raskt nok. De gangene hun sa "Det er så lenge siden sist", og det bare hadde gått en uke, så tenkte jeg at nå roter hun igjen. Eller at hun alltid måtte klage på oss. Nå skjønner jeg at hun ikke klaget, men at hun oppriktig følte at det var lenge siden sist. For det gjør man, når det går en uke mellom hver gang man har noen å snakke med.

Nå har jeg det heldigvis ikke på langt nær så gale som det, siden vi tross alt bor med min mor og jeg har henne å snakke med nesten hver dag. Men hadde det ikke vært for henne hadde jeg kanskje sett bestevennene mine en gang i måneden og hatt det ganske ensomt. Jeg er evig takknemlig for at vi får bo med min mor, ikke bare på grunn av all hjelpen jeg får av henne, men først og fremst det selskapet som kommer ved å bo sammen med et annet menneske. Det er utrolig ensomt å være alene, og uansett om det så er en tenåring eller en pensjonist så er det ingen som liker å være alene over lengre perioder.

Denne helgen er min mor i Tyskland på en liten mini ferie, noe som jeg absolutt unner henne. Hun har stilt opp så mye for oss at jeg unner henne en pause, men uten henne kjennes leiligheten ekstra tom ut! Det er noe som mangler, og jeg merker det godt på både babyen og hunden også. At de føler det samme. Det er nok de to som kommer til å få det tøffest når vi en gang flytter ut i egen leilighet (hvis jeg bare kan bli frisk først).

Jeg har det kjempe kjekt sammen med datteren min og elsker å være med henne, men til syvende og sist er hun en baby som ikke klarer å finne på så mye enda. Det blir noe annet om 2-3 år når vi kan finne på aktiviteter og leke mer sammen. Men akkurat nå så føler jeg meg som en eldre person og gleder meg til hvert eneste besøk vi kan få. Jeg skjønner at det for friske og unge mennesker ikke er så kjekt å komme på "syke besøk", men for de som har venner som sliter eller besteforeldre som begynner å bli gamle så burde det altså prioriteres.

Det jeg vil få frem med dette innlegget er at det er viktig å ta vare på de vi har rundt oss, og gi oppmerksomhet til de eldre i familien. Selv om mine foreldre er relativt oppegående fremdeles og unge besteforeldre, så kommer jeg og den lille datteren min til å tilbringe mye tid sammen med dem både nå og når hun blir større. For de kommer ikke til å være til stedet for alltid, og når vi ikke lengre har muligheten til å besøke dem kommer vi til å angre på det.

#mammablogg #baby #familie #eldre #gammel #pensjonister #bekkenløsning #pelvicpain #funksjonshemmet

La meg drukne i kaffe

Det er utrolig hva vi foreldre får til, når vi ikke har annet valg. Det er ingen hemmelighet at livet som småbarnsforeldre fører med mange våkne netter, svette og litt tårer. Og da spesielt om man er alene om foreldrerollen. Jeg sover utrolig lite, så lite at det ikke skulle vært mulig for meg å se ut som et menneske om dagen. Likevel, etter at jeg har fått i meg 2-3 kopper med kaffe, ja da blir jeg plutselig et annet menneske.

Det mest utrolige med det hele er at jeg som bare sover 3-4 timer hver natt, likevel er mer opplagt enn min mor som sover 7-9 timer uforstyrret om nettene. Jeg lurer på om det har med alderen å gjøre, at det faktisk er en fordel å få barn før vi fyller tyve eller i begynnelsen av tyve årene. Da takler vi alt stresser og de rastløse nettene mye bedre.

Men hvor lenge kan en person fungere uten skikkelig søvn? Det må jo slå tilbake en dag. Alle vet at å sove for lite, ikke er bra for kroppen. Det er faktisk blitt forsket på at for lite søvn ofte kan føre til fedme, på grunn av at søvnmangel øker produksjonen av et hormon som gjør at appetitten vår blir større. Så om du sliter med å sove, hold deg unna kjøleskapet om natten! De som sover sine normale 8 timer igjennom hver natt, er generelt slankere enn de som sover mindre i følge Amerikanske studier. Ekstremt mangel på søvn, altså de som går flere dager i strekk uten å sove, fører også til hallusinasjoner og paranoia.

Så prøv å få den søvnen du trenger om nettene! Med mindre du er en småbarnsmor da, ja for da har du ikke et annet valg enn å se ut som om du er på audition til the Walking Dead.

God morgen fra en trøtt mamma.

#mammablogg #baby #barn #søvn #familie #søvnmangel #blogg

Baby med spiseforstyrrelse

Helt fra den første dagen har den lille jenten min hatt problemer med å få i seg mat. I begynnelsen var det melk og ammingen som var vanskelig. Hun fikk ikke til å ta skikkelig fra brystet hverken med ammeskjold eller ammehjelp, det gikk bare ikke. Den første uken måtte vi mate henne med små sprøyter hvor melken ble sprutet inn i munnen hennes. Heldigvis begynte hun å ta tak i flasken den andre uken slik at det ble litt enklere å få i henne mat, men fra brystet ville hun absolutt ikke ha. Så etter to måneder ga jeg opp ammingen og fortsatte å mate henne med flasken.

Når hun var fylt 4 måneder begynte vi sakte å introdusere henne for grøt og middagsglass. Nå er det over to måneder siden vi begynte og hun har fremdeles ikke lært seg å svelge skikkelig. Jeg har prøvd med tykk grøt, med helt utvannet grøt og alt midt i mellom. Vi har prøvd ut alle smaker, og det eneste hun faktisk har vist interesse for er sviskemos. Likevel må hun ligge på fanget mitt med en pute under hodet som støtte, slik at det kan renne rett ned. Helst ville hun nok hatt det på flaske. Når jeg mater henne fra triptrap stolen sin så renner det bare ut igjen og blir grisete.

Hun sutter på skjeen i stedet for å ta maten skikkelig, og ser helt ærlig veldig komisk ut når hun spiser. Det er kanskje litt stygt å le, for det er helt tydelig at hun synes at dette er vanskelig. Det er veldig rart hvordan noen babyer tar ting etter første forsøk, mens andre må øve i ukesvis for å få noe delvis til. Min bror sluttet vist å amme av seg selv når han var seks måneder, på grunn av at han bare ville ha grøt, og jeg spiste selv to måltider om dagen med grøt i tillegg til ammingen da jeg var på den alderen. Nå er jo datteren min over seks måneder, og jeg synes det er veldig rart at hun ikke får dette bedre til. Vi prøver to ganger daglig, men det ender som oftest opp med at jeg må hive mye mat. Jeg har vist fått en baby med spiseforstyrrelse.

Har du opplevd det vanskelig å mate babyen din? Hva gjorde du for å få grøt til å virke mer interessant?

#mammablogg #baby #barn #familie #mat #spiseforstyrrelse #måltid #mamma

På besøk i barnehagen

I dag var vi på besøk i barnehagen som min mor jobber i, og det var kjempe stas for den lille frøkna å få så mye oppmerksomhet. Hun elsker å være ute blant folk, så dette var midt i blinken for henne. Nå er hun faktisk bare 2 måneder yngre enn de aller minste barna som blir tatt inn i barnehagen. Selv synes jeg at det er litt drøyt å la barna begynne i barnehagen før de er fylt ett år, men så er det vist en del foreldre som er veldig giret på å komme seg raskest mulig ut i arbeidslivet igjen.

Det er forståelig når mødre er ferdig med permisjonstiden at de må tilbake i arbeid, siden det er slik verden fungerer for alle som ikke har muligheten til å jobbe hjemme ifra. Likevel synes jeg at det er ekstremt at barn mellom 8-10 måneder som ikke engang har lært seg å snakke skal tilbringe 90% av tiden de er våken på i en barnehagen, opp til 5 dager i uken. Da er det jo ikke foreldrene som oppdrar barna, men faktisk barnehagetantene som jobber i barnehagen. Tenk på alle de store og fantastiske øyeblikk som disse foreldrene går glipp av?

Det er absolutt fordeler med å ha barn i barnehagen, når de er store nok til det. Jeg har lest flere artikler som sier at det å ha barna i barnehagen før de fyller et år ikke er anbefalt, mens å ha dem i barnehagen når de er modne nok vil øke barnas sosiale ferdigheter. Jeg kommer nok til å la den lille jenten min gå i barnehagen til min mor når hun er litt større, men ikke før hun tidligst er 1,5-2 år ! Helst vil jeg ha henne hjemme med meg lengre også, siden det kommer til å bli ekstremt hardt å være så mye vekke fra henne. Men hvem vet hvordan livet ser ut om et år fra i dag? Kanskje jeg klarer å jobbe fulltid her hjemme, slik at hun bare trenger å være et par timer 2-3 ganger i uken i barnehagen for den sosiale delen.

Hva er dine tanker om barnehager?

#mammablogg #mamma #barn #familie #barnehage #baby #livetsommamma #blogg

Familie

Ordet familie har forskjellig betydning for oss alle. Noen tenker straks på personer de er i slekt med, mens andre tenker først på venner eller til og med sine kjæledyr. Vi velger ikke de vi havner i familie med når vi først kommer inn i denne verden, men etter hvert som vi blir større og lærer å stå på egne ben skaper vi også vår egen familie, og velger hvem vi vil ha som medlemmer. Noen familier består av to mødre, andre familier kan bestå av to fedre eller bare en forsørger. Det finnes ingen fasit på hvordan en familie skal se ut, men om jeg skulle kommet med en definisjon på hva en familie er, ville jeg sagt noe slikt som; Familie er personer som har stor betydning for hverandre og som har stor kjærlighet overfor hverandre.

Jeg er veldig glad i min familie, selv om vi har hatt det tøft opp igjennom årene. Hvem kan vel si at de lever i en så perfekt og feilfri familie at de aldri har hatt en dårlig dag eller vært sinte på hverandre? Det gode med familier, er at stort sett uansett hva som har blitt sagt eller gjort, så finner vi veien tilbake til hverandre. På grunn av at vi hører sammen. Vi trenger hverandre, selv om det ikke er mange som tørr å innrømme det. Så ta vare på familien din, og velg med omhu når du skal bygge ut på din egen. Jeg er så heldig at jeg har en mor og en far som er glade i meg, og som er minst like glad i datteren min også. Venner som bryr seg om oss og en nydelig hund som ville gjort hva som helst for oss. Sett pris på de som har tatt på seg oppgaven med å oppdra deg, og lær av deres gode og dårlige sider.

I dag har min kjære og vakre mor bursdag, og jeg vil derfor skrive et par ord for å vise hvor mye jeg setter pris på henne.

Kjære mamma, takk for at det er akkurat du som er min mor. Takk for at du har vært så flink til å ta vare på meg, til å stille opp for meg i alle år og for at du alltid har vært en god og kjærlig mor. Takk for at du fremdeles er glad i meg, med alt jeg har funnet på opp igjennom årene, og takk for at du nå stiller opp for min datter også. Hvis jeg klarer å bli halvparten så god mor som det du har vært for meg, så vet jeg at datteren min kommer til å ha det godt.

Gratulerer så mye med dagen, måtte den bli like god som deg!

#mammablogg #familie #mamma #blogg #livetsomalenemor

Hvorfor røyker du foran barnet ditt?

Som en ex-røyker kjenner jeg til røyksuget som kommer når man er sliten og stresset, og som en småbarnsmor vet jeg at store deler av dagen består av stress som kommer uansett om man er alene med barnet eller to om jobben. Det jeg ikke forstår er hvordan en forelder kan røyke foran en liten baby, når de vet hvor skadelig det er.

Mens vi ventet på bussen hjem ifra sentrum i går var det en kvinne på bussterminalen som gikk rundt og trillet på et barn i 1-2 års alderen som gråt. Det jeg reagerte på var at hun røykte samtidig som hun trillet på barnet sitt. Altså mens barnet gråt og skrek tok hun seg en røyk, mest sannsynlig for å roe nervene sine. Jeg har ikke noe imot folk som røyker, så lenge det ikke går på bekostning av andre. Det er viktig å respektere at ikke alle liker røyklukten, og at de ikke ønsker å være passive røykere. Jeg innrømmer at før jeg sluttet å røyke selv så har jeg ikke alltid vært flink til å ta hensyn. Men uansett hvor ung og dum jeg har vært, røykte jeg aldri i nærheten av en barnevogn eller små barn. Så i går kunne jeg ikke hjelpe for å skule litt på denne kvinnen som røykte foran barnet sitt som om det var helt normalt.

De aller fleste velger å slutte med uvaner som er skadelig for barnet under en graviditet, noe som burde være en selvfølge siden foreldre rollen starter allerede ved unnfangelsen for oss kvinner. Hvordan vi behandler oss selv og kroppen vår, spiller inn på hvordan barnet kommer til å bli. Derfor er det så utrolig viktig å passe på hvilke uvaner vi har, og kvitte oss med dem så fort som mulig. Det er ikke akseptabelt å røyke foran et lite barn. Om du absolutt ikke klarer å slutte, så kan du røyke i skjul slik at barna dine ikke trenger å bli skadet av din avhengighet. Flertallet av barna som har foreldre som røyker, ender opp med å røyke selv.

Også er det de som kommer inn på et busstopp, slår seg ned ved siden av en barnevogn eller en familie med små barn og tenner røyken. Hvorfor gjør du det? Ser du ikke at det er små barn til stedet? Er normal folkeskikk også en utdødd kunst?

Å røyke er en avhengighet som er et folkehelseproblem, men hver og en av oss må selv få bestemme hvilke uvaner vi vil eller ikke vil ha. Bare tenk et øyeblikk på barna dine, og hvilke problemer du overfører til dem. Som en forelder er du et forbilde om du så vil det eller ikke, men det er opp til deg hva slags forbilde du ønsker å være. Det er ikke lett å stoppe, men det er utrolig mange helsemessige fordeler med å gjøre det. Tenk på barna, stomp røyken.

#mammablogg #baby #barn #familie #mamma #pappa #livetsomalenemor #rus #røyk #avhengighet #blogg

Tyve år og funksjonshemmet

Siden jeg fikk bekkenløsning har jeg vært fast pasient på det fysikalske instituttet her i området jeg bor. Nå i August har jeg gått til behandling i akkurat et år. Det er helt utrolig hvor mye kroppen min har forandret seg i løpet av dette året. Fra å være en ung og frisk jente med en lidenskap for friluftsliv og trening til en skrøpelig kvinne med leddplager. Neida så gale er det vel ikke selv om det enkelte dager kan føles slik, og jeg er vel teknisk sett fremdeles ung selv om jeg føler meg mye eldre. På grunn av hvor mye kroppen min har endret seg på bare dette ene året, føles det av og til som om jeg er 80 og ikke 20.

Før jeg ble syk selv tenkte jeg aldri noe over hvordan det kom til å føles å bli gammel. Jeg har alltid vært en person som lever dag for dag, uten å henge meg opp i hva som en gang kan skje. Nå legger jeg mer merke til de eldre, til mennesker med sykdommer og til dem som har funksjonshemninger. De er faktisk over alt. Når du sitter på bussen på vei inn til sentrum kan jeg love deg at det er minst en person som sliter på grunn av en funksjonshemning. Det er ikke alltid det går an å se det på en person, at de sliter. De aller fleste velger å skjule det og opprettholde fasaden. Vi vil jo ikke at folk skal legge merke til oss på grunn av plagene våre, eller at noen skal se ned på oss på grunn av en funksjonshemning.

Jeg må bruke stokker om jeg skal gå ut av leiligheten, i tilfelle bekkenet mitt løsner. Går jeg ut uten, kan jeg risikere at jeg ikke kommer meg hjem igjen. Jeg var flau ganske lenge over å vise min sårbarhet offentlig, og det var dager jeg heller valgte å holde meg hjemme enn å gå ut. I begynnelsen turte jeg heller ikke å spørre folk om jeg kunne få sitte, når det var fult på bussen. Selv om smerten ble så intens at tårene trengte seg på i øyenkroken. Det var flaut å være ute med venninnene mine, på grunn av at jeg konstant måtte spørre dem om de kunne gå litt saktere slik at jeg klarte å holde følge med dem.

Etter hvert så godtok jeg heller å gå litt bak dem og i mitt egent tempo. Jeg begynte å spørre på bussen om jeg kunne få lov til å sitte, og jeg går med krykkene mine uten å se meg skremt rundt for om noen jeg kjenner skal se meg. Det er altfor slitsomt å henge seg opp i hva andre tenker. Det gjør en allerede slitsom funksjonshemming enda verre. Om man så er født med en sykdom eller får en senere i livet er det ingenting å være flau over for det er ikke vår feil. Jeg lever med en funksjonshemning, men jobber hver dag for å bli bedre. Selv om jeg var veldig uheldig i svangerskapet mitt, har jeg det mye bedre enn mange. For jeg fikk en nydelig og frisk datter og det er en mulighet for at funksjonshemningen min kan gå over, så lenge jeg jobber kontinuerlig med den.

Så selv om en person ser oppegående ut på utsiden, skal man ikke ta det forgitt at alt er bra med dem. Om du ser et funksjonshemmet barn, en tenåring som halter, eller en voksen som går litt merkelig skal du ikke dømme dem for å være rar. Du skal reise deg opp på bussen og spørre om de vil sitte, slik at de slipper å grue seg til å gjøre det selv. Om det er noen som gråter på bussen skal du ikke riste på hodet over at de viser følelser offentlig. Mest sannsynlig har de en god grunn til det. Vi har alle noe vi sliter med, om det så er fysisk eller psykisk spiller det ingen rolle. Det vi kan gjøre er å vise respekt for de eldre og syke, trøste de som er lei seg og strekke ut en hjelpende hånd når det er noen som trenger det.

#mammablogg #alenemor #foreldre #bekkenløsning #sykdom #livetsomalenemor #blogg #mamma

Hvordan det er å sove i samme seng som en baby

Da har jeg fått den lille engelen min tilbake, som nå sover trygt og godt i sengen vår etter en dag med eventyr. Det var ubeskrivelig godt å få henne hjem igjen, men jeg tror hun har kost seg masse. Som foreldre er det aldri lett å la barna dra ut på egenhånd, uansett om det er med familie medlemmer eller alene når de er store nok til det. Vi har jo brukt 9 måneder på å bekymre oss over den lille i magen, planlagt fremtiden vår og hver eneste dag etter fødselen kommer vi til å ville våke over dem så lenge vi lever.

Før babyen kom hadde jeg som den lille kontrollfreaken jeg er, lagt en plan for hvordan alt kom til å bli og hvordan jeg skulle klare å takle de ulike situasjonene som en alenemor. Alt av utstyr var på plass et par måneder før hun skulle komme, og nytt sengetøy ble lagt på plass i sengen hennes mens vi var på sykehuset. Så kom hun da, den lille engelen min som ikke ville sove alene. Nei der ble det raskt klart at skulle noen få sove her i leiligheten så måtte babyen ligge sammen med meg i sengen min.

Først syntes jeg at det var litt skummelt å ha henne der ved siden av meg, i tilfelle jeg ville snu meg rundt i søvne og rulle over henne. Nå har vi sovet sammen i seks måneder og heldigvis har det fremdeles ikke skjedd. Jeg tror at vi mødre har et innebygd instinkt som gjør at vi alltid er bevist på hvor barnet vårt ligger, til og med i ubevisst tilstand. Så å sove sammen går egentlig helt fint, selv om det ikke er akkurat slik jeg hadde forestilt meg at det ville bli.

Forventninger:

- Jeg kan ligge med babyen i armkroken og kose og susse på henne om kveldene.

- Det vil være beroligende å sove ved siden av henne, slik at jeg kan slappe av om nettene.

- Jeg kan enkelt mate henne i sengen, slik at vi begge får sovet mer om natten.

- Det vil alltid være deilig å våkne opp ved siden av henne slik at vi kan begynne dagen med å kose.

Virkeligheten:

- Babyen våkner og blir grinete på grunn av at hun vil sove, ikke kose.

- Jeg våkner fremdeles hver 2 time for å sjekke pulsen hennes og passe på at hun har det bra.

- Vi griser melk i hele sengen slik at jeg ender opp med å ligge i en aroma av melk og tiss.

- Jeg våkner av å bli lugget, klort i ansiktet og slått gjentatte ganger i 05-06 tiden. Det stopper ikke før jeg løfter henne opp av sengen og sier at vi kan stå opp.

Det er både fordeler og ulemper med å sove i samme seng som en liten baby, men forstå meg ikke feil det er også utrolig koselig de nettene jeg har fått mine 3-4 timer med søvn. Nå sover jeg opp ned (altså med bena der puten skulle vært og hodet i andre enden), og det hjelper faktisk mye på søvnen! Selv om jeg av og til våkner av den lille som sleiker meg på leggen...

#mammablogg #livetsomalenemor #blogg #barn #familie #mamma #livsstil

En barnefri dag

Nå har jeg til slutt gått med på å la den lille jenten min få lov til å tilbringe en hel dag vekke fra mammaen sin. Min far har ønsket å ha henne hos seg i en lang stund, og nå som hun er blitt seks måneder føler jeg at hun er blitt stor nok til det. Så nå ligger jeg her i sengen min med blandede følelser og en stor klump i halsen. Vi har vært vekke fra hverandre før, men aldri mer enn 1-2 timer mens jeg har vært hos behandling. Jeg vet at hun kommer til å få masse oppmerksomhet og bli kjempe godt ivaretatt, men selv er jeg veldig nervøs og jeg liker ikke å være vekke fra henne.

Jeg har nok bare godt av å la andre få ta henne med seg en gang i blant, slik at jeg kan få sove ut og lade batteriene mine. Det er ikke bare bare å være helt alene med en baby, natt etter natt uten skikkelig søvn. Nå er det nesten to måneder siden jeg har sovet mer enn 3 timer sammenhengende og det kjennes på kroppen og energi nivået. Hadde jeg ikke hatt kaffe og Greens så vet jeg faktisk ikke hvordan jeg skulle klart meg. Så i dag skal jeg slappe av og gjøre akkurat det jeg føler for. De fleste nybakte foreldre som får barnefri drar ut og er med venner, drar på byen eller finner på noe sprell, men det eneste jeg føler for er å slappe av og sove litt.

Den nye Calender Girl boken kjøpte jeg for et par dager siden, så den skal jeg kose meg med i dag. Selv om jeg kommer til å sitte med mobilen i hånden i hele dag og vente på oppdateringer om hvordan det går med den lille, skal det bli deilig med en avslappende mamma dag.

#mammablogg #baby #familie #livetsommamma #livetsomalenemor #alenemor #barn #blogg

Enkel Vannmelon Kake

I går lagde jeg en vannmelon kake av fersk frukt til halvtårsdagen til den lille prinsessen min, så her kommer en enkel og grei oppskrift på en av de sunneste kakene du noen gang kan lage selv i en barnebursdag.



Dette er en kake som kun skal bestå av ferske frukter, grønnsaker og bær, men ingredientsene kan man variere selv ut ifra hva barna liker. Denne kaken lagde jeg med tanke på at babyen min på seks måneder kunne tåle alle ingredientsene, og hun storkoste seg med å sutte på frukt bitene.

Du trenger:
1 Halv vannmelon 
2 epler 
1 Mango
4 Skiver med agurk
1 Rabarbra stang
Druer

Det første du trenger å gjøre er å få av skallet på vannmelonen. Dette skal være selve basen til kaken, akkurat som en kakebunn i en vanlig kake. Her gjelder det å være forsiktig slik at du får av alt skallet uten å skade selve melonen inni.

Etter at du har fjernet skallet skal melonen deles i tre like tykke deler. Etter at du har klart å separere delene trygt, kan du forme dem til en ønsket fasong til kakebunnen.



Du begynner etasjekaken med den største delen på bunnen. Jeg bruker litt tykke eplebiter med agurk på for å skape en høyde, samtidig som jeg kutte rabarbra stangen i passende biter slik at neste del av kaken skal få en god støtte å ligge på.



På del nummer to legger jeg et nytt lag med epler, men i halverte biter, siden den neste delen av "bunnen" skal være en smule mindre. Legg en tykk skive med mango i midten, slik at høyden blir lik med eplene.



Når den tredje og siste delen av vannmelonen legges på kan du pynte kaken akkurat slik som du føler for. Jeg kuttet mango og rabarbra i biter samtidig som jeg delte druer i to for å skape litt kontraster i fargene til kaken. Når det kommer til pynten av kaken er det også veldig fint med jordbær og kiwi, men jeg lot det være på grunn av babyen. Her er det bare fantasien som setter grenser for deg! 

Det er kjekt å kunne komme med et sunnere alternativ i barnebursdager også, slik at barna får en mulighet til å få i seg frukt og grønnsaker. Selv om det er fest, trenger ikke maten alltid å være usunn! Og gjør vi det morsomt å spise frukt og grønnsaker, blir det lettere å få de små til å spise dem frivillig. Dette er definitivt en kake jeg kommer til å lage flere ganger når den lille jenten min blir større.

#mammablogg #mat #baby #oppskrift #sunnhet #kosthold #familie #barn #bursdag

Feiring av halvtårsdagen

I dag har vi hatt en liten feiring for den lille prinsessen som ble seks måneder. Dagen begynte med gaver på frokostbordet, noe som var kjempe stas for den lille. Det var ikke spesielt det å få nye leker som var det gøyeste, nei det var gavepapiret og tråden hun ble mest begeistret for. Å få lov til å rive, smake og slå på gavepapiret, ja det var nok det kjekkeste med hele dagen hennes!





Hun fikk en kjempe morsom musikk kanin som lyser i mørket og lager flere forskjellige lyder. For en liten baby så er den akkurat helt perfekt. Jeg har også et lite håp om at hun vil ligge litt lengre i sengen om morgen og leke med den nye kaninen sin, slik at jeg da kan få sove kanskje en halvtime lengre! Vel det er da lov å drømme... Senere på dagen fikk vi besøk av to venninner av meg som kom til kake og kaffe, og som koste masse med Freya. Babyen min elsker å få besøk og oppmerksomhet, så dagen i dag har vært en kjekk dag for henne. Til oss voksne lagde jeg middags muffins med grønnsaker, og en bløtkake til dessert. Til den lille prinsessen lagde jeg en vannmelon kake, som jeg skal poste en oppskrift om her på bloggen i morgen.







Det er alltid litt stas for den lille når hun får besøk som vil ligge på gulvet og leke sammen med henne, spesielt nå som det er vanskelig for meg å sitte på gulvet på grunn av bekkenløsningen. Alt i alt tror jeg at den lille prinsessen min har hatt en fin halvtårsdag. Hun har spist masse vannmelon, og ble trøtt før leggetid. Så da krysser mamma fingrene for at gullungen vil sove godt i natt!

#mammablogg #baby #livetsommamma #alenemor #mamma #familie #barn

Halvtårs bursdag!

I dag er en spesiell dag, for i dag er den lille prinsessen min nemlig seks måneder gammel. Det er et helt halvt år det! Og det skal vi feire. Jeg kan ikke tro at denne nydelige skapningen først kom inn i livet mitt for et halvt år siden, når det kjennes ut som om vi alltid har hørt sammen. Jeg kan helt ærlig si at jeg ikke viste hva ekte lykke var før hun kom inn i livet mitt. Denne lille jenta er alt. Hun er morsom, hun er vakker, hun er snill og hun er utrolig smart for å være en baby. Hun er engelen min og i dag er hun et halvt år gammel.

Hun har fått sin første bursdagskrone, og i dag skal hun få så mye oppmerksomhet, kos og godt at hun kommer til å sove tungt igjennom hele natten! Siden hun bare er seks måneder og ikke et helt år enda, får hun ikke sin første skikkelige bursdagskake enda. Den må hun nok vente et halvt år til før hun får. Men jeg har bakt kake, i tillegg til at bursdagsbarnet får sin egen vannmelon kake! Det er jo ikke skikkelig bursdagsfeiring uten litt kosemat, selv om bursdagsbarnet ikke får smake på den store kaken selv. Vi får besøk senere i kveld, som kan spise litt for henne. Det jeg har kjøpt inn til henne er masse frukt og ting hun klarer å spise. 

Dette er vår første halvtårs dag og skal derfor feires skikkelig. Jeg husker selv hvor viktig det var for meg da jeg var mindre å minne de voksne på nøyaktig hvor gammel jeg var. Da var det ikke 8-9 år, men 8 år og 1/4, 1/2 3/4. Hver eneste måned telte og det var viktig. Så derfor vil jeg feire halvtårs bursdagen hennes. Datteren min betyr alt for meg, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har henne. Absolutt alt er så mye bedre når vi er sammen og kan gjøre ting sammen. Jeg elsker alt som er vår "første gang", først og fremst på grunn av at det er så mange av dem. Første gang vi gikk ut på trilletur, første gang på kafè besøk, første gang i bil, første gang på buss, første gang med andre babyer, første smil, første latter, og listen fortsetter i det uendelige. Det jeg mener er at vi som foreldre har så utrolig mye vi skal få oppleve sammen med barna, og alle ting vi gjør sammen er fantastiske. Uansett hvor små de virker for andre. 

I dag er datteren min, min beste venn og mitt livs kjærlighet blitt et halvt år og det er en stor dag. Mamma elsker deg herfra og til månen, og hele veien tilbake igjen! Takk for at du er datteren min Freya, og jeg ønsker deg en flott halvtårsdag.



#mammablogg #mamma #blogg #livetsommamma #familie #baby #barn 

 

Avskaffer den seksuelle lavalderen

Tyrkia avskaffer seksuell lavalder, er overskriften i en artikkel av TV2.no som plutselig dukket opp flere steder i Facebook feeden min. Flere av mine venner har kommentert og delt innlegget, på grunn av at innholdet rett og slett er uakseptabelt. Det er en god grunn til at land skal ha en seksuell lavalder, nemlig for at vi skal kunne ivareta barna og skjerme dem mot overgripere. I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år, noe som jeg selv mener er en grei alder. I Tyrkia har den seksuelle lavalderen til nå vært 15 år, men etter en avstemming i den konstitusjonelle domstolen vil lavalderen bli avskaffet i januar 2017.

Tydeligvis mener dem at barn mellom 12-15 burde vite hva sex er og derfor burde ha muligheten til å samtykke til seksuell omgang. Selv om de fleste barn over 12 år vet hva sex er, betyr det ikke at alle er moden nok for det. Ved å avskaffe den seksuelle lavalderen fremstår det også som om samfunnet sier at det er "fritt vilt" for å prøve seg på barn i alle aldre. Altså dem under 12 år også. Bare tanken på det får magesekken min til å krølle seg, og jeg får rett og slett lyst til å spy. Hvorfor kan ikke barn få være barn? I den syke verden vi lever i trenger barna at det eksisterer ansvarsfulle voksne mennesker, som vil gjøre alt i sin makt for å skjerme dem. Så hvorfor i all verden skal man da fjerne den seksuelle lavalderen, som er satt for å sette opp en grense for mennesker som mangler evnen til å sette grenser for seg selv.

Avskaffelsen av lavalderen vil kun føre til at flere overgripere tar sjansen til å prøve seg på mindreårige, siden dette ikke lenger er straffbart så lenge man har fått et samtykke. Uansett alder. Hva vet vel en 7-8 åring om å gi samtykke til noe slik, som de egentlig ikke skjønner seg på? Dette vil føre til en økning i antall voldtekter, som mest sannsynlig ikke vil bli anmeldt heller på grunn av at overgriperens enkelt og greit kan si til barna at de har gitt dem samtykke. Da blir det jo ord mot ord, så lenge det ikke er noen vitner. Og det er ikke mange små barn som tørr å stå i mot en voksen mann, som sier at han har loven på sin side. Nei dette er et idiotisk forslag som kun kan ha blitt fremlagt av pedofile psykopater som selv ønsker å forgripe seg på mindreårige. Jeg skal i hvert fall aldri ta med datteren min til Tyrkia, om det er slike idiotiske regler som gjelder i landet.

Om du ønsker å lese artikkelen jeg nevnte i innlegget kan du lese det her.

#mammablogg #barn #familie #baby #foreldre #samfunn #sex #samliv #mamma

Blir du en liten kunstner?

Det er veldig rart å tenke på at den lille babyen min en dag skal bli en del av dette samfunnet vårt, stå på egne ben og arbeide for livets opphold. Når jeg ser på henne vil jeg ha henne i armene mine for alltid, slik at jeg kan verge om henne og passe på henne. Så er det jo livets sirkel (ja jeg quoter Løvenes Konge) å finne sin plass her i samfunnet. Jeg håper egentlig at hun lener mer mot den kreative og kunstneriske siden, slik at vi kan få en god del hobbyer vi kan ha sammen i fremtiden.

Jeg har prøvd å introdusere henne for tegning og fargelegging, men som en baby er det selvfølgelig det å spise blyantene og papiret som er av størst interesse. Likevel så innbiller jeg meg at om vi begynner tidlig å prøve ut ting, vil hun kjenne det igjen og få interessen for det senere. Jeg pleier også å spille litt gitar for henne daglig, noe som hun absolutt elsker. Musikk er også en fantastisk fin måte for barn å lære ubevisst på. Også er det veldig kjekt for meg å kunne holde på med noen av mine egne hobbyer utenom alt bleieskiftet og matingen. Selv om hun fremdeles er veldig liten så er jeg så giret på å gjøre ting sammen.

Det er selvfølgelig lov som en forelder å prøve å innflyte barna våre med sunne interesser, men så er det også viktig å ha i bakhodet at barna må få holde på med aktiviteter som de trives med og ikke bare det vi voksne vil at de skal gjøre. Så når hun blir stor nok til å vite litt mer hva hun liker å gjøre på skal hun selvfølgelig få bestemme sine egne hobbyer. Det er forferdelig når voksne mennesker tvinger barna sine til å drive med hobbyer de selv likte som små, bare for å oppleve sine "glory days" en siste gang. Vi er alle forskjellige, og det må vi klare å respektere.

Så om du vil bli en kunstner eller en fotballspiller så skal nok mamma stille opp uansett. Men det er da lov å håpe på at hun ikke begynner å spille fotball! Da må jeg nok sitte meg ned et par timer foran TV-skjermen og prøve å finne ut av hva det er som gjør at voksne menn som løper rundt som galninger på en gressbane for å få tak i en liten fotball, er spennende å se på.

#mammablogg #livetsommamma #baby #barn #familie #alenemor #hobby #oppvekst #samfunn #mamma #blogg

Livet som kronisk syk alenemor

Under graviditeten min ble jeg veldig dårlig helt fra første trimester, og jeg slet med ryggsmerter igjennom hele svangerskapet. Vi fant ut at det var bekkenløsning, noe som gjør at et ledd i hoftepartiet mitt løsner og går ut av ledd. Dette fører til sterke smerter hver gang det legges vekt på foten hvor leddet har løsnet, altså er det vanskelig å gå når bekkenet først har løsnet. Under graviditeten gikk jeg til fysioterapi 2-3 ganger i uken og ble fortalt at plagene ville gå over så fort jeg fikk babyen ut. Nå er det snart seks måneder siden fødselen og jeg sliter fremdeles like mye med bekkensmertene.

Jeg er blitt medlem av Norges Handikapforbund, da under lands foreningen for kvinner med bekkenløsning. Siden problemene mine varte videre i barselstiden kalles det kronisk bekkenleddssyndrom og ingen kan si meg sikkert når eller om det vil gå over. Bekken plagene i seg selv er ganske smertefulle, men det som plager meg mest er at jeg blir totalt hemmet fra å finne på ting jeg gjerne vil gjøre. Jeg levde et veldig sosialt liv før jeg ble gravid, og jeg elsker å både trene, dra på lengre fjellturer og finne på ulike aktiviteter utendørs. Dette er ting jeg nå ikke kan være med på på grunn av at bekkenet mitt løsner av hver minste anstrengelse.

Som alene mor har det derfor vært ekstra tungt å klare meg i hverdagen, med en liten baby og en hund i tillegg. Jeg har vært 100% avhengig av mine foreldre som stadig stiller opp om det er noe jeg trenger, slik at jeg skal klare å ta meg av mitt egent barn. Livet som en alenemor kan være utfordrende i seg selv, selvom jeg har klart meg kjempe bra uten noe støtte fra barnefaren. Problemet kommer når jeg som kronisk syk blir alene med barnet i hverdagene, hvor det på enkelte dager er smertefullt å gå frem og tilbake fra stellerommet for å skifte på henne. Alle som har små barn selv eller en gang har hatt det vet hvor vanskelig det kan være å sitte i ro og slappe av, mens barna er våken.

Nå har ikke datteren min begynt å krabbe eller gå enda, så heldigvis klarer jeg fremdeles å få tak i henne uten for store anstrengelser. Den største utfordringen kommer når hun begynner å reise seg og bevege seg vekk fra meg, om jeg fremdeles er kronisk syk på den tiden. Heldigvis har jeg et utrolig stort pågangsmot og nekter å legge meg ned og rotne, selv om jeg er lei av å ha det vondt. Jeg vil bli frisk og det skal jeg også klare, men jeg er uheldigvis ikke en av dem som våkner opp en dag og føler seg frisk og rask etter en fødsel. Det er ikke mange som tenker på at man kan få plager etter en fødsel, og alt man som en ny mor kan slite med under barselstiden.

Fikk du bekkenløsning under ditt svangerskap? Noen gode råd til hva som kan hjelpe?

#mammablogg #livetsommamma #blogg #baby #familie #bekkenløsning #sykmamma #bekken #gravid #kronisksyk

En klokke kan være hysterisk morsomt

Det er utrolig morsomt hvor lett babyen min blir distrahert. Hver minste detalj kan stjele oppmerksomheten hennes, og gjøre en ellers så trøtt baby lys våken. Jeg kjøpte meg en klokke for et par måneder siden, men jeg får ikke brukt den like mye som ønsket på grunn av at den lille jenten min da ikke klarer å konsentrere seg. Om jeg har på meg klokken under leggingen, så skal hun på liv og død holde på den og dra den inn i munnen sinn.

Det er faktisk ikke før jeg har fjernet den fra synsvinkelen hennes at hun slapper av og glipper med øynene. Det samme gjelder bamser i sengen, de må jeg legge bak hodet hennes slik at hun ikke ser dem for at hun skal kunne slappe av.

Den siste perioden føler jeg at det har gått utrolig mye energi for å klare å legge henne og for å få henne til å sove om nettene. Etter at hun lærte seg å rulle rundt har det vært full fart på henne hele dagen og hele natten. Jeg kunne faktisk ønsket at det gikk an å ha belte på henne i sengen, slik at hun ble på et sted og ikke frem og tilbake hele natten lang...

De siste dagene har vi hatt kusinen min fra Oslo på besøk, og det har vært utrolig kjekt og deilig å ha et par ekstra armer til å ta seg av babyen. Det er også veldig kjekt for den lille å få besøk som kan leke med henne og ligge på gulvet med henne. Selv klarer jeg ikke å sitte på gulvet på grunn av bekkenet mitt som stadig løsner, så da er det ekstra stas når det kommer noen som kan leke med henne på hennes nivå.

#mammablogg #baby #blogg #barn #livetsommamma #alenemor

Akvariet i Bergen

Denne uken var vi en liten tur på Akvariet i Bergen, og det var første gangen den lille prinsessen fikk være med. Egentlig så er hun vel for liten til å forstå noe særlig av det enda, men hun elsker å være ute blant folk. Under sjøløve showet var det faktisk alle menneskene på tribunen som var spennende, tror ikke hun engang enset at det var noe som svømte rundt i vannet. Likevel, alle ting vi gjør sammen er koselige, spesielt da alt vi gjør for første gang. Det er så mye her i livet hun skal få være med på og oppleve!

Siden det er ganske dårlig lys inne på Akvariet ble det en del klaging når vi gikk igjennom de mørke gangene, men både haitunellen og sommerfugl rommet var veldig populært. Og siden hun er en baby sov hun også igjennom det meste. Det blir nok kjekkere å få være med til neste år, når hun forstår litt mer hva det er vi ser på.

Siden jeg er født og oppvokst i Bergen har vi hatt et par turer innom Akvariet opp igjennom årene, og det blir nok en god del turer på den lille frøkna også i fremtiden.

Alt i alt var det en koselig tur, selv om jeg måtte ha en god del sittepauser for å klare å komme meg igjennom hele runden. Den bekkenløsningen er stadig et hinder, men om jeg planlegger godt på forhånd er det mulig å ta slike turer en gang i blant. Selv om vi koser oss mye hjemme også så kjenner jeg at det er godt å komme seg ut blant folk en gang i blant!

#mammablogg #baby #livetsommamma #alenemor #bekkenløsning #akvarietibergen #akvariet

Slutt å slå mammaen din

Nå er den lille frøkna kommet inn i en utrolig slitsom periode hvor hun konstant triller rundt på gulvet, drar ned alt hun kan få tak i fra bordene, samtidig som hun lugger og slår til en hver anledning. Hun slår og sparker til og med i søvne, noe som fører til at jeg ikke får sovet så mye selv, siden vi sover i samme seng.

Så her er dagene litt slitsomme for tiden, men som alt så er jo det bare en periode som snart vil gå over. Hun må bare lære seg å kontrollere seg og koordinere armer og ben. Bortsett fra unormalt mye lugging er hun snill som et lam på dagtid. Babyer er så merkelige, de forandrer seg så raskt og kommer stadige inn i nye faser. Hver eneste uke skjer det mye nytt. Av og til føles det som om jeg går glipp av noe om jeg bare blunker et øyeblikk for lenge. Enkelte dager kan jeg sverge på at nå har hun vokst og fått mer markert uttrykk i ansiktet fra vi legger oss til vi våkner.

Det er rart å tenke på at av alt det vi gjør sammen hver dag nå, er det ingenting hun faktisk vil huske når hun blir eldre. Kanskje inntrykk og følelser av ulike ting vi gjør på sammen vil sitte igjen i minnet hennes, men når hun kommer ut av baby stadiet og inn i småbarns stadiet vil de første årene bli glemt. Selv husker jeg nesten ingenting før 8-9 års alderen. Bare det jeg har sett på bilder og på film fra vi var liten. Egentlig så kan jeg vel ikke si at jeg husker det, jeg husker å ha sett bilder av meg selv som liten, men jeg har ingen minner for utenom akkurat hva jeg har sett på bildene. Og det husker jeg jo bare på grunn av at jeg har sett det? Om det gir noe mening... Likevel, det er rart å tenke på at så store deler av livene våre bare blir glemt.

Så mye bilder og filmer som jeg tar av den lille engelen min, får hun ukesvis og månedsvis med materiale fra sin barndom som hun kan sitte og studere senere, om det en gang vil bli interessant. Nå er jeg spent for det neste stadiet hun vil komme inn i, og håper egentlig det vi er i nå vil gå over fort! Før jeg får ekstremt hår mangel og flere blåmerker.

Hva er dine tidligste minner? Husker du mye fra din barndom?

#mammablogg #mamma #blogg #baby #barn #familie #utvikling #livetsommamma #alenemor

Når mamma leker fotograf

De siste ukene har jeg fått en skikkelig lidenskap for å ta bilder, jeg sitter hjemme og ser på YouTube videoer om hvordan belysningen skal være, hvilke vinkler man får best bilder ut av og kamera teknikker. Det er en kjempe gøy hobby å ha, spesielt når jeg har to nydelige modeller her hjemme som jeg kan øve meg på. For når mamma leker fotograf, ja da må alle være med på leken! 





Det jeg sliter mest med nå er å få de to modellene mine til å samarbeide. Hunden lurer på hva det er jeg driver å babler om og hvorfor hun må ligge på bordet, mens babyen helst har lyst å trille rundt og finne noe hun kan ta i munnen. Men altså, bildene blir bedre for hver gang vi prøver! De må nok bare bli vant til det begge to, og at jo fortere de er med på leken jo fortere kan de få gjøre på det de vil etterpå.





Det er skikkelig stas å ta egne bilder som kan henges opp på veggen. Og egentlig er det ikke så vanskelig å sette opp et hjemmestudio heller. Det viktigste er selvfølgelig at man har et godt kamera. 
 

Liker du å ta bilder?

Ønsker alle en fin dag, fra regnbyen Bergen! 

#baby #mammablogg #mamma #fotografering #hjemmestudio #familie #hund #livetsommamma
 

Return to sender

I dag sender jeg babyen min tilbake til storken, i håp om at baby fabrikken vil ta henne tilbake. Neida, det finnes ikke en baby fabrikk så det går nok ikke an! I denne trøtte morgenstund, så lurer jeg på hvor mange foreldre som hadde benyttet seg av den muligheten om det faktisk hadde vært slik?

Vel, jeg hadde aldri gjort det, uansett hvor sliten man kan bli som alenemor. Jeg elsker babyen min så mye som bare en mor kan elske sitt barn. Og det gjør jeg uansett hvor trøtt jeg er og hvor mye hun har torturert meg om natten. Jeg har gjort et lite regnestykke (det skjer ikke ofte) på hvor mye søvn jeg har fått denne uken. Altså den anbefalte dosen med søvn er 8 timer hver natt, så det blir 56 timer totalt på en uke. Hvis jeg legger sammen omtrent hvor mye jeg faktisk har sovet denne uken, så blir det omtrent halvparten, 40+ ett eller annet. Det er ikke mye søvn det.

Jeg skrev et innlegg på fredag om det var greit å la babyen sove på magen. Det er mange forskjellige meninger om dette temaet, men om vi passer på til å begynne med er det vel ikke mye som kan gå galt. Så i natt begynte jeg å la henne få sove litt mer på magen og hun har faktisk vært roligere. Hoved problemet vårt har vært at hun sover i sengen min, og at hun har kommet inn i en fase hvor hun spreller, sparker og slår, til og med i søvne. Så når hun endelig sover så får jeg plutselig en arm i ansiktet da også. Når hun ligger på magen blir mulighetene til å sprelle mye mindre, og hun roer seg faktisk mye bedre. Så det blir enten å sove på magen eller tvangstrøye, men det er vist ikke lovlig i Norge!


(Pappesken hørte til den nye støvsugeren vår, babyen skal ingen steder)

De følgende dagene får jeg nok holde et ekstra øye med henne, og ta meg en lur på dagtid når hun vil sove. Alle mødrene i generasjonene før meg har jo klart seg med sikkert like lite søvn, så da skal jeg klare det også! Dette er jo bare en litt vanskelig fase, men som alt så går det over. Babyen min er jo en engel når hun er våken. Forhåpentligvis blir den neste fasen bedre.

God morgen!

#mammablogg #baby #alenemor #livetsommamma #blogg

Er det farlig å la babyen sove på magen?

De siste to ukene har nattesøvnen min hatt ferie. Eller den har i hvert fall glemt å besøke meg, så regner med den er et annet sted i sommer og har det kjekt. Etter at den lille frøkna lærte seg så rulle rundt, så prøver hun konstant å rulle rundt i sengen også. Hun vil rett og slett sove på magen.

Noe av det første helsesøsteren vår sa etter fødselen, var at babyen alltid må sove på ryggen og at det å sove på magen kan føre til krybbedød. Som en førstegangs mamma så tok jeg selvfølgelig det til meg og har alltid lagt henne med ryggen ned og magen opp. Og de fire første månedene har hun sovet fint på den måten, men ikke nå lengre. Hun sparker og tuller seg hver gang jeg har prøvd å legge henne den siste uken. Jeg må ligge med armen min over henne og holde henne nede, hvis ikke så er det rett rundt på magen igjen.

Noe av grunnen kan være at jeg for litt over en uke siden begynte å legge henne til samme tid hver kveld, i håp om å innføre en leggetid som ville hjelpe oss med å få en normal døgn rytme. Hittil kan det forsøket sies å være ganske mislykket. Hver natt ender jeg opp med nye kloremerker i ansiktet, siden jeg har en liten hardcore drømmer ved siden av meg. Og hver kveld har hun stresset veldig med å sovne igjen, etter at hun først har fått i seg nattmaten sin. Hva som foregår i det lille hodet mens hun sover skulle jeg gjort mye for å få vite.

På grunn av bekkensmertene mine, er det lite ideelt å ha henne i en vogge hvor jeg må reise meg opp av sengen flere ganger om natten for å ta henne ut og gi henne mat. Da er det mye enklere å bare ligge i sengen og mate henne der, slik at jeg ikke trenger å reise meg og belaste ryggen for mye om natten. Siden vi har en dobbelseng så gir det jo også rom for at hun kan snu seg og rulle rundt på magen om deg er ønsket. Og den siste uken har det vært det eneste ønsket hennes. Å få sove på magen. I går begynte jeg å la henne få ligge den veien, for å se om hun roet seg mer. Og det gjorde hun. Etter at hun hadde sovnet skikkelig, prøvde jeg å rulle henne rundt på ryggen igjen, men det var tydelig at til og med i søvne så var hun ikke fornøyd med dette.

Er det så farlig om jeg lar henne sove på ryggen? Kan hun virkelig dø av det, om jeg har fjernet alle leker og bamser slik at hun ikke kan få noe over seg? Hun sover også uten dyne nesten hver natt, siden den blir sparket av. Så den er det jeg som trekker over henne igjen når jeg våkner om natten. Det hadde vært så deilig om hun bare kunne fått sove på magen. Jeg gjør det jo selv, så kanskje det er genetisk? Jeg sover hele natten igjennom på magen. Klarer ikke å sove på ryggen (du kan tenke deg hvor ubehagelig de siste 3 månedene av svangerskapet var), så kanskje hun også har oppdaget at det er mer behagelig?

Har du latt babyen din eller barna dine sove på magen, og i så fall lever de fremdeles? Når er det ok å begynne med det?

#mammablogg #baby #mammaproblemer #mamma #blogg #hjelp

 

Hvor mye forstår babyen?

I går hadde vi et koselig besøk fra en av mine første venninner. Vi vokste opp i samme blokk da vi var små, og var derfor veldig mye med hverandre de første årene. Nå har hun to barn, en på 2 år og en baby på 2 måneder. Det er så kjekt å se hvordan den lille jenten min reagerer på andre mennesker, dyr og ting som blir presentert til henne. De fleste av vennene mine synes hun er skumle, og griner når de prøver å løfte henne. Mens når det kommer til dyr og andre barn virker det som om hun synes det er kjekt.

Er det noe jeg lurer på hver dag, så er det hvor mye babyen forstår av hva jeg sier og gjør. Forstår hun meg? Vet hun at det er jeg som er moren hennes, at jeg er glad i henne? I løpet av en dag sier jeg at jeg elsker henne, minst 30-40 ganger. Det høres kanskje mye ut, men det er ikke det. Babyene lærer og forstår denne verden ut ifra hva vi som foreldre sier og gjør, og er det noe jeg vil at hun skal forstå så er det at jeg elsker henne.

Flere ganger kan hun sitte og stirre lenge om hun blir introdusert til noe nytt. Hun skal også helst ta på det, smake litt, også en ny stirre runde. Det gjelder både mennesker og ting. Jeg lurer veldig på hvor mye hun klarer å forstå, nå når hun er så liten. Jenten min reagerte på navnet sitt allerede da hun var litt over 2 måneder, noe som får meg til å tro at hun skjønner enkelte ting jeg sier til henne.

Det føles ofte som om hun skjønner hva det er jeg vil når jeg snakker til henne. De gangene hun smiler når jeg sier noe søtt til henne, eller ser stygt på meg om jeg sier at hun er dum (det skjer kun når jeg har fått mindre enn 3 timer søvn en natt...). Ofte kommer hun med et lite gledes hyl når jeg spør henne om hun er enig med meg. Da tolker jeg det som et ja. Alle babyer kommuniserer litt forskjellig, noen prater og lager masse lyder, mens andre er stille og bare stirrer tomt ut i luften og på lekene sine. Kan babyer snakke med hverandre? Har de et hemmelig språk som de glemmer med alderen, eller ligger de bare der og sparker og spytter uten mening?

Det er veldig kjekt å se hvordan jenten min er sammen med andre babyer, hvor fascinert hun blir. Vi er også med i en barselgruppe, men der møtes vi bare rundt en gang hver andre måned. Så da er det ekstra stas å ha en venninne med barn! De aller fleste av vennene mine er fremdeles i den fasen hvor man går på byen en gang i uken, eller reiser rundt og er ung og fri. Så det blir nok en stund til de vil ha baby selv. Siden det bare er tre måneder i mellom min baby og venninnen min sin, håper jeg at de også kan bli gode venner med tiden. Det hadde vært kjekt om de vokste opp og holdt kontakt slik som vi gjorde.

 

Hvor mye tror du babyen din forstår?

 

#mammablogg #baby #barn #familie #blogg #mamma

Jeg hørte bare om de forferdelige barna

Da jeg ble gravid i fjor sommer, viste jeg ingenting om barn. Min kunnskap om barn og babyer var begrenset til at de:
Spiser --> Basjer --> Griner --> Sover and Repeat. Det er vel det de fleste tenåringer og ungdommer tenker om vi nevner ordet baby. I seg selv så høres jo ikke det så veldig skummelt ut, men det ble verre når folk begynte å fortelle meg om hvor slitsomt det er å være en mor og hvor forferdelige babyer kan være.

Jeg ble fortalt at når babyen kom ble det slutt på den avslappende hverdagen og at livet mitt aldri ville bli det samme igjen. At babyen kom til å grine både på dagtid og om natten, slik at det ble lenge til jeg fikk se nattesøvnen. Jeg fikk høre at det var normalt for babyer å få kolikk og at de første månedene kom til å bli utrolig slitsomme siden jeg skulle være alene med babyen. Så som dere skjønner var jeg litt nervøs for hva som var inne i magen min, og hverdagen som ventet oss når hun skulle komme ut.

Ikke forstå meg feil, de fleste jeg snakket med som hadde barn fra før av sa også at det kom til å bli verdt det, på tross av alt slit og alle tårer. Likevel så jeg for meg at det å bli mamma kom til å bli forferdelig slitsomt og vanskelig. Så kun hun da, den lille jenten min. Fra første dag har hun vært en liten engel, og et perfekt eksemplar på en rolig og snill baby. Jeg ble faktisk overrasket hvor snill hun var og hvor lite hun gråt. Hittil har jeg kun hatt en slitsom natt hvor hun var våken i flere timer og gråt, men det var på grunn av et bleieutslett hun fikk da vi kom hjem fra sykehuset.. Når jeg klarte å finne ut av hva som var galt med henne og kjøpte de mest sensitive bleiene jeg fikk tak i (anbefaler Libero Touch på det sterkeste!!), så har hun vært snill som et lam.

Jeg ble skremt til å tro at babyer var små monstre som gråt hele dagen og om natten, når det egentlig ikke er sånn. Det er vel de historiene vi hører mest om. Barn det er problemer med eller som oppfører seg forferdelig. Heldigvis er det ikke slik i virkeligheten, at alle babyer får kolikk og er våken om nettene, selv om det er en del barne familier som må igjennom det. Det jeg på den andre siden ikke hørte noe om under svangerskapet, var alle problemene vi kvinner kan få etter fødselen. Nå er det fem måneder siden jeg fikk den lille prinsessen i mine armer, og jeg sliter fremdeles med bekkenløsningen. For ikke å snakke om den forferdelige barselsvettingen som kom ukene etter fødselen...

Min datter er en engel, og jeg har vært veldig heldig med henne. Mammarollen kom helt naturlig, og selv om livet mitt har blitt annerledes så er det blitt mye bedre. Jeg savner ikke det "gamle livet" mitt i det hele tatt, og kan virkelig ikke se for meg en hverdag uten datteren min.

#mammablogg #baby #barn #familie #gravid #blogg #mamma

Morning glory?

Er det noen jeg misunner, så er det de menneskene som kan stå opp tidlig om morgen med fult oppladete batterier og et smil om munnen. Her er det vanligvis det stikk motsatte. Med en liten tulling som absolutt skal leke kl 06.00 om morgen som sengekamerat er jeg stort sett trøtt i trynet og sliten før selve dagen begynner.



Takk Gud, Buddha, Allah, Shiva og Vishnu og alle andre som hadde noe med saken å gjøre for å få kaffe på markedet! Vent litt, kanskje jeg burde takke de araberne som faktisk oppfant kaffen for mange år siden i Etiopia. Viste du at kaffen kommer fra Etiopia?

Jeg har alltid hatt lyst til å lære meg å spå i kaffegrut, det virker så interessant og opplysende! Men virker det? Det hadde jo vært greit å få høre en gang i blant hvilke retning som burde tas i livet, om det venter meg gull og grønne skoger, for ikke å snakke om kjærligheten. Tror dere på spådommer? Det hadde jo vært veldig greit om det faktisk virket... Jeg er en av dem som leser horoskopet sitt hver uke, ikke det at det har gitt meg noe dyp innsikt i hva jeg burde gjøre her i livet eller hva fremtiden bringer. Det er jo litt morsomt når det nevnes en mystisk person som vil komme inn i ditt liv eller at neste onsdag vil du få en mulighet til å skaffe deg stor rikdom. Da spiller jeg vikinglotto, men jeg har vunnet noe mer enn et par hundre kroner enda.

God morgen til alle uthvilte og trøtte mennesker!

#mammablogg #tanker #kaffe #blogg #spådommer


 

Hvorfor være normal når vi kan være oss?

Er det noe jeg aldri har skjønt meg på, så er det hvorfor det er så mange som desperat ønsker å være lik på alle andre. Det å være "normal" har vært så viktig for mange over en lengre periode. De som blant annet skilte seg ut på ungdomsskolen ble sett på som rare og merkelige. Nå er det blitt litt bedre blant min generasjon, nå som vi holder på å "vokse opp", men det er likevel mange som er redd for å være seg selv. Eller helt enkelt ikke vet hvem de er, på grunn av at de har prøvd å være en annen person så lenge.

Jeg har alltid vært meg selv, på både godt og vondt. Det var nok mange som synes jeg var litt rar på både ungdomsskolen og på videregående, men jeg var i hvert fall ikke en av saueflokken og det er jeg veldig glad for. Nå har det sakte men sikkert blitt mer akseptert å skille seg ut, men da jeg gikk på ungdomsskolen var det stikk motsatt. Alle som kjenner meg kan vel være enige i at jeg har null peiling på mote og det å kle seg stilig. Faktisk så har jeg mistet tellingen for alle de gangene klesstilen min ble kommentert opp igjennom årene. Jeg tror det er blitt litt bedre nå, men jeg har fremdeles ikke peiling på hva jeg gjør når jeg kler på meg om morgen. Kler er jo laget for å holde oss varme ikke sant? Eller har jeg misforstått noe?

Det er ok å finne sin egen stil og gjøre det som føles komfortabelt. Er det noe jeg ikke kan fordra så er det å se en gruppe tenåringer hvor jentene bokstavlig talt kunne vært søstre. Langt blondt hår, tette jeans og en lys bluse av et eller annet merke som er populært akkurat nå. Også Michael Kors vesken selvfølgelig.

Jeg føler at det er blitt mye av det samme i blogg verden også, det er så mange som glemmer å legge vekt på det å være original og å komme frem som spennende og annerledes. De fleste av oss blogger er jo temabloggere, noe som er fint i seg selv, men det går an å mikse det opp litt en gang i blant også. Personlig så er jo jeg en mammablogger med baby på hjernen, men jeg prøver så godt jeg kan å få frem meg selv i innleggene jeg skriver også. Christine altså, ikke bare mammabloggeren. Jeg elsker å lese blogger hvor personen skriver interessant, variert og litt utenom hva alle andre gjør. Faktisk så leser jeg mer og mer blogger fra hver dag som går. Finner jeg noen som skriver bra, så kommenterer jeg som oftest og hvis jeg liker dem så følger jeg også.

Det er kult å skille seg ut fra mengden. Å være seg selv kan være vanskelig i en ung alder hvor man er usikker på alt, men du får absolutt et mye morsommere og lykkeligere liv om du slutter å tenke på hva alle andre mener om hva som er riktig.

#mammablogg #blogg #livet #baby

Dette er det største problemet med dagens kvinner

Vi kvinner har mer enn ett problem, når det kommer til det å være en kvinne, å akseptere andre kvinner og å akseptere oss selv. Det største problemet vi kvinner har er at vi har et konstant behov for å forbedre oss, for forandring. Vi må forandre på oss selv, på utseendet vårt og det mer enn ofte. Uansett hvor vakker vi er fra naturens side, ligger det i vår natur som kvinne å klage på utseendet vårt.

Enten så er ikke kroppen vår perfekt nok i følge dagens standard til å være stolt over, ellers så sammenligner vi det vi har med hva andre har og ser ned på oss selv. Kanskje er ikke håret ditt like langt og grasiøst som hår modellene på TV, kanskje så har øyenbrynene dine en annen form enn hva som er populært akkurat nå, og kanskje så har du ikke store nok bryst til å fylle ut en DD-BH. Det betyr ikke at du ikke er fin, akkurat slik som du er. I dagens samfunn er det altfor stort press på hvordan en kvinne skal se ut. Dagens ideal kvinne, er en kvinne som har tatt flere operasjoner og gått på utallige slankedietter for å nå de umenneskelige standardene verden har den dag i dag.

Vi vokser opp med den læren om at vi må sminke oss for å gå ut av huset, gå med høye hæler for å fremstå som kvinnelig og at det å ta Restylane er helt OK og nesten en nødvendighet når man er fylt atten år. Det samme gjelder botox for dem over tredve, du vil vel ikke at noen skal gjette seg til din virkelige alder? Nei dagens kroppsidealer er skremmende, men hva som er mer skremmende er at vi kvinner ønsker oss dem. Noen går så langt at de tar flere operasjoner for at de skal klare å være fornøyd med seg selv og den kroppen de har. Andre gjemmer seg inne i stuen på varme solskinnsdager, på grunn av at de ikke tørr å vise sin ekte kropp ute i offentligheten, i en frykt for å bli mobbet eller sett ned på.

Kvinnekroppen kommer i alle former og lengder, akkurat som en manns penis. Skal menn være redd for å bruke det beste verktøyet de har fått tildelt, i en frykt for å ikke klare å oppnå umenneskelige standards? Eller burde kanskje en mann med utstyr kortere en 18 cm operere den lengre? Nei det blir for dumt. Vi er slik vi er, og det burde vi få lov til å være. Noen er født med sterkere beinbygning enn andre, mens noen har fått høy forbrenning som gjør at de kan spise hva som helst og se ut som supermodeller. Vi har alle en sånn venn. Vet du hva? Om du så har litt valker og kjøtt på bena, så er det også greit. Er du ikke helt fornøyd med hvordan du ser ut kan du jo alltids begynne å trene og snu om på kostholdet. Det finnes også naturlige produkter som kan hjelpe deg med å stramme opp kroppen om det er det du ønsker, men å operere deg til en ny og "forbedret" kropp, er noe du aldri burde gjøre.

Jeg er en av dem, de kvinnene som ser på dagens idealer og så ser på seg selv i speilet. Jeg har ikke fyldige lepper, brystene mine har en normal størrelse og midjen min er alt annet enn elegant og slank. Håret mitt har litt flisete tupper og er naturlig brunt. Kanskje jeg burde farget det eller skaffet meg extensions slik at jeg får flere lesere på bloggen? Vet du hva, i veldig mange år var jeg misfornøyd med meg selv. Jeg hadde anoreksi med en BMI på grensen til å bli innlagt. Jeg farget håret minst 6-7 ganger i året. Sammenlignet mitt utseende med det alle andre hadde og ville ha det samme.

Nå etter at jeg har født en liten jente, lagt på meg så mye som jeg aldri har veid før og fått tigerstriper rundt hele magen, så er jeg mer fornøyd enn det jeg har vært på veldig lenge. Og det er rett og slett fordi jeg ikke ønsker å lære datteren min at dagens kroppspress er greit. Selv om jeg har en god del ekstra "babyvekt", så går det fint, det forsvinner jo med tiden. Sminke bruker jeg en gang annenhver uke og høye hæler kommer jeg nok aldri til å klare å gå med igjen. Anyway, jeg er en kvinne, jeg kan skape liv og jeg er fantastisk akkurat slik som jeg er. Det er du også.

 

#mammablogg #kvinner #samfunn #kroppspress #familie #blogg

 

Jeg er en irriterende mamma

Du har sett den moren som går rundt og snakker høylytt med babyen sin på kjøpesenteret og lager grimaser? Du har lagt merke til de irriterende foreldrene som bytter bleie på barna i offentligheten? Du har kanskje også sett en mamma dra ut en busemann fra nesen til barnet sitt som om det er det mest naturlige hun kunne tenkt seg å gjøre? Vel det er meg.

Jeg er en av de irriterende mødrene som er litt mer enn normalt interessert i babyen sin. Som konstant går rundt og snakker med babystemme, slik at hun med uhell glemmer å skifte over til normalt når hun snakker med voksne. Jeg går rundt og kysser på babyen min 24/7, jeg kan faktisk ikke få nok av henne. Om jeg er midt i byen omringet av fremmede eller om vi ligger på sengen hjemme og koser oss, så spiller det ingen rolle. Jeg synger høylydt på gaten om babyen ikke klarer å sovne i vognen på trilletur. Det høres kanskje ikke ut som Beyonce, men datteren min liker å høre på meg og det er det som teller.

Jeg foretrekker heller å være hjemme med babyen enn å dra ut med venner for å finne på ting, bare på grunn av at tanken om å være vekke fra henne stikker i hjertet. Hun hadde nok klart seg helt fint hun, mens jeg hadde vært på kanten til et panikkanfall hele kvelden. Jeg er den type mamma som havner under kategorien "høne-mor". Som andre kanskje ser litt rart på og rister på hodet til. Altså jeg vet det, jeg har fått med meg et par blikk i sidesynet mens vi er ute. Og vil du se på oss så får du bare gjøre det da om du finner det underholdende.

Jeg elsker datteren min. Elsker er faktisk ikke et sterkt nok ord. Jeg lever for henne og hun er blitt høyde punktet i hverdagen min, gleden i mitt liv og alt jeg tenker på. Det er kanskje ikke den sunneste innstillingen, men jeg vil i hvert fall alltid prioritere henne først. Jeg er en irriterende mamma og jeg er fullstendig klar over det.

#mammablogg #livetsommamma #baby #barn #alenemor #blogg

Overvektige barn

For et par dager siden kom jeg over et program på TV som heter "Junkfoodbarna". Etter å ha sett en hel episode med dette programmet, satt jeg igjen med flere følelser jeg ikke helt klarte å sette ord på. Jeg har tenkt mye på disse barna vi fikk se i dette TV-programmet.

Bilde av moren og den fire år gamle datteren fra serien Junkfoodbarna.

Spesielt da en fireåring som da hadde fått alvorlige tannproblemer på grunn av kostholdet sitt. Det var en liten jente som spiste det moren serverte henne. Brus og juice til alle måltid, bare usunn mat og masse godteri til mellommåltid. Så kom det også frem at moren ikke alltid husket å pusse tennene til denne lille jenten. Hun sa faktisk at det ble for slitsomt å huske på hver dag når hun ikke en gang pusset sine egne... Denne kvinnen var veldig overvektig og hadde definitivt et fedme problem. Den lille jenten hennes hadde sterke smerter i tennene både oppe og nede, og hun måtte da altså fjerne 8 melketenner på grunn av at de var blitt betente. Og det bare på grunn av morens latskap. Den lille jenten på 4 år var også ekstremt overvektig for alderen, og måtte bruke klær som var ment til barn på 8-9 år for at de skulle passe. Det er rett og slett for drøyt.

Voksne som ikke klarer å tenke på barnas beste, eller ta seg av barna sine skikkelig burde faktisk ikke få lov til å ha omsorgen over dem. De små gjør det vi som foreldre forteller dem er riktig (med unntak av litt sutring og grining i trassalderen), men altså det er vi som skal introdusere dem for det kostholdet de skal ha. Hadde du aldri gitt barnet den hamburgeren eller pomefri til hvert måltid, ja så hadde de heller ikke forventet å få det. Helt utrolig trist å se overvektige barn som har fått helsen sin ødelagt på grunn av foreldrene. Til og med før de begynner på skolen, er kroppen blitt ødelagt av fedme. Jeg blir så sur når jeg ser foreldre som driter i helsen til sine barn, bare på grunn av at de er griser selv.

Har du først fått barn, så bør du tilrettelegge din hverdag med dem som midtpunktet. Klarer du ikke å sette barnets behov fremfor dine egne, så ikke skaff deg barn. Foreldre som disse i det programmet jeg så på hadde faktisk ødelagt livet til barnet sitt før de fikk en sjanse til å leve det. For det første er barn som er ekstremt overvektige et sone klart mobbeoffer på skolen (unger kan være ufattelig slemme), for det andre kan de slite med ulike livsstilssykdommer senere, og for det tredje blir det utrolig vanskelig for barnet å komme i form om det måtte ønske det en gang i fremtiden. I programmet kom det også frem at 90% av barna som blir overvektige klarer aldri å snu om på det. Uansett hvilke unnskyldninger du som foreldre bruker til å mate barnet ditt med junkfood hver dag, så er ingen av de gode nok til å rettferdiggjøre valget. Du kan fortelle deg selv at du er lykkelig med å veie 200kg, men innerst inne vet du selv at det ikke er sant. Og ingen burde ønske det samme for sine barn...

Dette ble vist et langt og strengt innlegg, men jeg har kjent på en del sinte følelser etter å ha sett hva enkelte kan gjøre mot sine barn. Jeg sier ikke at du aldri skal introdusere dem til søtsaker og den såkalte "kosematen", men at kosemat skal få lov til å være akkurat det og ikke bli hverdags kost. Finn frem litt søtsaker på lørdagskvelden (med måte så klart, frukt funker like bra), og bak gjerne kaker ved bursdager. Bare ikke gjør barna vant til å spise usunn mat hver dag. I Amerika er det 1 av 3 barn som er overvektige i dag. I 95% av årsakene er det foreldrenes feil. Heldigvis er det ikke like gale i Norge, og de fleste familier har fått øynene opp for hvor viktig et riktig kosthold hos barna er fra begynnelsen av.

Du blir hva du spiser, er et ordtak med mer mening bak ordene enn det vi er klar over. Så om du allerede har barn eller om du er gravid, så tenk på hva du innfører som hverdagskost hos barna. Og for all del puss tennene deres når de først popper ut! La barna komme først i alle tilfeller.

#mammablogg #kosthold #barn #familie #fedme #overvekt

Vil du være med på en undersøkelse for barn?

I går fikk jeg en forespørsel om jeg kunne skrive et innlegg med litt informasjon om et prosjekt ved universitetet i Oslo, som driver med forskning av barn og babyens evne til å forstå og bedømme sosiale relasjoner.

Jeg tenkte at dette hørtes interresant ut så hvorfor ikke hjelpe til med å bidra å fremme viktig kunnskap om hvordan babyer og småbarn forstår verden? I babylaben på Psykologisk institutt (UIO), er dette hva de undersøker. De forsker på å finne ut av hvordan babyer og småbarn løser viktige sosiale oppgaver, og hvilke medfødte evner de bruker til dette. Nyere internasjonal forskning viser at babyer forstår langt mer av verden enn hva man tidligere har antatt.

Så venter du barn, eller har du barn i alderen 0-6 år? Da kan du registrere deg for en uforpliktende påmelding, slik at du kan bli ringt opp senere for å høre om dere er interessert i å delta når en studie som passer ditt barns alder er klart.

De forskjellige studiene finnes sted på Psykologisk Institutt ved UiO og foregår slik:

- Barnet er med deg hele tiden.

- Studiet varer ca 10-20 min.

- Barnet deltar i korte leker, ser en tegnefilm eller et dukketeater.

- Dere får en liten gave som takk for deltakelsen.

Høres det interresant ut?

Da kan du enten ta kontakt på mail: baby-og-barnelab@psykologi.uio.no , eller gå direkte til påmeldingsskjemaet som du finner her.

For mer informasjon om selve studiet kan du gå inn på nettsiden og lese om prosjektet her.

Selve undersøkelsen tar mindre enn en halvtime, du får muligheten til å gjøre på noe nytt og sosialt sammen med ditt barn, samtidig som du er med på å forbedre den kunnskapen vi har i dag om babyer og småbarn. Så har du anledning til å stille opp er det bare til å melde seg på. Du får beskjed i god tid i forveien før en undersøkelse som passer dere er klart.

#mammablogg #baby #småbarn #familie #forskning

Verdens mest behagelige gyngestol

I dag var vi en liten tur innom Florø og spiste lunsj på Amfi senteret der. Siden drittværet fra Bergen ble med oss på hyttetur så var det egentlig det greieste å gjøre i dag. I tredje etasjen på kjøpesenteret er det et stellerom, hvor verdens beste og mest behagelige ammestol står.

Den var kanskje ikke så vakker, men det den manglet i utseende gjorde den opp for i komfort. Jeg har aldri i mitt liv sittet så behagelig og jeg kan ikke forstå hvordan noen kan la en så fantastisk stol bare stå der på stellerommet. Samtidig så er det veldig godt å se at det er noen som prioriterer komfort og velvære til småbarns mødre, siden det er noe vi ikke akkurat får overflod av i hverdagen. Men det var altså trist å forlate denne herligere oppfinnelsen. Helst ville jeg dratt den med meg ut og bort til bilen hadde det ikke vært for at jeg er delvis handikappet og meget svak. Også er det umoralskt også da.

Jeg skal i hvert fall begynne å lete etter en lignende gyngestol som jeg vil ha til leiligheten vår, når vi flytter ut. For det er definitivt et must å ha. Finner jeg en like behagelig stol som denne betaler jeg opp imot 15-20.000 for den (selv om jeg håper at de ikke er så dyre da), for det var den altså verdt.

Om du bor i Florø eller reiser igjennom der på ferie, ta deg ti minutter til å gå innom Amfi senteret og prøv ut gyngestolen (Bare ikke lag kø for de som faktisk trenger å bruke stellerommet da). Lover deg at det er verdt det.

#mammablogg #baby #barn #interiør #familie

Starte en YouTube kanal?

De siste ukene har jeg blitt veldig fascinert av YouTubere og har byttet ut Netflix med YouTube som underholdnings kilde. Det er så fascinerende hva mange klarer å få til, bare med et kamera og god fantasi. Selvfølgelig bruker de beste mye ekstra utstyr i tillegg, for å kunne skape så kule effekter som de gjør.

Jeg har den siste tiden vurdert om jeg skal starte opp en egen YouTube kanal, for meg og den lille. Det er et par mamma vlogger som er interessante, men jeg føler at mye av det jeg kunne ønske å sett selv, ikke er å finne. Siden jeg er en nybakt mamma selv har jeg mange spørsmål til alt mellom himmel og jord når det gjelder baby, foreldrerollen og små barn generelt. Jeg har utrolig mange ideer til videoer som kan bli ganske kule, om jeg klarer å knekke koden på YouTube også. Det eneste som har holdt meg tilbake hittil er hvor mye jeg vil eksponere datteren min til omverden. Hittil har jeg postet en god del bilder av henne på bloggen, men navnet hennes har jeg ikke nevnt enda av sikkerhetsmessige årsaker. Selv om jeg egentlig ikke tror det vil skade. Det er vel når man begynner å legge ut personnummer, adresse og bank opplysninger at identitets tyveri kan oppstå. Men hvem er så dum at de faktisk gjør det?

Før jeg gjør noe som helst må jeg først få til å lage et par kule videoer før jeg kan dele dem. Det tar jo både tid og trening for å lage gode filmer. Slik som med alt. Kanskje jeg kan få til noe til høsten. Tid har vi jo nok av og den lille frøkna elsker å bli filmet og tatt bilder av. Det er nok fordi vi gjør det om til en liten hobby hvor vi leker sammen og gir henne mye oppmerksomhet!

Akkurat nå er disse mine favoritt YouTubere:

Mylifeaseva

Bubzvlogs

Chrisweekly

Shamlessmaya

Casperlee

Ser du ofte på YouTube kanaler? Hvilke er dine favoritter?

#familie #baby #mammablogg #youtube

Hvor mye er det ok å vise av sine barn i sosiale medier?

Før jeg fikk babyen min var jeg ganske bekymret for hvor mye jeg skulle vise av henne til omverden. Burde jeg la vær å legge ut bilder av henne? Hvor mye informasjon om henne var greit å dele med andre? Altså hadde jeg mange av de normale spørsmålene de fleste mødre drøfter med seg selv før barnet blir født.

Så kom hun da og jeg har aldri i livet følt meg så stolt som jeg gjorde den dagen jeg fikk henne i mine armer. Jeg hadde tross alt laget henne og presset henne ut selv. Akkurat der og da ville jeg vise henne til alle og skrike fra toppen av taket på sykehuset at jeg var blitt en mamma (jeg gjorde det ikke da). Jeg begynte forsiktig med å legge ut et bilde som viste bare litt av hennes ansikt og mest av meg selv på Facebook, samtidig som jeg skrev vekten og lengden. Det vanlige vi gjør etter en fødsel. Så postet jeg ikke flere bilder av henne før hun da var godt over en måned.

Som en alenemor med ingen andre venner på min alder med baby, ble det ganske ensomt samtidig som jeg hadde utrolig mange spørsmål og tanker jeg gjerne ville dele med andre mødre. Dermed bestemte jeg meg for å lage en mammablogg, da datteren min var blitt rundt to måneder. Til å begynne med postet jeg ingen bilder av henne direkte, men så så jeg at det tydeligvis var helt vanlig å legge ut bilder av barna sine på blogg. Noen oppga navn og detaljerte detaljer om barna sine, mens andre refererte til K , X eller andre bokstaver som jeg da regner med er første bokstaven i navnet til barnet.

Siden jeg synes at datteren min er verdens vakreste (noe alle mødre gjør), ville jeg gjerne vise henne til andre jeg også og skryte litt av henne. Så da begynte jeg i det små med å legge ut noen bilder. Og det gikk helt fint. På blogg.no er jo bilder, informasjon og personlige ytringer fra bloggene ulovlig å bruke til annet, med mindre vi selv gir tillatelse til det. Altså skal informasjonen vi gir ut være relativt trygt. Mye tryggere en Instagram, SnapChat og Facebook faktisk.

Hva synes dere om å eksponere barna sine i sosiale medier? Jeg tenker at det går greit til en vis grad så lenge innholdet i hva vi poster er respektabelt, og ikke noe barna selv vil bli flau av senere. Vi legger jo ut om livene deres, før de er blitt gamle nok til å gi sin godkjennelse eller ikke. I Frankrike blant annet er det en lov som gjør at barna kan saksøke foreldrene sine, om de har postet upassende bilder og informasjon om dem i sosiale medier. Dette er blant annet for å verne om barns rettigheter og retten til et privatliv allerede fra de første årene. Om du vil lese mer om det kan du sjekke ut artikkelen her.

Vi som foreldre er nødt til å kjenne på det selv, altså hva vi er komfortable med å legge ut av våre barn. Selv synes jeg de mest interessante bloggene å lese er de som legger ut om livene sine åpent, slik at vi kan få innblikk i hvordan det er hos andre småbarns familier. Slik som for eksempel mammatilmichelle.blogg.no og pappahjerte.blogg.no. Å legge ut bilder og filmer av sine barn er blitt til en normalitet i dagens samfunn, hvor barn vokser opp med alt av elektronisk utstyr tilgjengelig.

#mammablogg #baby #familie #barn #blogg #sosialemedier #alenemor

Upraktiske bilstoler

God søndags formiddag!

Vi er kommer trygt frem på hytten og koser oss ute på landet med kubjeller og duften av ny gjødslet mark. Etter bilturen i går er jeg blitt skikkelig oppgitt over bilstoler til babyer. Vi leier en bil nå hvor vi fikk med en bilstol til den lille frøkna, men den var ikke akkurat så veldig praktisk. Når hun sovnet så detter jo hele hodet i fanget. Det kan verken være behagelig eller bra for nakken hennes.

Dette er da det nyeste innenfor bilseter for barn med isofix løsning. Selve bilsetet er jo greit i seg selv og funker perfekt når babyen er våken og holder hodet sitt oppe selv, men det virker da altfor stort til en liten baby. Vi sa spesifikt til bilutleieren at vi trengte et barnesete passende til en baby på fem måneder, men selv synes jeg setet var altfor stort og upraktisk. Et baby sete burde kunne lene seg litt bakover slik at babyen kan ligge behagelig med hodet når de sovner. Det er ikke alle babyer på 4-5 måneder som klarer å sitte rett og holde hodet sitt perfekt oppe i flere timer selv.

Skal bilseter til babyer være slik? Vi har jo ikke bil selv så vanligvis drar vi alle steder med barnevogn. Det endte opp med at jeg måtte støtte hodet hennes under bilturen hver gang hun sovnet. Med andre ord har tricepsen på høyre arm fått jobbet bra i går. Selve turen gikk veldig fint og babyen min er jo en liten engel så hun var flink og snill som alltid.

#mammablogg #baby #familie #biltur #bilsete

Fra party jente til profesjonell bleieskifter

Det å ha en baby betyr først og fremst en stor forandring i din hverdag. Plutselig er du ikke lengre hovedpersonen i ditt egent liv. Alt vil ta utgangspunkt i denne babyen, og alle dine planer må justeres slik at de går overrens med et lite barns behov. Dette er både slitsomt og fantastisk på en og samme tid. Som en forelder vil du selvfølgelig gjøre alt for dette lille barnet, og det å sette barnets behov foran dine egne vil være lettere enn du tror. Likevel kommer det tider hvor det er ting du vil være med på eller gjøre, som du er nødt til å si nei til på grunn av at du er blitt en småbarnsforeldre.


 

Fra å være en sosial party jente / arbeidsjunkie til profesjonell bleieskifter. Si farvel til girlsnights out på fredager og lørdager (tirsdag, torsdag og søndag også), den mojito`n må byttes ut med tåteflaske, Michael Kors eller Chanel vesken må byttes ut med en stelleveske og alle merkeklærne dine vil bli dekket med slev, gulp eller tiss. Høres ikke dette appellerende ut kanskje?

Noen mødre tar den nye jobben med strake armer og får det til med glans, mens andre mødre griner seg selv i søvne og holder seg foran nesen når de må skifte bleier selv. Det er en enormt stor forandring å få en baby inn i livet, faktisk den største mange av oss noen gang kommer til å oppleve. Vi takler den alle forskjellig, men i de aller fleste tilfeller finner vi en balanse som passer akkurat for oss. 

For meg var det å få barn absolutt det beste som kunne skjedd meg selv om kroppen min nå er ødelagt, magen min har fått tigerstriper og jeg ikke lengre har et sosialt liv. Jeg ville ha løyet om jeg sa at jeg aldri felte en tåre eller at de første ukene ikke var vanskelige, men det er verdt det. Før jeg ble gravid jobbet jeg minst 5 dager i uken i baren, gikk ut 3-4 av kveldene og livet mitt dreide seg veldig mye om alkohol og utelivsbransjen. Der og da var jeg kanskje fornøyd med livet mitt, men det var langt ifra så givende som det er nå. Tanken på at jeg for bare et år siden begynte på jobb kl 20.00 og var hjemme igjen 05.00 om natten, er virkelig surrealistisk. Nå er jeg helt utslitt når kvelden nærmer seg, og kunne absolutt ikke tenkt meg å gjøre noe annet enn å ligge meg ned i sengen og slappe av. Jeg legger meg relativt tidlig siden vi våkner vanligvis rundt 02.30, så 06.00  fordi babyen er sulten også står vi opp mellom 08-09.00. Noen dager kan vi ligge og late oss i sengen og kose, mens andre dager så skal den babyen på liv og død opp av sengen og inn i stuen og leke. Om jeg får sove 4 timer eller 8 timer en natt spiller det ingen rolle nå som kroppen har blitt vant til å få lite søvn. Så lenge det er kaffe i nærheten om morgen klarer jeg det meste. 

Livet var kanskje mer glamorøst og action fylt før, men jeg har det bedre med meg selv nå. Nå våkner jeg opp hver morgen til et lite ansikt som bringer meg glede og mening i livet. Jeg har fått en liten engel som trenger meg like mye som jeg trenger henne og hver dag vi har sammen er en gave.

Hvordan var livet ditt før du fikk barn?

#baby #mammablogger #mamma #familie #barn #blogg



 

 

 

Å dra på ferie med baby

Når man først har fått en baby, blir ferie mulighetene litt annerledes. Hadde jeg ikke hatt barn akkurat nå ville jeg gjerne tatt meg en venninne tur i sommer til syden gjerne til enten  Gran Canaria, Ibiza eller et sted i Tyrkia. Jeg hadde definitivt reist på en utenlandsferie siden jeg elsker å reise, og da spesielt til steder jeg ikke har vært før. Siden jeg nå har en baby på fem måneder og fremdeles sliter med bekkenløsning så må det dessverre strykes av listen i år. Så da blir det innlands hyttetur med min mor og babyen i stedet.

Vi har leid bil (siden vi ikke har det, jeg har faktisk ikke somlet meg til å begynne på lappen engang) og en hytte i Sogn som vi skal være på i 9 dager. Jeg har aldri gledet meg så mye til en innlands ferie før, og mye av det kommer nok på grunn av at dette blir første ferien med den lille frøkna. Vi reiser i morgen tidlig og i dag har vi så og si pakket ned det meste. Det å reise med en baby betyr at man må ha nesten en hel koffert til bare den lille. Det er jo så utrolig mye de trenger! Heldigvis svetter hun ikke akkurat eller griser mye på seg (det er vel snarere jeg som griser på henne), slik at hun ikke trenger så veldig mye  av klesskifte. Problemet med ferie i Norge er at vi aldri vet hva slags vær vi kan forvente. Så da må vi pakke med oss litt av hvert slik at vi er forberedt om solen bestemmer seg for å komme frem.

Babyen er veldig glad i å kjøre bil, så jeg regner med at det kommer til å gå fint. Spørsmålet er vel om vi får plass til alt vi vil ha med oss i bilen siden vi alle skal ha hver vår koffert i tillegg til barnevognen. Det er så utrolig mye mer vi trenger til en ferie sammen med babyen, og enda er det mye jeg vil ha med men ikke har plass til. Bleiebøtten må jo selvfølgelig bli hjemme, stellematten, baby gymmen og de aller fleste av lekene hennes. Vippe stolen må vi bare få plass til siden den er blitt et livsnødvendig hjelpemiddel i en travel hverdag.

Skal du på tur med små barn i sommer?

#mammablogg #baby #familie #barn #ferie #reise #hyttetur

 

 

 

Jeg prøver å kontrollere følelsene mine

Når jeg gruer meg til noe eller det er noe jeg er nervøs for, prøver jeg alltid å forestille meg alle mulige scenarioer for utfallet og forbereder meg på hvordan jeg kan reagere. Dette har jeg egentlig gjort siden jeg var ganske ung, men det var originalt en dramaøvelse på en av teater gruppene jeg var med i for lenge siden.

Altså spiller jeg for meg en scene oppe i hodet og lager replikker til alle mulige utfall. Det høres kanskje litt rart ut, men det kan være en øvelse som får deg til å roe ned i en stresset situasjon, samtidig som du alltid har en bra kommentar eller et heftig comeback om du blir snakket til.

 

Jeg har alltid vært superfølsom og hatt problemer med å kontrollere følelsene mine. Spesielt da å skjule dem, om det er noe jeg føler sterkt for. Dermed har jeg hatt godt av å forestille meg hvordan jeg kan reagere i enkelte situasjoner på forhånd. Selvfølgelig er det ikke alltid lett å planlegge hvordan man skal reagere. Flere ganger har følelsene tatt overhånd og spontaniteten sprutet ut. Spesielt da om jeg blir veldig irritert eller sint, men jeg er jo halvt latinsk også så jeg skylder litt på genene der...

 

Følelser er noe tricky greier. De kommer og går akkurat slik som de føler for, og da spesielt når vi ikke vil at de skal være der. Å ha 100% kontroll over hva vi føler, tenker og mener må være en slags nirvana tilstand som bare de mest opplyste av oss klarer å oppnå. Jeg har nok en liten kontroll freak inne i meg, som jobber for harde livet med å opprettholde en kontrollerbar situasjon. Det verste for meg er å føle at jeg ikke har kontroll i livet mitt, så da kan du bare forestille deg hvordan det var da jeg fant ut at jeg var gravid.

#mammablogg #livet #følelser #familie #alenemor

Er det en gutt eller jente baby som ligger i vognen?

Kler du babyen din opp etter hvilket kjønn det er du har? Noen foreldre kler barna sine opp i all slags mulig klær, uten tanke på farge og kjønn. Så har vi dem som bare lar jente babyen sin gå med rosa og gutte babyen sin gå med blått. Selv er jeg veldig for å markere hvilket kjønn babyen er med farger. Likevel er det fint å kunne variere litt, slik at ikke alle bildene blir make samtidig som barnet slipper å hate den ene fargen de må gå med hver eneste dag når de blir større.

Selv om vi som foreldre klarer å se klart og tydelig hvilket kjønn barnet vårt er, så er det veldig vanskelig for de fleste andre det første året, med mindre babyen har en spesiell farge på klærne sine. Til og med da får vi spørsmål om hvilket kjønn barnet er.

Det er nok mange som tenker at nå som verden er blitt så likestilt spiller det ingen rolle hvilke klær barna blir kledd opp med, men da er det faktisk bedre å bruke helt nøytrale klær, enn å kle gutten din opp i rosa. Ser jeg et lite barn i rosa klær tenker jeg med en gang at det må være en jente, og kommenterer som oftes dette også. Om du da ikke liker at gutten din blir kalt for en vakker jente, så ikke kle han opp i rosa da. Da er det bedre å vente til han blir eldre, og hvis han da velger rosa klær selv så må jo han selvfølgelig få lov til det. Dette er bare mitt syn på saken, og foreldre må jo selvfølgelig selv bestemme hva de vil at sine barm skal gå med.

Jeg dømmer ikke voksne menn som går med rosa klær eller til og med kjole. Alle burde få gå med det dem føler seg komfortabel i. Men når det kommer til babyer og små barn som fremdeles ikke har lært forskjell mellom gutt og jente og blindt gjør det foreldrene sier er riktig, så er det en fordel å la gutt være gutt og jente være jente. Selv har jeg brukt ekstremt mye rosa på datteren min de første månedene, men jeg er også veldig glad i lilla, beige, gult og hvitt. Jeg har to plagg til henne som da er "gutteaktige", bodyen brukt øverst i innlegge som jeg fikk av min bror til jul (jeg ville aldri valgt noe slik selv til datteren min) og en annen body i blått som jeg fikk til jul av mine beste venner. De er jo fine i seg selv, men jeg bruker dem bare hjemme for å unngå at noen skal tro det er en gutt som ligger oppi den knall rosa barnevognen min.

Hvilket kjønn folk tror babyen er, burde egentlig ikke irritere oss foreldre, men jeg kjenner at jeg blir det likevel når folk tar feil av den lille jenten min. Det er nok fordi jeg synes hun ser så skjønn og feminin ut selv, at jeg forventer at alle andre vil gjøre det samme. Jeg har også blitt veldig glad i skikkelige jente plagg, etter at jeg fant ut kjønnet i magen. Det finnes jo så ekstremt mye fine barne klær, både til jenter, gutter og unisex.

Hva synes du om saken?

#baby #mammablogg #barn #familie #småbarn #mamma #jentebaby #guttebaby

Smertefull eggløsning

Dette blir et innlegg hovedsakelig rettet mot kvinner, og da spesielt dem som er/ har vært gravide.

Hva graviditeten gjør med kvinnekroppen er helt barbarisk. Vi er kjempe sterke maskiner som klarer å produsere et lite barn inne i magen vår for så å presse det ut mellom bena våre. Selv om jeg aldri ville vært foruten den nydelige jenten min, kan jeg virkelig ikke tenke meg å gå gravid igjen selv nå som jeg vet alle ulempene som kan komme både under svangerskapet og etter.

Min kropp taklet vist ikke denne graviditets tingen noe særlig bra, og jeg tror ikke jeg er egnet til å være gravid. For det første så var jeg enormt dårlig til å være gravid, om det er noe man kan kalle seg dårlig på. Jeg fikk bekkenløsning allerede i andre graviditets måned, jeg hadde nye cravings annen hver uke, svulmet bokstavlig talt opp i alle kroppsdeler og fikk diverse andre plager jeg ikke skal gå i detaljer på. Jeg koste meg ikke under graviditeten og kunne egentlig ikke fordra det å være gravid. Når jeg hørte folk si at de savnet det å være gravid, måtte jeg kjempe mot lysten til å slå til dem. Hormonene hjalp ikke så veldig mye de heller. Det eneste jeg faktisk likte med graviditeten var det å kjenne sparkene til den lille.

Etter fødselen trodde jeg at alt ville gå tilbake til normalt, men neida. Da kom barselsproblemene ingen hadde fortalt meg om. Den første måneden hadde jeg ingen matlyst, forferdelig barselsvette, et bekken som ikke ville feste seg og en baby som ikke ville amme. Da jeg ga opp ammingen kom selvfølgelig mensen tilbake, og etter ni måneder uten den var ikke det en stor glede akkurat. I mitt tilfelle var ikke det så ille som det kunne være før fødselen (jeg slet med mye mensen smerter), men nå er det eggløsningen som gjør vondt. Jeg sverger at jeg kjenner når hvert eneste egg løsner, og det er ikke behagelig for å si det sånn.

De tre siste gangene etter fødselen har jeg blitt dårlig av eggløsningen. Er ikke det litt uvanlig? Alle snakker jo om mensensmerter som noe helt normalt vi kvinner dessverre må slite oss igjennom, men at eggløsningen skal gjøre vondt i tillegg gir bare ikke noe mening i mine ører. Har ikke vi kvinner nok problemer å slite med? Kanskje det bare er jeg som er konstruert på en rar måte. På ulike forum er det vist en del som klager over at de kjenner eggløsningen sterkere nå etter fødselen. Hva er meningen med det egentlig? Er det naturens måte å advare oss på at nå må vi for all del ikke ha sex, for da blir vi gravid igjen? Med å gi oss en smertefull eggløsning slik at sex er det siste vi tenker på? Det kan jo være praktisk for dem som sliter med å bli gravid da, å ha en innebygget alarm som sier ifra når eggløsningen en gang. Personlig synes jeg det ikke er noe morsomt.

Hva hjelper mot eggløsningssmerter?

#mammablogg #baby #gravid #svangerskapsproblemer #mamma #kvinne

Problemer alle vanemennesker opplever

Er du et vanemenneske? Liker du å vite når ting skjer, hvordan det skjer og dine rutiner? Eller er du blant de smågale og spontane typene? Jeg er et skikkelig vanemenneske. Før ville jeg ikke innrømme det, jeg ville vel helst være det motsatte. Jeg var nok litt mer spontan og vågal før jeg ble gravid, men etter at graviditeten satte sine preg er jeg blitt veldig glad i mine kjedelige rutiner.

Jeg liker å ligge i sengen og late meg om morgen (de gangene babyen tillater det så klart), og kaffe koppen min er dobbelt så viktig som selve frokosten om jeg skal klare å starte dagen. Jeg må høre på musikk mens jeg lager mat og jeg blogger på bussen. Kvelds badet mitt er dagens høydepunkt, og jeg liker ikke å legge meg uten å ha badet først. Ser jeg på en serie som skal komme ut en hvis dag, så forventer jeg at den skal komme ut den dagen og gleder meg til det. Når serien plutselig er ferdig sitter jeg igjen med en merkelig følelse av at noe mangler eller er galt.

Derfor er blant annet mandager er ikke like kjekke lengre, nå som denne sesongen av Game of Thrones er over... Nå er det plutselig bare begynnelsen på en ny uke, Mandag. Før gledet jeg meg hver fredag til helgen skulle være over (I know, weird right?), for hver mandag var det en ny episode med Game of Thrones ute på HBO Nordic. Det er rart hvor lett vi faller inn i rutiner, og hvor opprørt vi blir når noe bryter disse rutinene.

Forskning på dette området viser at det tar rundt 66 dager å faktisk legge om en vane eller opprette en ny. Det varierer jo selvfølgelig litt med hva slags vane som skal endres på, viljestyrken til personen og omgivelsene. Skal du for eksempel slutte å røyke er nok 66 dager et minimum, men det er jo tilfeller hvor noen klarer det raskere også. Selv om dette er definitivt en av de vanskelige vanene å legge om på. Jeg selv røykte mye før jeg ble gravid, men sluttet på dagen med alt som kan være skadelig for fosteret den dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Da var det nok viljestyrken og tanken på hva som er rett og galt som spilte inn. Likevel har jeg dager der det fremdeles frister å gå innom butikken og be om en pakke med Malboro Gold, men så har jeg konstant barnevognen med meg når jeg går ut som minner meg på at dette ikke er bra for hverken meg eller henne.

Noen vaner vi har kan være gode for oss, mens andre er skadelige. Det er nok ikke noe gale i å være et rutinemenneske, så lenge du passer på hvilke vaner du lar deg selv utvikle. Akkurat nå er vel den verste vanen jeg har at jeg er nødt til å blogge før jeg legger meg. Da lager jeg alltid et utkast over hva jeg vil publisere dagen etterpå. Av og til blir det et innlegg, av og til flere. Så der kan timene altså forsvinne og nattesøvnen minke... Men det får jeg heller jobbe med. Hvis jeg ikke skriver ned alt surret i hodet blir jeg heller liggende våken og tenke på det. Av og til hjelper det å få satt ord på tankene sine og skrive det ned. Så kan man heller bearbeide det neste morgen.

#mammablogg #baby #familie #vanemennesker

Jeg vil ikke dele deg

For en liten stund siden fikk jeg beskjed fra barnefaren at han skulle komme på besøk til Bergen (han flyttet til Danmark måneden før jeg skulle føde) i sommer for å treffe datteren sin. Jeg tror det er det som har holdt meg våken de siste nettene og som ødelegger nattesøvnen min. Selv om jeg står som alene forsørger og vet at han er altfor selvsentrert og egoistisk til å ville ha delt omsorg over barnet, klarer jeg ikke å bli kvitt den klumpen jeg har i halsen med tanke på at han skal komme.

Jeg vil ikke dele henne. Han tok valget sitt og har ikke løftet en finger for å prøve å være en far annet enn å betale barnebidraget. Nå er jeg sikkert litt egoistisk, men hun er min. Det er jo jeg som har bært rundt på henne i 9 måneder, født henne og tatt meg av henne. Hun vet ikke om at han eksister en gang. Han er en fremmed for henne. Jeg vet at det tar to for å lage et barn, men jeg føler han ga opp all rett til foreldre rollen de ukene han desperat prøvde å tvinge meg til å ta en abort, for så å stikke av. Hadde han fått viljen sin, hadde jeg ikke engang hatt den lille jenten min nå.

Jeg er nok bare paranoid, det er ingen som kan ta henne ifra meg. Nå er hun også det mest dyrebare jeg har og noen gang kommer til å ha, så da er det vel ikke rart at jeg vil verne om henne? Skjerme henne for alt som kan såre oss, gjøre vondt... Jeg vil ikke at hun noen gang skal føle det slik som jeg gjorde etter at vi slo opp. Hun er nok for liten til å forstå noe nå, men hva hjelper det henne at han plutselig vil komme en uke nå og leke familie? Også dra tilbake til sitt andre liv etter at han har fått lettet litt på samvittigheten sin? Hva om hun blir glad i han og opprørt når han plutselig ikke kommer tilbake på besøk igjen? Det er hverken til hjelp for meg eller babyen... Da sitter jeg igjen med en urolig baby, som jeg må trøste og ta meg av mens han da bare kan reise vekk igjen. Det er urettferdig det.

Nei jeg vil ikke at han skal komme. Men hva kan jeg gjøre? En av oss er nødt til å tenke på barnet vårt fremfor våre egne behov. Hun har rett til å bli kjent med sin far og gjøre opp sin egen mening om han, selv om jeg ikke kan fordra han. Det er bare så fryktelig urettferdig at han kan komme og gå når han vil, og leke pappa når han føler for det. Han vil nok ha mer kontakt med datteren sin når hun blir større, og alt det vanskelige og slitsomme arbeidet er overstått. Da er det nok greit å være en pappa ja. Nå er det bare å få besøket overstått og prøve å holde følelsene mine i sjakk så jeg klarer å oppføre meg. Det er virkelig vanskelig å være hyggelig mot personer man misliker.

#mammablogg #baby #alenemor #familie

Når helsevesenet tar ferie

I går hadde jeg min siste behandling for sommeren hos akupunktøren min, og dagen før det var den siste timen hos fysioterapauten min. Det er jo klart at disse vidunderlige menneskene skal få ta seg en velfortjent ferie de også, men jeg kjenner at jeg er i en smålig panikk tilstand i dag med tanken på at jeg ikke kan ringe dem om jeg vil få bruk for det i sommer.

Hittil er det lengste bekkenet mitt har vært på plass etter fødselen 16 dager, og nå er det 4 uker til terapeutene mine kommer tilbake fra ferie. Jeg håper jo virkelig at alt skal gå bra i sommer, men det er et stort press på meg selv.

Helsepersonell er jo helt vanlige mennesker med en vanlig jobb, men det er så mange mennesker som er avhengig av at de skal være tilgjengelig når vi trenger dem. Det blir alltid litt kaos og kriser i sommerferien når alle vil ta seg fri, men man må jo bare gjøre det beste ut av det. De fleste steder ringer de inn ferie vikarer slik at det alltid vil være noen tilgjengelig i krise tilfeller.

Akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg ikke går høygravid med termin i sommerferien. Spesielt når KK er så ekstremt underbemannet fra før av. Jeg fikk veldig god behandling av personellet der i februar da jeg fødte, men det var lett å se at kvinnene på KK var meget underbemannet og overarbeidet. Så nå som sommerferien er begynt og mange skal ta ut ferieukene sine, blir det nok litt ekstra stress for de som er igjen på jobb.

Ga jeg opp for tidlig?

Helt fra første dag har babyen min hatt problemer med å lære seg sutte teknikken, hun fikk det rett og slett ikke til. I begynnelsen var det veldig frustrerende siden jeg så gjerne ville amme. De første fire dagene oppe på KK måtte jeg pumpe meg selv og mate henne med små sprøyter, noe som ikke akkurat var enkelt. Den femte dagen tok hun endelig tak ved hjelp av bryst skjold, men hun klarte ikke å få i seg nok mat på den måten og vi måtte derfor begynne med flaske i tillegg. Tilslutt ville hun bare ta flasken og hylte når jeg la henne til brystet. Derfor bestemte jeg meg for å gi opp ammingen for ca to måneder siden.

Nå har hun endelig begynt å vise at sutte teknikken er kommet på plass, og tar både smokk, sutteklut og leker i munnen. Før brukte hun bare å sleike på lekene sine og tok fingrene i munnen i stedet. Siden hun konstant sleiket på fingrene sine ble hun veldig sår. Jeg ble nødt til å ta sokker på hendene, slik at fingrene skulle få en pause. Det var jo tydelig at hun hadde et sterkt sutte behov, men at hun da ikke fikk det til. Etter mye frem og tilbake i fire måneder klarte hun endelig å ta smokken slik at hun kunne få armene sine fri og bruke den i stedet.

Nå er jeg litt fortvilet over at jeg ga opp ammingen og lurer på om hun ville ha lært det til slutt om vi bare hadde fortsatt å prøve hver dag. Det er ikke enkelt å opprettholde melkeproduksjonen uten en baby som vil amme, og det å måtte pumpe seg flere ganger om dagen er både tidskrevende, vondt og slitsomt. Men jeg savner å ha det ekstra spesielle båndet med datteren min, som vi mødre får ved å amme barna våre.

Jeg var i kontakt med Ammepoliklinikken flere ganger og det var faktisk de som rådet meg til å slutte med ammingen. Hun foretrakk nok flasken siden melken kommer mye raskere ut derfra. Det er i grunn ganske befriende å ikke måtte amme, men jeg føler at jeg går glipp av en stor del av det å være en nybakt mamma.

#mammablogg #baby #mamma #barn

Insomnia + baby = trøtt mamma

Den siste uken har jeg hatt skikkelig problemer med å sovne. Jeg kan ligge våken i gjerne 3-4 timer før jeg faktisk sovner, også våkner babyen en time etter det for å få mat. Så med andre ord har det ikke blitt veldig mye søvn på meg.

Jeg hater, virkelig hater det å ikke få sove. Det finnes ikke noe verre en å ligge å vri seg i sengen uten å få sove. Jo vent, det å ville vri seg rundt, men ikke få det til på grunn av bekkenløsning. Da blir man ekstra oppgitt. Hvorfor kommer disse rastløse nettene, et par ganger i måneden/ året med jevne mellomrom? Er det for mange tanker i hodet som gjør at vi holder oss selv våken? Eller kommer det av for sen kveldsmat, varm dyne eller en baby som snorker? I går lå faktisk jenten min og snorket noe helt forferdelig. Hun hadde vist noe fast i nesen sin, så jeg stod opp i 2 tiden for å finne en pinsett og dro det ut... Også fikk jeg sove.

Jeg har klaget en del til babyen min, som har en tendens til å bli litt grinete om hun er veldig trøtt. Hvorfor sover du bare ikke om du er trøtt? Nå skjønner jeg at det ikke er bare til å legge seg ned og lukke øynene. Jeg er trøtt og vil sove, men får det ikke til. I morgen blir vist atter en dag med mørke ringer under øynene.

Kaffe det liker jeg. Kaffe er min beste venn. Han (i mitt hode er kaffen maskulin) er alltid der når jeg trenger det lille ekstra for å komme meg i gang om morgen. Han er den som stiller opp når ingenting annet hjelper. Jeg gleder meg til å stå opp slik at jeg kan få drikke kaffen min.

God natt.

#mammablogg #baby #insomnia #alenemor

En skikkelig bergensk sommer

Om du er en vaskeekte bergenser lærer du fort å finne kreative løsninger for å ha en koselig dag inne, mens uværet står på ute. Regnværsdager kan faktisk være veldig kjekke, om vi gjør det om til en bakedag hjemme eller setter på en koselig film. Her i Bergen er det nok av våte dager i året, og denne sommeren ser ut til å bli ganske grå.

Min stakkars mor tok med seg barnevognen og hunden ut på tur, da himmelen plutselig åpnet seg og regnværet startet. Så da bestemte jeg meg for å lage pannekaker og kakao vi kunne kose oss med når de kom tilbake. Siden jeg sliter mye med ryggen etter fødselen er det ikke ofte jeg kommer meg ut på tur med hunden. Da blir det i hvert fall veldig korte turer på henne. Hoved jobben min har blitt å sørge for at vi alltid har noe sunt (vi prøver) og godt å spise, så det er jeg som står for alle måltidene. Personlig så elsker jeg å lage mat, og da spesielt å bake. Jeg har skikkelig potensiale til å bli kjempe fet og overvektig, siden jeg også elsker å spise! Men etter fødselen byttet jeg ut det meste med sunne varianter, og nå prøver jeg så godt jeg kan å holde meg selv på riktig kjør.

Disse pannekakene er laget av bananer og inneholder hverken mel eller sukker, altså er de fulle av proteiner, sunne og glutenfri for dem som er opptatt av sånt.

Det er kjekt å kose seg litt ekstra når det er stygt vær, men i Bergen er det dessverre mange dager i året det regner. Derfor er det lurt å prøve litt sunne oppskrifter også!

Hva liker du å gjøre på en regnværsdag?

#mat #familie #bergen #mammablogg

Hun viser tendenser til å bli en TV-slave

I går skrev jeg et innlegg om barn og elektronikk. Dette er et tema jeg selv synes er litt vanskelig, å finne en sunn balanse i den morderne verden barna våre nå vokser opp i. Datteren min viser stor interesse for både TV-skjermen med de fine bildene på, mobilen det plutselig kommer musikk ut av når jeg trykker på den og som vi av og til står å snakker med alene.

Jeg prøver så godt jeg kan å bruke minst mulig elektronisk foran henne, slik at hun ikke skal føle at disse objektene stjeler oppmerksomheten fra henne. De gangene vi har TVn på om kvelden pleier jeg å ha henne på fanget og kose med henne. Hun er veldig interessert i både den store og den lille (nettbrettet) skjermen, og jeg har satt på Barne-TV et par ganger også for å se hvordan hun reagerer. Det er veldig tydelig at dette er populært. Spesielt om det er animasjon og noen som synger. Barn generelt blir tiltrukket av sterke lys, lyder og musikk, så da er det ikke rart at de små synes dette er spennende også. Hun blir mer og mer interessert i disse bildene som beveger seg med musikk til, og når jeg sier at nå har vi sett nok protesterer hun til vi finner på noe annet hun synes er morsomt. Det er kjekt å se at hun synes noe er gøy og spennende, men jeg liker ikke at hun skal bli så oppslukt av det.

Hun får aldri se på TV lenge om gangen siden jeg også er litt bekymret for hva det vil gjøre med øynene hennes om hun stirrer for lenge på en TV-skjerm eller et nettbrett. Denne elektronikken har ikke vært her så lenge at vi vet sikkert alle konsekvensene det har for små barn som vokser opp med alt tilgjengelig. Selv om vi hadde både TV og en skikkelig stygg stasjonær PC når jeg vokste opp, er det ikke det samme som nå.

Jeg husker godt når mine foreldre fikk sine første mobiltelefoner. De var enorme klosser som bare kunne brukes til å ringe med. Det var ingen som satt på mobiltelefonene ved frokostbordet og spilte, eller leste igjennom avisen på nettbrettet. Nå er dette blitt en helt hverdagslig ting å gjøre. Jeg gjorde det før jeg fikk barn, og min mor spiller ofte på mobilen for å slappe av. Det er blitt en helt akseptabelt hobby i vår teknologiske verden. Hvor mange kan si at de sitter seg ned og spiller kortspill sammen med venner og familie den dag i dag? Eller har spillekvelder hvor det er brettspill som gjelder og ikke PlayStation?

Jeg tror det er viktig å innføre litt av de gamle tradisjonene i våre moderne familier også. Som liten elsket jeg å leke ute i skogen, og hverken meg eller min bror fikk lov til å sitte lenge inne om gangen for å se på Disney Channel eller Cartoonnetwork om det var opphold ute. Da var det ut med syklene, klatre i trær og hoppe hoppetau. Vi spilte ofte bingo sammen om kveldene, og det var faktisk veldig kjekt. Vi har en god del brettspill her hjemme jeg og venninnene mine har dratt frem et par ganger når de er på besøk. Det er jo så mye kjekkere å være sosiale sammen i virkeligheten enn i den virtuelle verden.

Jeg er litt redd for at datteren min skal foretrekke å se på TV fremfor å være sosial med sine venner når hun blir større, men vi leker mye med alle bamsene hennes og musikk lekene slik at hun skal lære at det kan være gøy med begge deler. Hun blir også fryktelig glad når vi får besøk eller skal ut og møte venner, så å være sosial kan man vel lære barna sine så lenge vi ikke plasserer dem i en vippestol foran TVn.

#mammablogg #baby #mammaverden #teknologi #familie

Hvor mye teknologi er det OK å bruke foran barna?

Barna som vokser opp i denne generasjonen, vokser opp i den teknologiske verden. Hvor en mobiltelefon er det viktigste tilbehøret til over 90% av verdens befolkning om ikke mer. Hvor det er normalt å ha både TV, mobil, datamaskin og et nettbrett i et hjem. Hadde alle disse maskinene blitt tatt vekk ifra oss en hel dag, er det nok mange foreldre der ute som ville sett barna sine i et nytt lys.

Kanskje du ville fått med deg den historien som datteren din prøvde å fortelle deg ved middagsbordet, i stedet for å bla igjennom Facebook feeden din. Kanskje ungene dine hadde følt seg mer elsket, om du hadde øyekontakt med dem i stedet for med TV-skjermen. Det er vanskelig å være foreldre i teknologiens gullalder. Det er så utrolig mye som stjeler oppmerksomheten vår fra barna.

 

En av de første tingene helsesøsteren min sa til meg på hjemmebesøket etter fødselen, var at det er viktig å være til stedet med barna. At vi ikke skal snakke i telefonen eller se for mye på TV hvis babyen er våken. Og det tror jeg også er veldig viktig om vi som foreldre skal klare å skape et bånd med barna våre. Ja men det er vel ikke så vanskelig tenker du nå. Livet vi lever nå er altfor sterkt preget av elektronikk til å legge det 100% i fra oss, og det tror jeg heller ikke er nødvendig. Det er stor forskjell i å bruke elektronikk foran barna og det å gjøre det sammen med barna som en aktivitet.

 

Om du bruker nettleseren til å søke etter barnevennlige aktiviteter er det laget både musikk og serier beregnet til spedbarn. Datteren min elsker det når jeg setter på musikk og synger med for full hals. Spesielt vakkert er det ikke, men hun både ler og spreller der hun sitter. Om ikke lenge begynner hun nok å synge med også. Siden barnefaren er fra Portugal vil jeg gjerne lære henne både norsk og portugisisk, siden det er en del av henne. Så da ser vi på en utrolig gøy portugisisk serie som er beregnet for spedbarn. Hver episode er av dyr som synger på portugisisk og varer ikke mer en 2-3 minutter. Sammen kan vi se maks 3 episoder før vi finner på noe annet. Dette elsker hun, spesielt når vi ser sammen på nettbrettet og jeg lar henne få ta litt på skjermen. Så kan jeg heller se Game of Thrones og Orange is The New Black når hun har lagt seg.

 

Jeg er aktiv på sosiale medier, men jeg holder aldri på med det foran henne med mindre jeg tar bilder og filmer henne. Da gjør vi det til en liten lek, og jeg tror faktisk at hun begynner å like kamera blitsen (en liten fotomodell jeg har fått meg) for hun gliser hver gang den kommer! Jeg jobber faktisk via sosiale medier, men jeg svarer dem som prøver å få tak i meg når jeg har tid. Heldigvis sover babyer veldig mye (de skal i hvert fall gjøre det), slik at det er mulig å være en del av det sosiale samfunnet vårt også. Jeg har både Facebook, Instagram, SnapChat og Blogg, men jeg oppdaterer meg ofte på kveldstid. De fleste blogginnleggene mine skrives etter at babyen har sovnet og postes dagen etter. Noen ganger blir det et innlegg om dagen andre ganger to, men det kan også gå flere dager før neste om vi er mye opptatt. Jeg har nok av ideer i hodet og saker jeg tenker på til å skrive minst 4-5 innlegg om dagen, men da hadde jeg ikke vært en like god mor. Det er greit å være aktiv på sosiale medier, så lenge man ikke lar det ta over livet sitt.

Også får hver og enkelt av oss prøve å finne en balanse i hjemmet som funker for vår familie. For mye TV titting eller teksting er ikke bra for noen av oss, uansett alder.

#mammablogg #baby #teknologi #familie

Tror du på skjebnen?

Jeg er ikke en religiøs person. Jeg er en av de skrullingene som tror mer på magi enn på en Gud. Da snakker jeg ikke om hekser på sopelimer og trollmenn med tryllestaver (ikke det at det er noe gale med Harry Potter, digger de filmene), men at det altså er mer mellom himmel og jord da. Noe som ikke lar seg forklare av forskning og vitenskap. Det virker liksom mer realistisk for meg enn å plasser all min tro på en Gud/Guder og be dem om å fikse alle problemene mine. Er det noe med livet ditt du ikke er fornøyd med, så fiks det selv da vel. Ikke sitt på rommet og surmul og be om et mirakel. Nå må jeg bare få sagt at jeg ikke har noe imot religion, mine foreldre er kristen, min bror er buddhist, noen av mine beste venner er muslim og jeg selv har stor respekt for dem som er religiøse.

Nok om det, skjebnen derimot er noe jeg tror på! Jeg tror at alle valgene vi tar i livet, bevist og ubevisst, vil føre oss dit det er meningen at vi skal. Noen ganger er vi fornøyd med det, mens andre ganger kan ting føles meningsløst. Jeg er 100% sikker på at det var skjebnebestemt at jeg skulle få akkurat det barnet som jeg fikk. At jeg valgte å komme hjem igjen fra Thailand på det tidspunktet jeg gjorde, slik at jeg rakk jobb intervjuet dagen etterpå, møtte barne faren og fikk denne fantastiske jenten min.

Historien vår er så vidt begynt og jeg tror ikke det er skjebne bestemt at jeg skal være en alene mor for resten av livet. Akkurat nå så gjør det meg absolutt ingenting å være alene med datteren min, jeg har god støtte i mine foreldre og alt jeg trenger for øyeblikket. Ikke hadde jeg hatt overskudd til å være en spesielt god kjæreste heller, da holder det med at jeg er en god mamma. Livet er egentlig ganske bra, om man lar være i å henge seg opp i alle små detaljer. Hva så om familien vår er liten? Vi har overflod av kjærlighet og akkurat det vi trenger. Jeg gleder meg til å se hva fremtiden har i vente for oss!

Tror du på skjebnen?

#mammablogg #baby #mamma #familie #barn

Jeg lurer på hvem du en dag kommer til å bli

Det er fantastisk å være en mamma, å få lov til å oppleve et lite menneskes vekst helt fra begynnelsen. Vi som foreldre får se barna våre igjennom alle de forskjellige stadiene. Fra å være en hjelpesløs liten baby som bare vil sove og spise, til et barn som begynner å forme personlighet og utvikle karakter til en forvirret ungdom som til slutt blir voksen og forhåpentligvis en fornuftig person.

Er det noe jeg tenker på for tiden, så er det den lille jenten min og hvem hun en dag kommer til å bli. Hun er fremdeles min lille baby, noe hun for meg vil være i mange år fremover. Det interessante er å se at hun begynner å utvikle sakte men sikkert karakter trekk. Hun er alltid mest fornøyd når hun er omringet av mange mennesker, noe som kan tyde på at hun vil bli sosial. Og når hun virkelig liker noe, slik som for eksempel det å få sleike på en vannmelon blir hun fryktelig sur om jeg tar det vekk fra henne, noe som kan tyde på at jeg får et lite stabeist.

Når jeg ser på henne lurer jeg ofte på hva som skjuler seg bak de søte små hårtuppene hennes. Hvilke interessert kommer hun til å få, og hvilke verdier vil bli viktige for henne? Jeg vil gjøre mitt beste for å lære datteren min om hva som er rett og galt, også får jeg krysse fingrene for at hun ble laget med litt sunn fornuft installert... Kommer du til å bli en kunstner? En artist? Eller en biolog og en vitenskaps forsker?

Det er rart å tenke på at hun er 50% meg og 50% sin far, når vi to er helt forskjellige personer. Så forskjellig som to mennesker kan bli faktisk. Jeg er en ekstremt spontan person som styres av følelsene mine, mens faren hennes er mer logisk og matematisk anlagt med et veldig stort ego. Det eneste vi hadde til felles når vi var sammen var faktisk at vi begge synes han var utrolig attraktiv (dette er ikke et grunnlag for et sunt forhold btw). Så hvordan hun kommer til å utvikle seg blir veldig interessant å se. På en måte håper jeg at hun får mitt god troende og lettlurte sinn fremfor hans kyniske, selv om det legger grunnlag for at hun kan bli mer såret i livet. Verden er så mye mer spennende og morsom, om du ser den i farger i stedet for svart og hvit. Men det er jo lov å håpe på at hun får det beste fra oss begge.

Tanken på fremtiden er både spennende og skummel. Vi har så mye å glede oss til og det er så utrolig mye jeg har lyst til å gjøre sammen med deg. Jeg kunne bare ønske at verden var et fredeligere sted hvor mennesker ikke lengre ville hverandre vondt (nå høres jeg vist ut som en misse-kandidat, men tanken er god)... Da hadde det ikke vært så skummelt for meg når du skal begynne på skolen, ut med venner og en gang stå på dine egne ben. Likevel er jeg utrolig glad for at du kan vokse opp i Norge, som gang på gang har blitt kåret som et av de beste landene å bo i. Uansett hvem du kommer til å bli, så vil du alltid være mammas lille jente.

#mammablogg #baby #barn #familie

Akkurat nå kunne jeg levd på Hawaii

Rett før jeg ble gravid i fjor kom jeg inn på universitetet i Hawaii på linjen hospitality and business management. Jeg hadde bestemt meg ca 85% for å dra da jeg plutselig ble dårlig og fikk beskjeden om at jeg var gravid. Studiet var for å oppnå en Bachelor grad og ville tatt 4 år å fullføre siden studiet er lengre i USA enn hva det er i Norge.

Den første måneden etter at jeg fant ut at jeg var gravid slet jeg mye med depresjon, på grunn av at det føltes litt som om verden var imot meg. Jobben min var nettopp gått konkurs, barnefaren prøvde å tvinge meg til å ta abort og jeg viste at om jeg beholdt barnet ville drømmen om å studere i utlandet bli tatt ifra meg. Likevel når jeg hadde vært så uforsiktig og havnet i en slik situasjon var det ikke mye annet jeg kunne gjøre. Jeg vet at mange der og da tenkte at det sikkert hadde vært til det beste om jeg tok abort, men det er noe jeg alltid har vært imot og var derfor aldri et valg fra min side. Dermed ble jeg nødt til å venne meg til tanken om foreldre rollen og gradvis under graviditeten begynte jeg å få nye drømmer.

Jeg drømte om en vakker liten jente baby, om alle de fantastiske opplevelsene vi kunne lage sammen og om alt jeg faktisk ville vise og lære henne. Før jeg hadde innsett det selv var drømmen om Hawaii forsvunnet langt vekk i bakgrunnen, og når jeg nå tenker på det tropiske paradiset så ser jeg for meg en liten jente leke på stranden. Drømmen om Hawaii er ikke ødelagt for meg, den har bare fått en ny innfallsvinkel. Jeg kommer nok aldri til å studere på HPU, men nå har jeg en reisekamerat jeg kan ta med meg ned dit på ferie i stedet. Når jeg tenker på at akkurat nå kunne jeg levd på Hawaii, klarer jeg ikke helt å forestille meg det. Det livet jeg har nå ville jeg ikke ha ønsket meg vekk hverken på godt eller vondt. Jeg har mange problemer som jeg sliter med etter graviditeten, men resultatet jeg fikk er verdt dem alle.

#mammablogg #baby #foreldre #barn

Å introdusere sunn mat til barn

Etter innlegget mitt om sunn mat i går tenkte jeg å ta et lite innlegg på hvorfor det er viktig å introdusere sunn mat allerede på baby stadiet. Når babyen din er fire måneder kan du begynne å introdusere baby grøt og spesielle baby glass som er egnet for de minste. Etter hvert som barnet blir større og vant til konsistensen av mat kan vi begynne å gi dem mer og mer vanlig mat etter hva de er interessert i å smake.

Det aller første babyen min fikk smake var faktisk vannmelon, noe som var en stor suksess. Nå vil hun ha det så ofte som mulig, og hun får det av og til som "dessert" om hun har vært flink til å spise grøten sin. De første månedene er det ikke så mye vi kan gjøre feil i matveien når det kommer til babyer. Det er på grunn av at de må sakte men sikkert vennes til maten, for ikke å snakke om det å få tenner først.

Det er når barnet kommer opp i ett års alderen og videre jeg har lagt merke til at foreldrene slakker av litt. Jeg har sett altfor mange foreldre som gir barna sine saft på flaskene i stedet for vann, sjokolade pålegg på alle brødskivene sine og McDonalds mat til middag. Og det er ikke ok. For det første så ødelegges tennene til barnet allerede før de har fått alle ut. Du gjør også barnet ditt avhengig av sukker før de har begynt å snakke. Når du da sitter ved middagsbordet og klager på at barnet ditt ikke vil spise grønnsakene sine, kan du tenke at det bare er din egen feil.

Jeg sier ikke at det ikke er greit å gi dem søtsaker av og til, når de er store nok til det. Men som foreldre burde vi sette grenser for barnet tidlig, slik at de lærer hva som er bra og ikke. Det aller viktigste vi må ta i betraktning er at barnet lærer av sine foreldre. Om du sitter å gomler i deg sjokolade hver kveld, kommer barnet automatisk til å lære at dette er normalt og ville gjøre det samme. Hvis du da bytter sjokoladen ut med gullerøtter i stedet, vil barnet smake på det. Hvorfor? På grunn av at du spiser det selv og ser ut til å like det, dermed får barnet inntrykk av at det er noe godt allerede før de får smake på det. Det er en grunn til at det er overflod av fedme i Amerika (blant annet) når foreldrene spiser hamburger og pizza 2-3 ganger i uken og barna vokser opp med at dette er normalt.

Selvfølgelig vil både babyer og barn foretrekke den søte smaken over noe som gjerne har lite smak, men om vi hadde gjort like mye ut av barnets første opplevelse med for eksempel en brokkoli som vi gjør når de får sjokoladekake, så ville kanskje barnet vært mer villig til å spise alt det grønne også. Det finnes mange gode alternativer til kveldskos slik som grønnsaker og dipp, frukt fat eller også fruktsalat. Mye frukt inneholder en god del sukker, men det er av den naturlige varianten noe som er langt bedre for et barn enn søtningsstoffer. De skal selvfølgelig ikke ha for mye av dette heller, men det er langt bedre enn at barnet skal få 1 kg godteri hver lørdag som gjerne varer til både søndag og mandag også. Da er det bedre å kjøpe inn en spesiell ting som barnet liker, det kan være en sjokolade eller noe annet, la barnet få kose seg med dette til Barne-TV også finne frem noe sunt å knaske på etterpå. På den måten får barnet kose seg litt ekstra på lørdag uten at det blir for mye.

Det viktigste å huske på er at barnet tar etter deg. Ofte vil det du spiser virke veldig interessant og det du selv sier æsj til være noe barnet vil takke nei til å smake på, eller ikke like når de først får det. Bli vant til å spise sunt, både dere selv og barnet og si aldri at noe er ekkelt foran et lite barn.

#mammablogg #baby #foreldre #barn #kosthold #fitness

Hvorfor barn burde vokse opp sammen med kjæledyr

Jeg har alltid vært enormt glad i dyr, og mener at et hjem ikke er et hjem uten et kjæledyr i hus. Selv vokste jeg opp med katter, men vi har også hatt fugl, kanin og hund. Akkurat nå har vi en nydelig Buhund/Border collie blanding som babyen er overbegeistret over.

Det er noe spesielt å vokse opp sammen med kjæledyr. For det første så har du alltid noen å snakke med (dyr er fantastiske lyttere). For det andre så lærer du å respektere dyr og å sette pris på dem som et familie medlem. Og for det tredje så er det faktisk helsemessige fordeler med å ha en katt eller en hund i huset.

Det har blitt gjort undersøkelser som viser at barn som vokser opp sammen med dyr i huset blir skjeldnere utsatt for luftveissykdommer enn andre barn. Selv om de fleste mødre går amok med hygienen etter at babyen er kommet i hus (meg selv inkludert), så er det fordeler med å bli utsatt for litt småbakterier slik at immunforsvaret forsterkes og barnet kan lettere unngå å få sykdommer senere i livet. Barn som har nærkontakt med dyr får sterkere immunforsvar på grunn av at dyrene bringer med seg skit og bakterier inn i hjemmet. Det høres kanskje ekkelt ut, men sannheten er at vi trenger bakterier for å holde oss friske!

Selv om verden har fått en sterk bakterie-fobi så er det sunt å bli utsatt for bakterier (alt med måte så klart), for å bygge opp immunforsvaret. Dette gjelder spesielt for små barn slik at de kan bekjempe infeksjoner, allergier og virus senere i livet. Dette betyr selvfølgelig ikke at du skal la det vokse over med skit og smuss i hjemmet. Det er viktig å ha det hygenisk når du har barn, men du trenger heller ikke å smøre alle overflater med antibak. Ja jeg gjorde faktisk det de første ukene, tror jeg brukte antibak 15-20 ganger om dagen! Hvis vi skjermer barna fullstendig for alt av bakterier kan det bli mye hardere for dem å overvinne en sykdom.

Så kjæledyr er helt greit, nesten fordelaktig når du har barn! Når det er sagt så vil jeg bare understreke at det også er et stort ansvar å ha dyr. Er du alene mor vil jeg ikke anbefale deg å ha hund i tillegg, i hvert fall de første årene (med mindre du hadde en før du ble gravid slik som jeg), siden det kan bli veldig slitsomme hverdager. Og selv om det er kjempe kjekt for barna å ha et kjæledyr i huset, så burde du av sikkerhetsmessige årsaker heller aldri la dem være alene i et rom med dyrene. Ikke før barnet er blitt litt større og har lært at å dra i halen eller hive ting på dyr ikke er ok, slik at de begge har en felles respekt for hverandre.

#dyr #barn #familie #baby #hund

Du lukter så fantastisk deilig

OK før jeg begynner vil jeg bare kommentere at dette kommer til å være et veldig rart innlegg for de fleste av dere. Altså jeg følte et sterkt behov for å fortelle hvor sabla godt datteren min lukter. For dere som ikke har barn eller aldri har luktet på en baby, virker jeg sikkert ekstremt merkelig.

Også til innlegget. Før jeg ble gravid viste jeg så og si ingenting om babyer eller barn. Nå er det stort sett hva jeg tenker på hele tiden. Det mest fascinerende med datteren min er hvor utrolig godt hun lukter. Jeg har forstått det slik at alle babyer har en ren og tiltrekkende duft (så lenge de har fått et bad og en ren bleie), men at hver enkelt mor føler at sin baby lukter spesielt godt. Allerede fra det første stadiet i magen knyttes vi til hverandre, og babyen blir kjent med og trygg på feromoner vi mødre sender ut. Etter fødselen forsterkes båndet mellom mor og barn med at vi tiltrekkes hverandres luktstoffer ytterligere. Jeg synes faktisk at lukten virker litt berusende, og er jeg litt trist eller lei meg blir alt bedre om jeg har henne på fanget og kjenner både varmen og duften av henne. Det er en følelse som er vanskelig å forklare og vanskelig å sammenligne med noe annet.

Når du er forelsket synes du at den personen du er sammen med lukter ufattelig deilig. Det kan faktisk sies at vi blir forelsket via nesen. Akkurat det samme som skjer med at våre feromoner og barnets tiltrekkes hverandre, skjer når du faller for en partner. Har du noen gang vært i et forhold hvor du ligger i sengen med din kjære og tatt deg selv i å lukte på partneren din? Den behagelige lukten og følelsen av trygghet og kjærlighet er den samme du føler ovenfor barn ditt, bare ti ganger sterkere!

Vi blir faktisk forelsket i barna våre, allerede før vi ser dem. Kroppen vår er konstruert på denne måten slik at barna skal gå en trygg verden i møte med foreldre som vil gjøre hva som helst for dem. Så det at vi foreldre sitter og lukter på barna våre er egentlig helt normalt, selv om det kan høres litt rart ut. Om jeg har tatt en dusj eller vært vekke fra babyen min et par minutter, er det første jeg gjør å løfte henne opp og lukte på henne. Hun lukter jo bare så himmelsk deilig.

Lurer litt på når de mister denne lukten, eller om barna våre alltid kommer til å lukte spesielt godt for oss foreldre. Kanskje når de begynner å være i mer aktivitet og starter å svette mer. Hvem vet, babyen min lukter i hvert fall sabla godt.

Shit, jeg innså nettopp etter å ha lest igjennom dette innlegget at jeg har et stort problem. Haha, snakk om å ha baby på hjernen!

#baby #barn #familie #kjærlighet

Min aller største fan

Det fantastiske med å ha sine egne barn, er hvor mye de ser opp til oss som foreldre, i hvert fall de første årene. Det virker nesten som om alt jeg gjør og sier er hysterisk morsomt og genialt. Datteren min er nå litt over fire måneder og blid som en solstråle hele dagen, så lenge hun har fått nok mat i magen og en tørr bleie på seg. Bare jeg sier hei til henne så gliser hun fra øre til øre sitt mest sjarmerende tannløse smil. Hun elsker at jeg snakker og synger til henne, selv om det meste jeg sier ikke gir mye mening for intelligente mennesker. Sangtekstene til de barne sangene jeg kan blander jeg alle sammen til en rar mashup av de ordene jeg husker slik at normale folk ville sett stygt på meg. Men hun smiler og hun ler, så da er jeg fornøyd med resultatet.

Det å ha ditt egent barn er som å bo sammen med din aller største fan. Barnet vil konstant ha oppmerksomhet av deg og forventer at du skal gjøre noe morsomt og gøyalt til enhver tid. Du er den beste så hvorfor skal barnet ville sitte på fanget til noen andre enn deg? Og går du utenfor synsfeltet til barnet, ja da smeller det. Når du da kommer tilbake og løfter barnet opp så er det akkurat som å se inn i ansiktet til en lottomillionær som nettopp har vunnet jackpoten. Den gleden, en ren ubetinget kjærlighet over at du, nemlig du eksisterer og er der for dem.

Det er både smigrende og skremmende på en og samme tid at barna våre kan se så mye opp til oss som foreldre. Det er som å konstant ha to små øyne som følger med på hver eneste ting vi gjør. Om jeg klør meg på baken eller med en feiltagelse sier et stygt ord, så får hun det med seg. Barna tar etter oss og lærer av det vi gjør og sier, noe som er et enormt ansvar. Det er faktisk vi som former den neste generasjonen.

Å være et forbilde betyr ofte at man må passe på å oppføre seg anstendig og ikke gjøre noen feil andre kan kommentere senere, men å være en mamma betyr ikke nødvendigvis at man er nødt til å være perfekt. Barna våre kommer til å elske oss uansett så lenge vi gir dem nok kjærlighet, oppmerksomhet og trygghet. Datteren min liker faktisk å høre på meg synge selv om jeg ikke treffer riktig på alle tonene. Hun bryr seg ikke om jeg synes det er for varmt til å gå med klær på og sprader rundt i undertøyet. Hun elsker meg like mye med og uten sminke på, og er den personen jeg kan være 110% meg selv med. Jeg elsker å være en mamma.

#barn #baby #familie

Når skal marerittet ta slutt?

Jeg har vært veldig heldig med å få en fantastisk grei og snill baby. Selv har jeg vært mer uheldig etter fødselen og sliter med et bekken som ikke vil feste seg. Enkelte dager går det veldig bra, men så løsner det igjen og helvete braker løs. Det lengste bekkenet mitt har vært fast etter fødselen er nå 16 dager. Jeg var overlykkelig og sikker på at nå måtte det jo feste seg slik at jeg kan bli normal igjen, men neida.

Forrige torsdag løsnet bekkenet utpå kvelden og jeg ble nødt til å ringe min far for å komme og hjelpe meg. Min mor var på hyttetur i Trysil og jeg var alene med babyen, noe som vanligvis pleier å gå helt fint. Hun er jo en engel så det er aldri det som er problemet. Når bekkenet først løsner klarer jeg så vidt å gå den dagen det skjer. Jeg kan humpe meg bortover med stavene jeg har liggende hjemme, men jeg kan ikke bære noe i armene så det sier jo i seg selv at det er vanskelig å være alene med et lite barn. Heldigvis har jeg fantastisk støtte i mine foreldre og en far som kunne stille opp på kort tid. Han hjalp meg å få byttet på babyen, lagt henne i sengen og bar inn alt jeg trengte på rommet slik at jeg hadde det innen rekkevidde. Så vi klarte oss den natten også. Neste morgen kjørte han oss til fysioterapauten min som fikk satt bekkenet på plass igjen.

Nå sitter jeg på bussen hjem fra byen hvor vi har vært på røntgen og tatt bilde av bekkenet, i håp om å finne ut noe mer om hva som feiler meg og hvorfor jeg ikke er blitt frisk igjen. Mens jeg la meg ned på det harde underlaget som skal føre deg inn i røntgen maskinen, kjente jeg at bekkenet begynte å løsne igjen. Jeg klarte heldigvis å kommer meg derfra uten altfor mye smerter, men jeg føler meg ganske hjelpesløs. Nå må jeg vente til mandag før jeg får kommet meg tilbake til fysioterapauten som kan hjelpe meg. Han skal ta ferie nå den 6. juli og jeg har litt smålig panikk over hva jeg skal gjøre mens han er vekke. Det er forferdelig å være så avhengig av andre. Jeg savner å være selvstendig og lengter etter den dagen jeg klarer å ta meg av datteren min og meg selv alene.

Når skal jeg bli frisk igjen?

#bekkenløsning #baby

Tiden flyr når du har små barn

Etter at du får barn, ser du virkelig hvor fort tiden går. Allerede fra de første dagene ser du forandring hver dag og uke fra uke, både på utseende og utviklingen kunnskapsmessig. Barna lærer å smile, le , gripe og holde leker, løfte seg opp på magen, rulle rundt og reagerer på navnet sitt. Det er så mye som skjer hver eneste dag, at jeg av og til blir redd for at noe nytt skal skje mens jeg snur meg bort i et lite øyeblikk.

Jeg kan virkelig ikke forstå meg på de foreldrene som kan velge vekk slike dyrebare øyeblikk med barna sine. Hver eneste dag sammen med datteren min er en gave. Selv om jeg ofte legger meg til sengs fullstendig utslitt så er jeg lykkelig når jeg ser på det fredlige ansiktet hennes som sover. Nå er hun blitt så stor at vi har begynt med baby grøt og smoothies for de minste. Dette er et stort steg for en liten baby og vi koser oss mye og griser minst like mye!

I dag fikk hun endelig triptrap stolen som jeg bestilte for et par uker siden, og jeg er så stolt! Hun er egentlig for liten til å sitte i stolen selv, men nå kan vi øve litt på det til hun blir stor nok slik at hun ikke velter fra side til side.

Også er jo triptrap stolene til Stokke utrolig fine. Både stolen og baby innlegget kommer i forskjellige farger og puten kommer i mange forskjellige motiver slik at du kan sette sammen din egen stol. Jeg valgte selvfølgelig rosa stol siden jeg fikk dilla på rosa under graviditeten, men med et hvit sete innlegg og en pute med sommerfugl mønster ble det ikke for mye rosa denne gangen.

Jeg har fått mange kommentarer på at jeg kler henne i ekstremt mye rosa, og at alle tingene jeg kjøper skal være rosa. Jeg håper virkelig at hun ikke blir lei fargen når hun selv blir stor nok til å velge ut hvilke klær det er hun vil gå med. Nå har jeg prøvd å kjøpe inn litt flere farger, slik som lilla, lys brun og hvit (ikke det at hvit er en farge da), slik at jeg har mer å variere mellom. Du kan gjerne kalle meg gammeldags eller tradisjonell, men jeg synes at gutte babyer skal gå i blått og jente babyer i rosa. Jeg skjønner hvorfor enkelte kler gutte babyer i rosa og jenter i blått på grunn av likestillingen, men det er jo bare veldig forvirrende da. Ser jeg en baby i blått tenker jeg automatisk at det er gutt og sier til foreldrene at de har fått en vakker sønn. Om de da blir fornærmet og sier at det er en jente, så er det ikke min feil altså. Jeg har en fullstendig rosa barnevogn, og har faktisk fått spørsmålet om hvilket kjønn barnet er flere ganger. Da må jeg se rart på dem og le litt. Det er jo en grunn til at jeg har på henne kjole og kjøpte den mest feminine barnevognen på markedet. Nemlig det at jeg har en jentebaby!

Nok om det, håper alle får en fantastisk fin helg!

#baby #barn #familie #stokketriptrapstol

Drømme jobben

Hva vil du bli når du blir stor?

Dette er nok det mest spurte spørsmålet vi får av de voksne når vi er små. Opp igjennom årene har svaret mitt på det spørsmålet variert veldig. Gang på gang har jeg sagt at akkurat dette, ja det skal jeg bli når jeg er stor. Også finner jeg noe annet jeg vil bli en uke eller to senere.

Som liten hadde jeg mange ideer om hva drømmejobben min skulle være. Den aller første tror jeg var havfrue, jeg var helt obsest med havfruer, alver og Peter Pan som liten (dette var altså på det stadiet hvor alle små jenter ville være prinsesse og guttene ville være Pokemon). Etterpå var det profesjonell danser og skuespiller jeg ville bli, noe jeg faktisk egentlig har tenkt på igjennom hele oppveksten, men så er det jo ikke så lett å lykkes og faktisk tjene penger på det. Jeg har vært med i forskjellige små teatergrupper og har alltid elsket det, men så kom jeg til et punkt hvor jeg la vekk barne drømmen. Så innimellom der et sted var det veterinær jeg ville bli, men jeg fant fort ut at de faktisk må avlive dyrene selv så da ble den drømmen også lagt på hylla.

Når jeg begynte på videregående ville jeg bli psykolog, men det mast jeg egentlig fort interessen for. Videre har jeg tenkt på fysioterapeut, naturterapeut eller det å jobbe med noe innenfor helse og ernæring. Jeg kunne også tenkt meg å bli både lege, advokat og psykiater men så er det den lange utdanningen da. Jeg har jo lyst til å fullføre det jeg først begynner på! Så bestemte jeg meg for å bli bartender, noe som egentlig har vært et av de smarteste valgene mine hittil, for det virkelig elsket jeg. Jeg fikk både reist rundt i verden og jobbe i flere forskjellige land, samtidig som jeg møtte nye kulturer og mennesker. Nå har jeg plutselig en baby så det er ikke så aktuelt å gå tilbake til det, men jeg kunne fremdeles tenkt meg å jobbe kanskje deltid som bartender en gang i fremtiden.

Akkurat nå tenker jeg på å studere business hvis jeg først skal tilbake på skolen siden jeg allerede jobber med salg selv, i tillegg til at jeg en dag kunne tenkt meg å åpne min egen kafé/bar. Så får vi se hva som blir aktuelt igjen om et år.

Planene mine er vist i stadig forandring, men så tror jeg også at det er sånn det er å vokse opp. Vi drømmer, vi lever og vi lærer, hver eneste dag i livet vårt. Noen drømmer forandrer seg, noen blir knust, mens det plutselig en dag kommer noen helt nye. Sommeren jeg ble gravid hadde jeg faktisk kommet inn på universitetet i Hawaii på linjen reiseliv & ledelse. Akkurat da tok jeg det litt tungt fordi jeg viste at valget om å beholde barnet ville gjøre det umulig for meg å gå på denne skolen. Likevel viste jeg at det var det eneste rette valget for meg, og nå føles det som om det var skjebne bestemt at jeg skulle få akkurat denne babyen. Nå er jeg faktisk voksen med et egent barn, og jeg har begynt å lure på hva det vil bli av henne når hun en gang blir stor. Selv om jeg nå kvalifiseres som stor selv, så kan jeg si med hånden på hjertet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg trodde som liten at når jeg kom i en viss alder og fikk barn selv, ja da måtte jeg vel selvfølgelig ha funnet ut av det og ha en plan. Men nei, jeg tar det litt som det kommer, og jeg tror egentlig at det er går fint. Det er ikke alle som våkner opp en morgen og vet nøyaktig hva de vil bli, som faktisk klarer å gjennomføre det!

Hva ville du bli når du var liten?

#barn #baby #familie

Vårt første gårds besøk sammen

I dag ble vi med min far på gårdsbesøk i Arna. Babyen fikk være med i bæresele som min far hadde på seg, og hun stor koste seg. Siden vi har hund er hun vant til dyr fra før av, men jeg tror det var veldig stas for henne å få se både hester, sauer, høns og kaniner på så nært hold. Hun fikk til og med klappe (ta forsiktig på nesen) til sin første hest.

Bekkenet mitt har nå vært fast i over to uker (ny rekord siden babyen kom ut), så jeg klarer å bevege meg litt mer enn før, men jeg må fremdeles være veldig forsiktig med å gå for mye. Så da var det kjekt å ha min far med som kunne gå rundt med babyen slik at jeg fikk sitte og slappe av når jeg trengte det.

At barn tidlig lærer at de skal respektere og være snille mot dyr, synes jeg er veldig viktig. Da er det kjekt å vokse opp med kjæledyr og å få lov til å gå på gårdsbesøk. Det å lære barna sine at alle dyr har en verdi og sin plass her i verden på et tidlig stadium er lurt. Circle of life altså, for dem som digger løvenes konge. I hvert fall dyr er vår hovedkilde til næring som kjøttetere, nå håper jeg det ikke er noen vegetarianere som blir sure der ute, men de er altså det. Samtidig så kan et dyr være din aller beste venn. Det finnes ikle noe verre en dem som er stygge mot dyr og små barn. Jeg skal gjøre mitt beste til å lære datteren min å elske dyr, like mye som jeg gjør. Så får vi bare krysse fingrene for at hun ikke utvikler dyreallergi da.

#barn #baby #familie

Å være småbarns mor

Når man får barn skjer det en stor forandring i livet, den største mange av oss kommer til å oppleve, faktisk. Plutselig har du fått en liten versjon av deg selv, som krever konstant oppmerksomhet. Barna vil ha mat, har vært på do, er trøtt eller enkelt og greit bare griner på grunn av at de ikke vet hva de vil.

Som en småbarns mor lærer vi fort hvordan vi skal takle ulike situasjoner og barnas signaler. Jeg blir tisset på minst 2-3 ganger i uken og blir vekket klokken 06.00 av en liten tulling som klorer meg og drar meg i nesen for at jeg skal våkne. Jeg har en liten jente som nekter å spise de første gangene jeg prøver å gi henne mat, men som plutselig begynner å hulke og grine om hun ikke får maten sin i akkurat det sekundet hun finner ut at hun er sulten likevel.

Hver gang jeg skal dusje er det to små øyne som stirrer på meg, to armer som spreller og to føtter som sparker på gulvet. Bruker jeg for lang tid eller slutter å snakke med henne skriker hun til jeg løfter henne opp i armene mine. Når jeg sitter meg ned for å spise skal hun absolutt sitte på fanget, og ofte finner hun ut at akkurat nå ville hun ha mat selv! Så da blir det ofte kald mat på mamma.

Selv om det kan bli mye stress og tøys i hverdagen med en liten baby, så ville jeg ikke hatt det annerledes på noen måte. Jeg ler når jeg blir tisset på, vi synger når vi skifter bleien og for alle andre en datteren min ser det nok ut som om jeg får både en og to anfall om dagen hvor jeg snakker i tunger. Vi koser oss i hverandres selskap, og selv om vi er mye alene har vi det egentlig veldig bra. Det er slitsomt å være en småbarns mor, men det er også ganske fantastisk.

#mamma #barn #baby #småbarnsmor #alenemor #familie

Tiden som flyr

Det har blitt lite tid til blogging og stort annet de siste dagene på grunn av at det har vært mye som har skjedd rundt babyen. Vi fant til slutt ut at hun har fått atopisk eksem og melke allergi, og har jobbet med å få henne til å like den nye alternative melken. Kan ikke akkurat si at hun er så veldig begeistret over den, men nå går den i hvert fall ned. Så den siste uken har jeg bokstavlig talt bare hatt baby på hjernen, altså mer enn vanlig.

Hun har hatt utslett i ansiktet som kommet og gått ganske uregelmessig fra den tredje uken, men helsesøster og de fleste mødrene jeg har snakket med har bare sagt at det var et hormon utslett. En dag i forrige uke var utslettet blitt så ekstremt at jeg tok henne med til legevakten for å få råd til hva vi kunne gjøre. Legen sa med en gang vi var kommet inn i rommet at dette var et atopisk eksem, noe som ikke er farlig men kan være plagsomt for barnet. Det kommer vanligvis av en allergisk reaksjon, og som oftest i matveien. Dermed har vi prøvd å trappe ned på vanlig melk, og endelig kan jeg se store forskjeller i ansiktet hennes! Hun virker også mer glad (når hun tilslutt får i seg flasken), og klør mindre. Så da er alt bra! Veldig dumt at sånne små skal få allergi og problemer, når de ikke skjønner hva som skjer. Hun var fryktelig fornærmet da vi måtte begynne med den spesial melken...

I dag er min kjære fire måneder! Så dermed kunne vi begynne å introdusere baby grøt, noe som var en kjempe suksess!

Vi begynte med en mild og god grøt basert på ris, banan og mais. Selv om det ble mye gris, fikk hun også i seg en god del. Nå er triptrap stolen også bestilt, så da er det ikke lenge til hun kan sitte i sin egen stol og spise!

#baby #barn

Takk for at du er min

Hver dag jeg våkner og ditt ansikt er det første jeg ser, er jeg så takknemlig for at jeg har deg. Du er den vakreste lille skapningen jeg har møtt, og jeg tviler på at noen andre vil kunne få meg til å føle meg så fantastisk som det du gjør. Du er lyset i livet mitt, varmen i hjertet og smilet om munnen min.

Takk for at jeg fikk akkurat deg, og for at du er her for å bli. Jeg kan ikke love deg at jeg vil bli verdens beste mor, men jeg lover deg at jeg skal gjøre mitt beste hver dag for å gjøre deg lykkelig. Du er en liten engel jeg er så heldig at jeg får beholde og nyte selskapet til hver eneste dag. Takk for at du kom inn i livet mitt og ga meg denne sjansen til å være en mor, på tross av at jeg ikke viste at dette var det jeg ville. Du kom likevel og er kommet for å bli her med meg. Takk for at du er så snill og grei mot meg og for at du alltid er så glad og blid. Tusen takk for at du har gitt livet mitt mer mening hver eneste dag etter at jeg møtte deg.

Mamma elsker deg.

#baby

Står alle småbarns foreldre opp tidlig?

Datteren min blir fire måneder i neste uke, og jeg har latt henne kontrollere søvnen sin selv hittil. Når jeg lar henne legge seg tidlig, altså rundt 20.30-21.00, våkner hun en til to ganger om natten for å få mat. Hun pleier også da å være lys våken etter siste måltid, noe som er rundt klokken 05.30-06.30. Dette er litt vel tidlig å stå opp etter min mening, og jeg klarer så vidt å stå på beina om jeg må stå opp før klokken 07.00. Bare for et år siden pleide jeg faktisk å komme hjem fra jobb rundt 05.00 om morgningen!

De gangene hun sover litt på kveldstid, våkner igjen og jeg klarer å holde henne våken en stund så sover hun mye bedre om natten. Hvis jeg klarer å gi henne siste måltid mellom 22.00-23.00, kan hun sove opp imot 7-9 timer i strekk! Altså det er jo helt fantastisk for en sånn liten baby. Og en uthvilt mamma = en glad mamma.

Men jeg kan vist ikke fortsette å legge henne så sent når hun blir eldre, det er jo det med at småbarn skal helst ha strenge legge rutiner. Så hva burde jeg gjøre? Er jeg bare nødt til å bite det i meg, sette på to kanner med kaffe og stå opp, eller kan jeg fortsette å holde henne lenge våken og håpe på at døgnrytmen hennes fikser seg selv når hun begynner i barnehagen?

Hilsen en trøtt mamma

#barn #baby #foreldre

Hvordan kan et menneske velge vekk barnet sitt?

Det ble slutt mellom meg og barnefaren nesten med en gang jeg fant ut at jeg var gravid. Før dette hadde vi hatt et veldig av og på forhold, men vi var sammen under denne perioden. Hans første reaksjon var at jeg måtte ta abort, hvis ikke kom jeg til å ødelegge livet hans og alle rundt meg. Heldigvis er jeg ikke en jente som blir veldig lett påvirket av hva andre mener og synes er riktig, og jeg har alltid brukt det hodet jeg selv har fått tildelt. Så etter et par uker med konstant krangling, hvor han kontakter vennene mine bak ryggen min for å prøve å få dem til å overtale meg til å ta abort, slo jeg opp og sa jeg skulle klare dette alene.

Det er faktisk overraskende hvor bra jeg har klart meg som alene mor hittil. Mye av det er nok takket være veldig god støtte fra foreldrene mine og venner. Egentlig er jeg glad for ar jeg ikke må dele henne, hun er min og bare min. Faren har sendt et par meldinger hvor han spør om det går bra med henne, men sett bort ifra det er det ikke mye interesse han har vist datteren sin. Måneden før termin datoen flyttet han også til Danmark, noe som sier seg selv hvor mye det betyr for han å være en far.

Jeg kan bare ikke forstå hvordan noen kan velge å leve borte fra barna sine. Å velge dem vekk. Det er hundrevis, ja sikkert tusenvis av historier der ute om foreldre som velger å ikke stille opp eller ta del i barna sine liv, om ikke mer. Hva er galt med dem? Jeg kan helt ærlig si at jeg hater barne faren til datteren min. Ikke fordi han var utro mot meg mens vi var sammen eller på grunn av at han er et dårlig eksempel på den mannlige rasen generelt. Men på grunn av at han kan være så egoistisk at han valgte et liv borte fra datteren sin. Spesielt når han kan si at han fremdeles "bryr" seg om henne. Jeg får så vondt i hjerte mitt når jeg tenker på at det er akkurat han som er den biologiske faren hennes. En så fantastisk og snill liten jente hadde fortjent så mye mer.

Når jeg ser på henne, er det absolutt ingen andre jeg kunne tenkt meg å være sammen med. Den ene dagen jeg var ute og spiste med venninnene mine uten datteren min, sendte jeg flere meldinger til min mor for å forsikre meg om at alt var bra. Jeg savnet henne så mye at jeg til og med dro hjem tidlig for å få lagt henne selv! Når jeg er i dusjen eller har lagt i badekaret en stund og ser henne igjen, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har savnet henne. Hvordan noen foreldre kan da velge å ikke være i nærhetene av barna sine, vil jeg aldri kunne forstå.

#barn #baby #familie

Endelig har vi fått en baby venn

Å få barn er den største livsstils endringen vi kan ta. Jeg har veldig få venner som selv har barn, derfor blir vi ganske mye alene. Fra å være konstant omringet av folk, dra på byen, jobbe og stå opp tidligst 13.00-14.00, til å være helt alene med en baby jeg selv har ansvaret for. Jeg elsker henne så utrolig mye at ord i et innlegg ikke vil være nok til å beskrive det, men jeg føler også at jeg blir litt hjernedød av å bare være med henne. Da er det kjekt å ha en annen mamma å snakke sammen med!

Jeg har en barndomsvenninne som nettopp har fått sin andre datter. Hun kan regnes som min aller første venn, siden hun bodde i samme blokk som oss og min mor var dagmamma for henne. Det er så kjekt å ha en venninne på min alder med barn. Å gå i barselgruppe er liksom ikke det samme selv om damene der er kjempe hyggelige.

Det å få muligheten til å snakke om basjebleier, barsels problemer og livet som en småbarns mor generelt, uten å gjøre den jeg snakker med flau eller forlegen er veldig kjekt. Vi småbarns foreldre får alle sett det samme og stort sett mange av de samme problemene. Og som en mor vil det viktigste i livet alltid være barnet/barna våre. Det er veldig kjekt å finne på ting med andre som har barn, slik at datteren min får begynt å sosialiseres litt. Hun er veldig glad i å se seg omkring og blir mer og mer observant for hver dag som går. Det blir gøy å følge med på døtrene våre og se om de blir lik oss med tiden! Jeg føler allerede datteren min har fått likhetstrekk med meg i ansiktet, slik som nesen. Så lenge hun blir en frisk, fornuftig og fin jente er det viktigst. Nå har hun i hvert fall fått en baby venninne!

#baby #familie #barn

Jeg fryktet at jeg ikke ville bli en god mamma

Å bli en mor er den største forandringen som kan skje i en kvinnes liv. Fra å bare ha ansvaret for seg selv eller et kjæledyr, til å få ansvaret over en liten persons liv. Hvordan denne personen kommer til å ha det og hvilke moral og etikk barnet kommer til å utvikle, har mye med hvordan vi som foreldre klarer jobben vår. Vil barnet bli snill mot andre mennesker og dyr? Vil barnet være fornøyd med meg som sin mor?

Da jeg gikk gravid var jeg veldig redd for at jeg ikke ville bli en god mamma. Tenk om jeg ikke falt naturlig inn i mamma rollen, eller om barnet mitt ikke ville være glad i meg? Ville jeg plutselig finne ut av hva jeg ville gjøre med livet mitt og ha en god plan klar når babyen ble født?

Jeg har aldri vært så lykkelig og så redd på en og samme tid som da datteren min ble født. Det føltes som om livet mitt endelig hadde fått en mening, nå som jeg hadde en som trengte meg. Nå har jeg vært mamma i snart 4 måneder, men jeg føler meg ikke helt som en mamma på den måten jeg trodde jeg ville etter fødselen. Det er noe rart med det. Når jeg ser på min egen mor, ser jeg et flott eksemplar på en suksessfull mamma. En kvinne som gjør alt for barna sine og som har den varmen en mor skal ha. Selv vil jeg gjøre alt i min makt for å gjøre datteren min lykkelig, og for å sørge for at hun har alt hva hun trenger. Men jeg føler ikke jeg passer helt inn i den mamma rollen enda. Jeg hadde kanskje forestilt meg at det skulle gå opp et lys for meg og at jeg plutselig over natten fikk en mamma glorie over hodet eller noe sånt. Jeg er jo fremdeles bare en jente, som ikke vet hva hun vil her i livet og som fremdeles trenger mammaen sin. Hvordan kan jeg da plutselig være en mor selv?

Når jeg ser ned på den lille skapningen jeg har laget, klarer jeg fremdeles ikke å fatte at hun er min. Hun er bare så fantastisk vakker og utrolig snill. Jeg tar meg selv i å skule mot døren i mine paranoide stunder, hvor jeg er redd noen vil komme og ta henne ifra meg. Det tror jeg faktisk at jeg ikke ville ha overlevd. Kanskje jeg bare trenger litt mer tid på meg til å føle på det, men det å være en mamma er bade fryktelig rart og helt utrolig fantastisk. Jeg har selv alltid vært en mamma jente, og krysser fingrene for at datteren min blir det samme. Foreldre oppgaven blir jo en god del vanskeligere når man er alene, men jeg tenker også at det kan være en fin mulighet til å knytte enda sterkere bånd.

Kanskje vi, uansett alder og hvor mange barn vi får, alltid vil være avhengig av mammaen vår. Foreldre er jo vanlige mennesker de også, selv om vi ofte kan ha en tendens til å glemme det. De ler, gråter, gjør feil og lærer av dem, akkurat slik som oss. Selv om jeg ikke føler meg som en skikkelig mor enda, så er jeg ikke så veldig redd for at jeg vil bli en dårlig mamma lengre. Jeg får gode råd og støtte fra min egen mor, og med en datter som er så snill som min egen, har det ikke vært en vanskelig jobb hittil. Jeg er stolt over å kalle meg selv en mamma.

#familie #barn #baby #foreldrerollen #mamma

Jeg fikk kjeft for at jeg IKKE ammet i offentligheten

Dette har egentlig vært en veldig fin dag, med unntak av en liten hendelse jeg ikke helt klarer å legge ifra meg. Jeg sluttet å amme for litt over en måned siden, etter at jeg hadde prøvd alt absolutt ALT jeg kunne for å lære datteren min å amme. Hun nektet altså å ta fra brystet, så det aller enkleste ble å slutte slik at jeg slapp å måtte pumpe meg for hånd, konstant ha brystspreng og krangle med babyen min til hvert eneste måltid.

 

Når vi er ute har jeg alltid med en flaske eller to med morsmelk erstatning og en termos kopp med kokt vann, slik at jeg kan blande mat til henne når hun blir sulten. I dag satt vi ute ved Gamle Bergen på en benk i parken og koste oss, mens min mor hadde tatt med seg hunden for å kjøle henne ned ved bryggen. Jeg lagde flaske slik som jeg alltid gjør og satt meg godt til rette med babyen i armen og matet henne. Etter en liten stund kom det en godt voksen kvinne forbi, stoppet opp rett ovenfor oss slik at jeg så opp på henne og sa surt: "Får ikke babyen morsmelk? Stakkars barn !" Jeg ble så satt ut at jeg ikke fikk samlet meg til å svare henne før hun hadde trasket videre.

 

Hva ga denne kvinnen rett til å gjøre seg opp en mening om meg og mitt barn? Hva viste vel hun om alle problemene jeg har hatt med akkurat ammingen? Det føltes skikkelig ekkelt å bli snakket til på den måten, som om det jeg gjorde var noe galt. Jeg kan bare forestille meg hvordan det føles for en kvinne som faktisk sitter og ammer barnet sitt i offentligheten. Det er ekkelt å amme et barn ute blant folk, og det er tydeligvis ikke akseptabelt å gi dem flaske heller. Så da får vi bare holde oss hjemme til barna blir 1-2 år, slik at alle blir fornøyd. Hvem trenger vel å gå utenfor leiligheten og ha et sosial liv?

Når skal folk slutte å legge seg opp i andre menneskers problemer? Greit at vi har ytringsfrihet i landet, men enkelte ting skal vi ikke legge oss opp i, når vi ikke har noe med det å gjøre. Små grinete kommentarer kan være veldig sårende, spesielt for en nybakt mor som gjerne vil gjøre det beste ovenfor sitt barn. Det er ikke akseptabelt å hakke ned på en kvinne som sitter i en privat sammenheng med sitt barn, uansett hvordan hun velger å mate barnet sitt. For dere der ute som tror det er OK å slenge ut en spydig kommentar i forbifarten, TA DERE SAMMEN! Det kunne like gjerne vært din mor som satt der med deg for et par år siden. Burde hun ha holdt deg inne stengt i 1 år kanskje? Personlig skjønner jeg ikke hva som feiler folk og hvorfor det skal være så lett å dømme andre.

Kjære sure kjerring, nei hun får ikke morsmelk fordi hun ikke klarer å ta fra brystet og jeg går på medisiner som kan gå over i morsmelken. Nei det er ikke synd i henne fordi jeg pumpet opp mye morsmelk på forhånd og fryste det ned slik at hun får er måltid om dagen. Dessuten foretrekker hun flasken og jeg slipper å ha kloremerke på brystene mine. I stedet for å hakke ned på meg kan du ta et sekund til å reflektere over ditt egent liv. Kanskje det er noe du burde forandre med deg selv, slik at du ikke trenger å hakke ned på andre for å få deg selv til å føle deg bedre? Hilsen en fornærmet og oppgitt mamma.

#foreldre #barn

Når skal vi begynne med leggetid for de små?

Når er det vanlig å innføre leggetid til babyer? Skal de få være våken så lenge de vil, eller bør en fast leggetid innføres fra starten?

Min datter er nå tre måneder og to uker, og hun sover mer på dagtid nå enn hva hun gjorde den første måneden. Jeg prøver egentlig å ha henne våken så lenge som mulig på kveldene, for da sover hun lengre igjennom natten. Ofte tar hun en liten blund mellom 20-21 på kvelden og sover litt på fanget mitt, men jeg prøver å vente med å gi henne den siste flasken til klokken er blitt 22. Vil hun være våken lengre en kveld, så er jo det supert. Når jeg legger henne såpass seint, kan hun sove i mellom 6-8 timer i strekk før hun våkner og er sulten igjen. Det er utrolig deilig å få den sammenhengende søvnen, men jeg er litt bekymret for om jeg burde legge henne litt tidligere.

De fleste små barn skal jo legge seg tidlig på kveldene, men når blir dette gjeldene for babyer? Hvis vi legger oss tidlig og jeg lar henne sovne før 21, så er hun som oftest våken igjen rundt 01-02, og da har jeg ikke fått mange timer med søvn før jeg må våkne og lage klar en flaske til henne. Når hun legger seg seint holder det som oftest med en flaske om natten, mens om vi legger oss tidlig blir det gjerne 2-3. Siden dette er mitt første barn blir det litt prøving og feiling til vi finner ut av ting, men det er alltid kjekt å få råd.

Når legger du barnet/barna dine?

#familie #baby #barn

Å ta profesjonelle baby bilder er hardere enn det ser ut som

I går bestemte jeg meg for å investere i et skikkelig kamera, noe jeg lenge har gått og siklet etter. Når jeg tar så mange baby bilder som jeg gjør, er det kjekt å ha noen som blir fine nok til å henge på veggen. Også er det jo ekstra kjekt når det er mine egne bilder.

Jeg har lyst til å lage en foto collage med bilder av datteren min hvor hun er 6 mnd, 1 år , 2 år , 3 år , 4 år osv. Da vil jeg at hun skal posere så mye som det gjør seg mulig likt på alle bildene, slik at jeg kan følge hvordan hun vokser steg for steg og henge bildene opp i leiligheten. Hun må nok bare bli vant til å posere foran kamera ja! Enten så kommer hun til å hate det, eller så blir det kanskje en liten modell ut av henne. Håper på det siste, siden jeg er enormt glad i å ta bilder.

Å få en liten jente på 3-4 måneder til å ligge fint, smile og posere er vanskeligere enn det ser ut som! Helst vil hun ikke smile så lenge jeg holder kamera oppe, da ser hun bare rart på det og lurer på hva det er for noe. Og å holde hodet og overkroppen oppe lengre en 3-4 sekunder om gangen er heller ikke enkelt for en sånn liten tass. Da blir det nok lettere å fotografere henne om en til to måneder.

Her kommer noen av bildene fra dagens baby fotoshoot:

#baby #foto #barn #familie

Tanken på fremtiden skremmer meg

Hva tenker du, når du tenker på fremtiden?

Er det noe så skremmer meg, så er det tanken på fremtiden og hvordan livet mitt vil se ut da. Jeg har så mange drømmer og ønsker, spesielt når det kommer til datteren min. Jeg vil så gjerne gi henne en fantastisk oppvekst og alt hun måtte trenge her i livet. Selv hadde jeg en ganske tøff barndom og slet i flere år med anoreksi, bulimi og depresjon. Det er noe jeg vil passe på at datteren min aldri vil slite med.

Vil jeg klare å forsørge oss begge, og skaffe det vi begge trenger til alle tider? Jeg ser på de unge i dag, hvor høyt mote presset er. Alle må ha det nyeste og det dyreste som er kommet ut på markedet. Barn på 13-14 går med dyre merke vesker på skolen til flere tusen, og de som ikke har råd til å henge med på den siste moten blir hengende utenfor. Ja mange av disse veskene og klærne er fine, men hvorfor gi sine barn så dyre gaver? Hva med å vente litt til de får en viss forståelse for hvor mye verdi det faktisk ligger i gavene. Jeg har selv familie i Oslo som konstant må følge med på denne moten. Min tante kjøper det dyreste og beste til barna sine, men hva skjer når de plutselig flytter ut og er vant til en viss livsstil og rikdom?

Er ikke mange merkeklær en fattig student har råd til med egen inntekt nei. Og jobber du heltid i en butikk eller en restaurant og sliter deg ut hver dag for de lusne 15-20.000kr i måneden, har du lite lyst til å bruke opp lønningen på dyre klær.

Hva jeg skal gjøre etter at permisjons tiden min går ut er fremdeles er mysterium. Ikke kan jeg gå tilbake til å jobbe som bartender, når jeg er alene med et lite barn. Forhåpentligvis finner jeg noe som er like givende. Hvem vet, kanskje jeg burde begynne å studere igjen.

Hva er dine planer for fremtiden?

#barn #baby #familie #oppvekst

❗Uansvarlige foreldre❗

Lørdag den 28. Mai var det en ulykke i en dyrehage i Cincinnati i Amerika, hvor en 4 år gammel gutt skal ha klart å klatre over det avstengte området og kommet seg igjennom gjerdet hvor gorillaene bodde. Alt dette skjedde mens foreldrene ikke viste oppmerksomhet til sønnen sin og passet på hva den lille gutten gjorde på. Det er helt utrolig at noen foreldre kan være så ansvarsløse at de lar en så liten gutt som ikke har utviklet tanker for konsekvenser enda, løpe rundt alene i en dyrehage.

Gutten var alene med en 12 årig Gorilla i mange minutter, hvor gorillaen skal ha lekt med gutten og dratt han rundt om i vannet. Gorillaer er som de fleste vet en utrydningstruet art, og det er ikke mange igjen av dem her på jorden. Som resultat av foreldrenes uansvarlighet måtte gorillaen skytes for at dyreparkens medarbeidere skulle klare å redde den lille ungen. På grunn av at disse foreldrene ikke klarte å passe bedre på barnet sitt, ble en ellers ufarlig og utrydningstruet gorilla avlivet og sønnen deres havnet på sykehuset. Heldigvis ble ikke gutten alvorlig skadet, men at en så sjelden art måtte skytes på grunn av uansvarlige foreldre er en tragedie.

Etter denne ulykken har det vært mye snakk om mordet på gorillaen Harambe og at foreldrene burde betale for skaden. Jeg er helt enig i at det er foreldrene som har skylden for denne tragiske ulykken og at det burde være en vis konsekvens for dem. Selv om det må ha vært traumatisk nok i seg selv med å vitne sønnen sin i en slik situasjon. Mer om saken og en kort videosnutt av ulykken kan du se her.

Ta ansvar for barna dine og vær til stedet når du er sammen med dem!!!

#foreldre #barn #oppdragelse #ulykke

En sosial baby

Som gravid leste jeg mange skrekk historier om babyer som holdt foreldrene våkne hele natten, fikk kolikk og andre problemer som bidro til at barseltiden ble veldig slitsom.

Heldigvis fikk jeg en utrolig snill liten baby, med godt humør og sovehjerte. Det har kun vært to netter hun har vært vanskelig, og det var på grunn av et bleieutslett jeg fant ut av litt sent. Nå er hun stort sett blid og glad så lenge hun har en ren bleie på og fått mat i magen. Hun liker veldig godt å få være med på ting, og elsker å bare se og følge med på livet rundt seg. Jeg er glad for at hun er såpass enkel å ha med seg, uansett om det er på biltur eller om vi bare skal innen butikken for å handle inn litt matvarer. Små barn generelt liker vel å følge med på det som skjer, spesielt om det er noen nye mennesker eller lyder rundt dem.

Datteren min er med på kafé besøk, fysioterapaut, akupunktur, shopping, trilletur, og hjemme besøk. Hun er egentlig mer sosial enn det jeg er! Det merkes fort på henne at om det ikke har skjedd noe en dag, hvor vi bare er hjemme hele dagen. Da blir hun veldig rastløs og er vanskeligere å underholde.

I dag har hun fått vært med til fysioterapauten og har kost seg skikkelig. Jeg pleier å gå sammen med min far siden han kjører, og er hun våken får hun leke litt etterpå. De fleste der borte begynner å kjenne oss nå, siden vi har vært der så ofte etter fødselen. Hun nyter all oppmerksomheten hun får.

Men det aller kjekkeste er å dra på biltur! Helst skal musikken være på for fullt, da sovner hun i løpet av de første fem minuttene. Merkelig det der, men de fleste små barn er vist glad i å kjøre bil.

#familie #baby #barn #bekkenløsning

Datteren min er en heldig baby

Hvem elsker ikke å få gaver? Det er helt utrolig hvor mange fine gaver datteren min har fått av venner, familie og kjente. Både til babyshoweret og ved fødselen. I dag fikk hun enda en gave av min mor sin kollega. Det er morsomt å se på hvor nyskjerrig hun blir når jeg holder på med ting, men konseptet med en gave er hun nok for liten til å forstå enda. Da blir det gøyere når hun fyller et år og mer!

Det merkeligste er at jeg blir så giret når det er gaver vi får til henne. Å åpne datteren min sine gaver er mye kjekkere enn det har vært å åpne mine egne til bursdager og slikt. Jeg blir bare så takknemlig for at det er så mange som tenker på henne og har lyst å gi den lille jenten min noe fint.

Selv om jeg er alene med henne, så føler jeg at hun aldri kommer til å mangle noe. Hun har så utrolig mange som bryr seg om henne at hun aldri kommer til å få for lite oppmerksomhet. For ikke å snakke om klær og leker! Hun har allerede 3 ganger så mye klær som det jeg har i skapet, og både hennes seng og min full av kosedyr og bamser. Kjærlighet og oppmerksomhet får hun nesten for mye av, om det er mulig, og kose gjør vi hele dagene.

I dag fikk hun en fin liten kattebamse og et klassisk lekestativ hun kommer til å kose seg masse med når hun blir litt større.

#familie #baby #barn

Hun fikk smake vannmelon først

Når babyer er blitt 4 måneder kan vi introdusere dem for baby grøt og begynne litt etter litt med mer spennende mat. I dag lot jeg henne smake på vannmelon for første gang selv om hun ikke er 4 måneder enda. Siden hun ikke har tenner kan hun ikke akkurat ta et stort jafs av frukten, men hun likte veldig godt å sleike i seg saften.

Vannmelon består jo stort sett av vann og sukker og er både naturlig og sunt. Å bare drikke varm melk i denne sommervarmen vi har nå, kan ikke være særlig godt.

Jeg prøvde å gi henne litt avkjølt kokt vann, men det ville hun absolutt ikke ha. Så å få sleike litt på en vannmelon er nok godt i varmen!

Hva er bedre enn deilig oppskjært frukt om sommeren?

#sommer #baby #familie #barn

Leter etter en god baby fotograf

Jeg har veldig lyst til å ta med babyen til en baby fotograf slik at jeg kan få tatt noen profesjonelle bilder av henne, mens hun fremdeles er den lille babyen. Det må selvfølgelig være en fotograf i Bergen, og helst i sentrum eller Åsane slik at det ikke er så vanskelig å komme seg dit.

De jeg har funnet som har lokaler i sentrum er:

- Fotograf Hans Jørgen Brun

- Fotograf Silje Holte

- Studio 1 Fotografene

- Fotograf Reimers

De andre jeg har funnet ligger lengre vekke fra byen. Har du noen erfaring med noen av disse fotografene?

Eller noen andre fotografer å anbefale? Det viktigste for meg er at fotografen er god og at lokalet er enkelt å komme seg til, slik at jeg med barnevogn og bekkenløsning klarer å komme meg inn.

Finnes det noe herligere en baby bilder?

#baby #fotograf #barn #bergen #familie

Fordelen med å få barn

Fordelen med å få barn er at jeg får en unnskyldning til å gjøre alle de barnslige tingene jeg egentlig elsker! Så snart hun begynner å gå, finnes det ingen begrensninger på hva vi kan finne på.

Jeg gleder meg til å ta henne med på Akvariet her i Bergen, Dyreparken i Kristiansand, Kongeparken i Stavanger, Tusenfryd i Oslo og alle de kjekke badeland og vann parker rundt om i landet. Jeg har alltid hatt utrolig lyst til å reise til Disneyland, både den i Paris og i Amerika, men det har aldri passet å dra. Så nå er det nummer en på listen, hun må bare få bli et par år eldre først.

Før vi reiser må vi selvfølgelig se igjennom ALLE de originale Disney klassikerne. Vi har allerede begynt med de gamle Mikke Mus & gjengen kortfilmene, noe som har vært en suksess hittil. Tror hun synes alt som lager lys og lyd er spennende.

Mine Topp 10 Disney filmer er:

1. Løvenes Konge (den første filmen)

2. Den lille Havfruen

3. Peter Pan

4. Aladdin

5. Tarzan

6. Tornerose

7. Alice i Eventyrland

8. Hercules

9. Lady og Landstrykeren

10. Toy Story

Det er så mye kjekt vi kan finne på sammen med barn! Bare det å lage sand slott og leke på lekeplassen gleder jeg meg til. Selvfølgelig er det veldig deilig å ha baby, men det skal bli kjekt når hun er stor nok til å være med på ting!

#barn #baby #familie #disney

10 ting jeg hatet med å amme

Å amme skal være en koselig og kjekk erfaring en kvinne har sammen med sitt barn, men for meg ble det helt motsatt. For det første klarte datteren min aldri å ta skikkelig fra brystet så jeg ble konstant sår, og for det andre så skrek hun hver gang vi prøvde som om det var uutholdelig for henne. Så her kommer topp 10 jeg mislikte med ammingen.

1. Brystbetennelse

Jeg fikk veldig lett brystbetennelse, noe som gjør ufattelig vondt. Den eneste måten å bli kvitt det på er ved å få barnet til å amme mye slik at det skal løse seg opp.

2. Brystspreng

Når barnet ikke klarer å tømme brystet skikkelig får man ofte brystspreng. Da blir det produsert for mye melk og det kjennes bokstavlig talt ut som om brystene skal sprenge.

3. Upraktisk

Det er veldig upraktisk å full amme. De sier at babyer skal amme hver tredje time, noe som er slitsomt nok i seg selv, men det er få babyer som holder seg innenfor den normalen. Sannheten er at du kan bli sittende å amme 2-3 ganger i timen eller i over en time i strekk. Da er det ikke så lett å få i seg mat og å komme seg på do.

4. Tabu

Amming har vært et så stort tema det siste året og for mange er offentlig amming et tabu. De synes det er ekkelt og kvinner som ammer i offentligheten kan bli snakket til og sett ned på. Det gjorde at jeg aldri turte å amme ute, i tillegg til at min baby skrek noe forferdelig hver gang vi prøvde da.

5. Klær

Jeg hatet å gå med klær når jeg skulle amme, havnet ofte opp å bare gå i amme bh her hjemme. Fikk vi besøk måtte jeg skyndte meg å kle på meg, haha.

6. Mat

Når man ammer er det enkelte matretter eller ingredienser man må holde seg unna, siden dette kan gå over i melken og babyen kan reagere på det. Derfor blir det lite krydder og smak på maten.

7. Amme BH

Ingen av BHene mine passet eller var behagelig å gå med, så da måtte jeg ut å kjøpe amme BH eller bare nøye meg med å gå i store sports BH i stedet.

8. Stillinger

Det finnes ikke en behagelig amme stilling når man har bekkenløsning. Ikke klarte jeg å ligge i sengen og amme heller, siden bekkenet løsnet hver gang jeg lå på hoftene.

9. Pumping

Hvis brystene ble for fulle og babyen ikke ville ta, måtte jeg pumpe ut melken selv enten ved håndpumping eller en bryst pumpe. Begge deler var ubehagelig og tidskrevende.

10. Alkohol

Det er jo en selvfølge at man ikke kan drikke alkohol når man ammer. Og er du en småbarns foreldre burde du heller ikke drikke mye alkohol av flere grunner. Men et glass vin til maten har jeg savnet!

#baby #amming #mamma #foreldre

Når er det OK å introdusere barn til teknologi?

Det er ingen tvil om at vi lever i teknologiens gullalder. I min mor sin generasjon kom TV'n, i min generasjon har vi hittil fått mobiltelefonen, bærbar PC og nettbrett, så hva blir det neste?

Jeg fikk min første mobil når jeg var 12 år gammel, om jeg ikke tar helt feil. Det var en liten Samsung med klosser til taster, og den overlevde så og si alt! Hvor mange ganger den havnet i bakken er umulig å si, den havnet i toalettet minst to ganger og flere ganger ble den et objekt for min frustrasjon, hvor den traff veggen og overlevde. Nå ser jeg små barn i 5-6 års alderen som går rundt med den nyeste iPhone og tar selfies. Halvparten av dem har sikkert Instagram, Snapchat og Facebook i tillegg. Hadde jeg hatt en så dyr telefon på den alderen, ville det kostet foreldrene mine mange tusen i uken.

Som en fersk mamma selv, skjønner jeg behovet for å ønske å nå barnet sitt til alle døgnets tider. Og hvilken bedre måte å gjøre det på enn med en mobil telefon? Men jeg vil aldri la datteren min få en så dyr mobil, i en så useriøs alder. Da ønsker jeg heller at de gamle mobiltelefonene kommer på markedet igjen slik at de små kan få bruke dem, til de lærer seg verdien av hva det er de bruker.

Også er det TV og nettbrett, som mange av oss også bruker daglig. Er det greit å ha TVn på om kvelden, og sitte med babyen på fanget og slappe av? I følge helsesøsteren min burde vi ikke holde på med elektronikk rundt barnet. Jeg er helt enig i at man ikke skal sitte og holde på med mobilen eller se på film osv hvis barnet er våken og søker kontakt. Men er det gale å se på ting sammen med babyen om hun er interessert selv ? I dag fant jeg frem Mikke Mus på nettbrettet mitt og koste meg i stolen med henne. Hun fulgte med en god stund og lagde masse kose lyder og slo på skjermen, helt til hun ble lei og ville finne på noe annet. Babyer tiltrekkes sterke lyder og lys, så da må det vel være gøy for dem å se på barne filmer med musikk og fine farger også? Selv om de ikke skjønner hva det er de ser på.

Har noen andre erfaring med hva som er bra og hva som er ikke? Jeg vil jo selvfølgelig ikke gjøre henne om til en unge som begynner og skrike og grine om hun ikke får se på TV. Og heller ikke at hun skal sitte inne i 8 timer om dagen og se på Netflix. Men om vi gjør det sånn av og til for å slappe av sammen kan det vel ikke skade?

Hverdagen vår består av å få flaske, leke i babygymmen, gå litt rundt i leiligheten, en trilletur om dagen, mer mat, mer leking og masse kos. Hun blir veldig rastløs om vi gjør en ting altfor lenge, så da er det kjekt å ha litt forskjellig å variere mellom.

#baby #barn #familie #teknologi

Hva er ekte kjærlighet?

Det er veldig enkelt å bli forelsket eller betatt av noen. Om det så er i en karakter du har sett i en film eller i en du går i klasse sammen med, så kjennes den første forelskelsen alltid ut som om du har funnet the one . Hvor gammel må vi være for å være sikker på at det vi føler nå, akkurat nå, er ekte kjærlighet?

Min første forelskelse var i Peter Pan (den originale tegneserie figuren), hvor gammal jeg var kan jeg ikke huske helt sikkert, men jeg lånte filmene på biblioteket sikkert to ganger i måneden om ikke mer. Jeg syntes at han bare var fantastisk! Han kunne fly, han var tøff og jeg ville være som han. Det at han faktisk var en tegneserie figur lot ikke til å være et problem i hodet mitt akkurat da. Seinere var det Captain Jack Sparrow som ble objektet for min kjærlighet, og jeg var vel forelsket i Johnny Depp frem til jeg fikk min første kjæreste på ungdomsskolen. Vel, skal jeg være helt ærlig så gikk vel den forelskelsen aldri over!

Han jeg ble sammen med på ungdomsskolen var jeg sammen med i omtrent fire år, og han var min første når det kom til alt. Uansett hvor mye problemer vi hadde opp igjennom årene i forholdet, klarte jeg aldri å tenke helt klart over situasjonene. Jeg var bombesikker på at jeg elsket han av hele mitt hjerte og at det derfor måtte være oss to, til og med et år etter at vi hadde slått opp. Også ble jeg plutselig forelsket i en annen, og glemte alt om min den gang da største kjærlighet. Hver gang jeg har falt for noen har jeg vært så sikker på at jeg elsket dem, helt til det var over og jeg ser tilbake på forholdet. Nå er jeg ikke engang sikker på om jeg vet hva ekte kjærlighet skal føles som. Jeg kan telle forholdene jeg har hatt til menn på en hånd, og ingen av dem kan anses som vellykket.

Har du noen gang lent deg tilbake, lukket øynene og prøvd å definere kjærlighet? Hvem er den første personen som dukker opp i tankene dine? Hvilke minner er det som kommer strømmende tilbake? Hver gang jeg prøver, er det kun en eneste person som kommer til mine tanker. Og det er datteren min. Hennes smil, lukten, de små føttene og hendene hennes... Før jeg fikk henne, tror jeg faktisk at jeg aldri har elsket noen.

Kan noe være ekte kjærlighet om det går over av seg selv? Vil ikke det heller si at man har vært veldig betatt av en person og idealisert dem? Jeg vet at jeg har en tendens til å romantisere dem jeg er i et forhold med, noe som gjør at de i mitt hode blir så utrolig mye bedre enn hva de egentlig er. Og med en gang jeg ser dem for hva de virkelig er, dør romansen like fort som den kom. Sånn sett er det vel min egen feil at ingen av forholdene mine har fungert, når jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med dem. Jeg blir forelsket i ideen om kjærlighet, før jeg rekker å bli kjent med personen jeg er sammen med.

- Love is not love which alters when alteration finds William Shakespeare

Når jeg ser tilbake på bilder fra gamle forhold, ser jeg veldig lykkelig og forelsket ut. Men så tok jeg aldri bilder av alle kranglene vi hadde og alle de gangene jeg ble såret. Vi tar kun vare på minner som får oss til å føle noe positivt. Jeg klarer ikke å definere hva ekte kjærlighet er, men om jeg skal prøve må det være den varme følelsen som sprer seg ut i hele kroppen når jeg ser på datteren min.

#kjærlighet #familie #love

Vaksinasjon av barn, for eller imot?

I dag var jeg på helsestasjonen med prinsessen og hun fikk sine første vaksiner. Jeg bestemte meg for å følge det normale vaksinasjons programmet som blir anbefalt for barn i Norge. Så i dag fikk hun sine to første vaksiner mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og hib-infeksjon i låret.

Første dagen jeg var på helsestasjonen med babyen spurte de om jeg ville at hun skulle vaksineres eller ikke. Helt ærlig trodde jeg ikke at vi hadde noe valg i det, barn må vel vaksineres mot sykdommer? De aller fleste velger å gå med det vanlige vaksinasjons programmet, men det er altså foreldre som også velger å ikke vaksinere barna sine.

Jeg har googlet litt rundt for å prøve å finne ut hvorfor og om bivirkningene barnet kan få av vaksinen er verre en selve sykdommene de vaksineres mot. Bivirkninger slik som nedsatt matlyst, uro, feber, mye gråt og irritabilitet kan oppstå hos 1 av 10 barn som blir vaksinerte. Jeg kom også over en gammel artikkel fra VG om en kvinne som fortalte at en hun kjente mistet barnet sitt i krybbedød natten etter barnets første vaksine. Når man leser slik blir man selvfølgelig redd og skeptisk med en gang. Så er det snakk om at mange av vaksinene inneholder tungmetaller som reduserer immunforsvaret og kan gi flere infeksjons sykdommer på sikt.

Enkelte argumenterer med at vaksiner ikke er naturlige og at vi ikke burde sprøyte gift inn i kroppen på barna våre. Vaksiner er kanskje ikke naturlige, men barnedødeligheten var jo enormt mye større før, så altså må det ha vært noe inne i disse sprøytene som virker? Selv fikk jeg alle barnevaksinene og utviklet meg normalt. Jeg har fått allergi mot det ene og det andre, men det er jo umulig å vite om det er på grunn av at jeg vaksinerte meg eller noe helt annet.

Datteren min har vært veldig urolig siden vi kom hjem, og jeg har nesten ikke fått i henne mat i ettermiddag og i hele kveld. Det eneste hun ville var å ligge med hodet i nakke kroken og hvile på brystet mitt. Nå har hun endelig sovnet i sengen ved siden av meg, men hun ville fremdeles ikke ha noe mat. Så spørs om hun blir veldig sulten i natt. Etter en slitsom dag med mye trøstig og kos angrer jeg nesten litt på at jeg valgte å ta vaksinene, men de skal jo være for det beste for barnet. Disse bivirkningene skal også være relativt lette og milde i forhold til sykdommene barna vaksineres mot. Og forhåpentligvis er det gått over til i morgen. Så nå får jeg bare se hvordan det går med henne og ta en dag om gangen. Neste vaksine er ikke før om 2 måneder, så jeg har i hvert fall litt tid til å lese meg bedre opp og bestemme meg for hva jeg vil før den.

#barn #baby #foreldre #vaksine

Klarer ikke å bære min egen datter

I dag sliter jeg med å gå. Bekkenløsning er en sykdom man kan få som følge av graviditeten. I et svangerskap blir kroppen full av hormoner. Et av hormonene kroppen lager når vi er gravide får bein og ledd til å bli løsere, da spesielt bekkenet slik at det skal bli lettere å føde når fødselen starter. Hos noen løsner ikke bekkenet før selve fødselen er i gang, mens hos andre kan det komme tidligere i svangerskapet. Symptomer på bekkenløsning er sterke smerter i ryggen og da spesielt gangvansker. Som regel skal bekkenet feste seg selv etter fødselen, men hos meg har det ikke skjedd enda.

Det er ikke vanskelig å få festet bekkenet på plass ved hjelp av en god fysioterapaut, men det er veldig vanskelig å holdet det der slik at det skal få tid til å gro. I går løsnet bekkenet mitt igjen etter 4 dager på plass. Det ble nok for mye bevegelser på 17. Mai slik at jeg overbelastet meg litt for mye. I dag klarer jeg så vidt å gå. Dager som dette er veldig slitsomme, med tanke på at jeg er aleine med en baby og en hund.

Det sliter ikke bare fysisk med å ha disse plagene, når man går over lengre tid med smerter og føler seg hjelpeløs, sliter det også på det psykiske. Jeg klarer ikke å bære min egen datter, når bekkenet har løsnet. Jeg er redd for at jeg skal miste henne i bakken om foten svikter. Så da blir vi hele dagen i sengen, til min far kan komme fra jobb og kjøre oss til fysioterapauten. Min mor jobber fulltid og lange dager, så hun kan heller ikke være her hele tiden for å hjelpe. Jeg skifter bleiene hennes i sengen, siden jeg ikke tørr å bære henne til stellebordet når ryggen er på det værste. Hun får også flaske i sengen, og enkelte dager har hun pysjamas på helt til min mor kommer hjem.

Det er veldig slitsomt å ikke kunne klare å ta seg av sitt egent barn. Smerten kan jeg tåle så lenge det bare går ut over meg selv, men jeg føler meg som en dårlig mor når jeg ikke klarer å leke med henne og gi hun den oppmerksomheten hun fortjener. Jeg hater å være syk. Datteren min er så fantastisk og snill, og hadde fortjent en mor som var frisk og kunne ta seg av henne og en far som hadde brydd seg om henne. Jeg vil så gjerne gi henne hele verden, men jeg klarer det ikke alene.

Mitt hjerte går ut til alle mødre som har det tøft eller har hatt det vanskelig etter fødselen, vi vil jo alle kun det beste for våre barn. I dag er datteren min blitt 3 måneder, jeg håper og ber til alle gudene jeg egentlig ikke tror på, at jeg må bli bra igjen i løpet av den neste måneden.

#bekkenløsning #familie #baby

Ferdig med amming og nasjonal drikke dag

Nå er det omtrent 11 måneder siden jeg har drukket alkohol. For en uke siden sluttet jeg å amme, jeg ga det rett og slett opp etter å ha prøvd hver dag i to måneder å legge henne til. Å amme har vært en ubehagelig opplevelse fra min side, siden datteren min så absolutt ikke ville ha noe annet enn flasken sin. Så jeg er ikke så veldig trist for å ha tatt den avgjørelsen jeg gjorde. Nå har jeg klart å pumpe såpass med melk som jeg har fryst ned, at hun kan få et måltid med morsmelk om dagen frem til hun er litt over 5 måneder.

Siden det er 16. mai i dag skal jeg ut å spise med beste venninnene og for første gang ut av leiligheten uten babyen med meg. Jeg både gruer og gleder meg. Hun er jo selvfølgelig i gode hender sammen med min mor, men det er likevel litt skummelt å ikke konstant vite hvordan hun har det. Planen er å ta et glass vin til middagen siden 16.mai tross alt er vår nasjonale drikke dag, og kanskje et til etterpå før jeg drar hjem igjen. Jeg kan helt ærlig si at jeg ikke har savnet alkohol og festing like mye som jeg trodde at jeg ville, med tanke på hvor preget livet mitt var av utelivsbransjen før jeg ble gravid. Nå er det kjekkeste jeg kan gjøre å kose sammen med babyen min og se på film på kveldstid. Nå høres jeg vist ufattelig kjedelig ut. Det blir vel sånn for alle som er blitt småbarns foreldre.

I kveld skal jeg i hvert fall gjøre det beste for å kose meg med jentene, det blir jo litt deilig å kunne sitte igjennom en hel middag uten en baby på fanget som krever konstant oppmerksomhet. Og selvfølgelig vil det bli kjekt med vin og "voksen" prat også! Man blir litt hjernedød av å ha baby, haha.

Siden det er 17.mai i morgen, legger jeg til noen inspirasjons bilder som vil få deg i nasjonalistisk stemning!

#feiring #drikke #17mai #baby

Vi koser oss med å bade sammen

I går kjøpte vi badeleker til babyen. Selv om hun er for ung til å leke med dem nå, elsker hun å se på ting med sterke farger og enda bedre er det om de lager lyd i tillegg! Jeg prøvde dette ut i kveld, og hun hadde det kjempe kjekt. Vi bader alltid sammen, og hun plasket og sprellet så det ble vått opp etter både veggene og gulvet.

Å bade sammen med barnet er en fin og koselig aktivitet vi foreldre kan ha. Det er også en trygg måte å få barna til å bli glade i å bade og trygge på vann.

Jeg gleder meg til hun blir gammel nok til å være med å leke selv, er så mye jeg har lyst til å gjøre sammen med henne! Men tiden går vist fort nok, så jeg får nyte kveldene hvor hun fremdeles er den lille babyen som sovner på fanget mitt etter at vi har badet.

#baby #familie #barn

Å være mormor er en viktig jobb

Min mamma er den viktigste personen i mitt liv. Hun har alltid vært der for meg, og vil alltid være der for meg, uansett hvor mye tull jeg kan finne på. Fra henne har jeg alltid fått ekte og ubetinget kjærlighet, selv om jeg kanskje ikke alltid har fortjent det. Om jeg har vært lei meg, redd eller hatt vondt et sted, så har mamma alltid vært den jeg kunne gå til for å få trøst.

Nå er jeg så overlykkelig og takknemlig for at datteren min har fått en så fantastisk mormor som min mor. Å vite at hun alltid vil være der for henne, og stille opp for henne slik hun har gjort for meg i alle år. Vår familie er liten, men vi har alt det vi trenger så lenge vi har hverandre.

Mine egne besteforeldre var også herlige mennesker, men de har alltid vært veldig gamle og orket ikke å komme på klasse avslutninger og forestillinger jeg var med i. Skulle jeg være med mormor og morfar måtte vi som oftest på besøk til dem i leiligheten deres. Begge døde også før jeg fikk muligheten til å bli voksen. Så det at datteren min har en frisk og ung mormor er jeg evig takknemlig for.

Takk mamma, for at du har vært en mor jeg bare kan drømme om å leve opp til. Takk for at du har holdt ut med meg i alle år og for at du lar meg og datteren min få bo sammen med deg til vi får kjøpt egen leilighet. Du har tatt rollen som verdens beste mamma seriøst, og nå fortjener du også tittelen som verdens beste mormor.

Jeg har en mor som er snill og grei,
en mormor som alltid vil være der for meg,
og en hund som elsker meg.
Hva mer trenger jeg?

#familie #mamma #barn

Min lille Tornerose

Helt fra første stund har datteren min hatt et veldig godt sove hjerte. Hun sover godt om nettene, og våkner bare når hun er sulten. Den første måneden måtte jeg til og med vekke henne hver 3 time for å få i henne mat, siden hun helst ville sove videre. Nå er hun snart 3 måneder, og jeg lar henne sove slik som hun vil. I stedet for å vekke henne, er det nå hun som vekker meg med litt god lyder og dult i siden. I natt fikk jeg helt sjokk da jeg våknet av lydene hennes og skulle sjekke hva klokken var blitt.

Hun sovnet rundt 22.00 i går kveld, og ville ikke ha mat før 05.45 i natt. Altså har hun nesten sovet i 8 timer i strekk. Er ikke det litt lenge når de er så små? Jeg skal ikke klage for min del, siden jeg føler meg fantastisk uthvilt i dag! Dette er det nærmeste jeg har kommet 8 timer sammenhengende søvn siden før fødselen.

Alle sa til meg at jeg måtte sove mye under graviditeten, siden jeg ikke kom til å få sammenhengende søvn før babyen var blitt 2-3 år og lærte seg å sove igjennom natten. Så nå føler jeg meg veldig heldig som har fått en så snill liten prinsesse. Hun er våken nesten hele dagen med unntak av når vi er på trille tur, så det kan hende det er derfor hun sover så godt om nettene. Jeg har prøvd flere ganger å få henne til å sove litt på dagtid, men det vil hun bare ikke. Da er det maks 15 min på kvelden når det begynner å nærme seg leggetid for henne.

#baby #barn #helse #familie

Hvor vanskelig kan det være å reservere et bord?

Siden jeg fremdeles har bekkenløsning er det ikke så mye jeg kan være med på denne 17.mai, det at jeg har en baby på 3 måneder setter også en stopper for en vill feiring. Tidligere har jeg alltid jobbet og gått ut på byen, men dette året blir nok mye mer avslappet.

Vi hadde reservert bord på SAS hotellet som ligger på bryggen, slik at det ikke skulle være så lang vei for meg å gå med barnevognen. Tidligere i dag fikk vi en telefon fra hotellet om at reservasjonen vår ble kansellert på grunn av streik. Dette er jo selvfølgelig leit, men vanligvis ville det ikke vært et problem å finne et annet sted å spise. Nå viser det seg at 90% av alle restaurantene i Bergen by, ikke tar bord reservasjoner på 17. Mai. Begrunnelsen er at siden det er så mange folk i byen er det vanskelig å passe på at ingen tar bordet som blir satt av. Om de ikke klarer å passe på bordene og reservasjonene, klarer ikke de ansette å gjøre jobben sin.

Da jeg jobbet for Brazil Churrascaria tok vi imot bord reservasjoner på alle hellig dager og selv om disse dagene alltid var hektisk og gikk i ett sett, klarte alle å gjøre jobben sin. Den viktigste grunnen til at restauranter bør ta i mot bordreservasjoner er at det skal være mulig å planlegge restaurant besøket. Spesielt på dager som 17. Mai. Siden jeg har bekkenløsning klarer jeg ikke å gå så lenge om gangen. Derfor er det å dra fra den ene restauranten til den andre for å lete etter et ledig bord, med barnevogn i kø, lite aktuelt. Dette er noe restaurant eiere burde ta hensyn til og heller sørge for at de har nok ansatte på jobb de dagene vi vet det kommer til å bli hektisk.

I fjor jobbet jeg på Brazil Churrascaria som bartender og selv om det var utrolig mye som var gjort feil på dette arbeidsstedet, så er det dager jeg lengter tilbake dit. Alt i alt med alle problemene har det vært den gøyeste jobben min hittil, med de beste medarbeiderene.

Vi ringte til hele 5 restauranter som alle hadde det samme svaret. "Dere er hjertelig velkommen på 17. Mai, men vi tar dessverre ikke reservasjoner denne dagen". Tilslutt fikk vi et positivt svar fra restauranten oppe på Fløyen, og fikk satt av et bord med lunsj buffet. Så får vi krysse fingrene om at vi kommer oss opp ditt uten altfor lang kø.

#restaurantbransjen #17mai #kultur

Sommer klær fra Spania

Selv om jeg er alene mor, har datteren min fått så mye oppmerksomhet fra venner og familie at det å ikke ha pappaen her ikke spiller så stor rolle. Hun får så mye oppmerksomhet og kjærlighet, at jeg håper hun aldri vil føle at noe mangler!

I dag fikk vi en pakke fra noen venner som bor i Spania, med masse fine sommer klær. Det er så kjekt å få gaver, jeg blir nesten mer glad når folk kjøper noe til henne enn til meg. Nå er hun bare 3 måneder og har minst 3 ganger så mye klær som meg! Det er nesten for mye til at hun får brukt alt, men selv har jeg kun kjøpt 2-3 sett til henne. Det som blir for lite får vi heller gi til organisasjoner som sender klær til mindre heldige barn, det vil nok alltid være noen som får bruk for dem.

Det finnes ikke noe herligere enn baby klær, alt er jo så søtt og smått!

#barn #baby #klær #sommer

Sliten baby i varmen

Det er så ufattelig deilig å endelig se solen skinne og kjenne den deilige følelsen når varmen treffer naken hud. Etter den triste sommeren vi bergensere fikk i fjor, har vi alle håpet på en litt varmere og lengre sommer. Jeg elsker varme, og jo mer jo bedre har jeg alltid sagt. De latinske genene mine har nok litt av grunnen til det. Dessverre ser det ikke ut til at datteren min føler det samme. Det er vist ikke så kjekt å være baby i denne varmen!

Her hjemme har vi ikke aircondition (hvem har vel egentlig det i Bergen?), så når solen står på blir det en badstue inne i leiligheten. I går fikk jeg min far til å kjøpe en elektrisk vifte til oss, slik at jeg kan kjøle ned rommene litt når det blir på sitt verste. Datteren min er som oftest en glad jente, men etter at varmebølgen kom har hun vært ekstremt grinete og lei. Noe som også er forståelig når hun er så liten og ikke skjønner hvorfor hun plutselig blir svett og klam.

Sommeren er deilig den, men det er ikke gøy med for mye varme når man har en baby.

#sommer #baby #familie

Folkehøyskole for enslige mødre

For en liten stund siden fortalte min mor meg at det fantes en folkehøyskole for enslige mødre i Kristiansand. Der kan enslige mødre bo sammen med barnet/ barna og ta fag under programmet "barn og oppvekst". Det er et relativt nytt tilbud som ble laget for å få enslige mødre tilbake til skolen. Dette er den eneste folkehøyskolen som har et egent linje tilbud for de med barn. Skolen har et sørlandshus til disposisjon for elever med barn, slik at de skal få muligheten til å bo sammen ved skolen. Denne linjen koster 22.000kr i tillegg til ekstra kostnader for å dekke hytte og barne pass, men som enslig forsørger kan du søke stipend fra skolen og blant annet støtte fra nav.

Jeg syns dette høres ut som et kjempe bra tilbud, noe flere skoler rundt om i landet burde ha. Når man er blitt alene med et barn er det ikke så lett å få tatt seg en utdanning. Selv om skolen bare har en linje beregnet til enslige mødre, er det en god start for de som gjerne vil komme seg tilbake på skole benken. Det høres også fint ut å være sammen med andre i samme situasjon.

#folkehøyskole #barn #ensligmødre

Kan man være lykkelig alene?

Det er alle gravides mareritt å bli alene under et svangerskap. Under en graviditet skjer det så utrolig mye med kroppen og vi trenger så sårt noen å støtte oss til og en vi kan betro alle tankene som surrer i hodet. Dessverre er det veldig mange kvinner i alle aldre som blir alene med det lille barnet i magen i løpet av et svangerskap. Noen er det allerede fra sekundet de finner ut at de er gravid, mens andre har en partner som går i fra dem under svangerskapet.

Da jeg fortalte min da værende kjæreste at jeg var blitt gravid, var hans første reaksjon at jeg måtte ta abort. Tidligere hadde han sagt at han var i mot det selv, men når han plutselig var i en situasjon hvor han hadde fått en kvinne gravid var det ikke så viktig lengre. Jeg har alltid vært imot abort og ville aldri klart å gå igjennom det og samtidig vært mentalt frisk etterpå. Så for meg var det ikke så mye jeg kunne gjøre når jeg først hadde vært dum nok til å havne i en slik situasjon. Den første måneden kranglet vi konstant og han prøvde å manipulere meg til å gå med på å ta abort. Han forandret seg totalt fra den personen jeg trodde han var, og plutselig ble alternativet om å være alene med barnet mer attraktiv enn å være sammen med en mann jeg verken kunne fordra eller stole på.

Svangerskapet mitt var veldig tungt å komme seg igjennom, men heldigvis hadde jeg min mor som var med på alle tøffe tak jeg måtte ta. Og med en gang den lille i magen var blitt født, var det plutselig ikke så forferdelig å være alene lengre. For når man får et barn, er man egentlig aldri alene lengre. Selvfølgelig hadde det vært deilig om noen kunne hjulpet meg de første nettene, når jeg som ny mor ble fortvilet da babyen gråt og jeg ikke klarte å finne ut hvorfor. Men det at jeg faktisk klarte å komme meg igjennom det også "alene", gjorde at jeg ble veldig stolt over meg selv. Jeg fikk en mestringsfølelse jeg aldri har kjent på maken til før.

I papirene er jeg en "enslig mor", men jeg har ikke følt meg enslig en eneste dag etter fødselen. Og det har jeg den fantastiske datteren min å takke for. Så er du blitt singel og alene under svangerskapet ditt og føler deg enslig, ikke fortvil. Din beste venn, partner og den største kjærligheten du noen gang kommer til å oppleve, vil snart komme inn i ditt liv og forandre på det.

#familie #gravid #baby #ensligmor

Jeg spiser aldri alene

Etter at jeg fikk baby er det svært få ting jeg gjør lengre alene. Datteren min er en engel, men en veldig klengete og oppmerksomhets syk en..

Hun skal sitte på fanget mitt når jeg spiser, hun skal være med å lage maten på kjøkkenet, vi sover sammen i sengen og hun skal til og med være med inn på do når jeg må dit ! Heldigvis når min mor kommer hjem på kveldstid får jeg mulighet til å ta meg en dusj. Så lenge babyen blir holdt av noen, er hun strålende fornøyd. Vi krysser fingrene for at med tiden vil hun kunne lære å ligge litt mer alene og kanskje underholde seg med litt leker også. Hun liker å ligge i baby gymmen sin, men da må vi helst sitte ved siden av henne og risle i ranglene.

Å være mamma er fantastisk, slitsom, gøy, krevende, herlig, tungt, morsomt, utmattende, koselig og rart på en og samme tid. Jeg føler jeg skled veldig naturlig inn i mamma rollen med en gang prinsessen ble født. Men så er hun også en fantastisk datter å være mor til, selv om hun kan være veldig krevende til tider.

#mamma #baby #love #familie

VIKTIG om du er blitt sykemeldt under graviditeten

For et par dager siden fikk jeg vite fra en annen kvinne som også hadde hatt mye problemer med bekkenet sitt både under svangerskapet og etter, at om bekkenet ikke blir bedre etter fødselen har vi rett på å utsette permisjonen. Altså skal man ikke begynne på permisjons tiden før man er blitt erklært frisk, slik at vi faktisk kan få kost oss under permisjons tiden med de små.

Jeg ble sykemeldt allerede i andre graviditets måned (faktisk før jeg viste at jeg var gravid) og sliter fremdeles med bekkenet nå nesten 3 måneder etter fødselen. I dag var jeg hos legen og fortalte han fortvilt at det fremdeles var ingen bedring, og at jeg går 2-3 ganger i uken til fysioterapaut. Jeg fikk da en ny sykemelding og "pauset" permisjonen, slik at den ikke starter igjen før jeg er helt frisk. Slik får jeg lengre tid med babyen også. Om jeg bare hadde gjort det rett etter fødselen hadde jeg nå hatt 3 måneder ekstra tid hjemme.

Derfor er det viktig at om du som nybakt mor ikke kommer deg fullstendig etter fødselen av ulike grunner, kontakter lege og får sykemelding slik at du ikke bruker opp permisjons tiden på å være "syk". Vi har permisjon for å kunne nyte tiden med det lille barnet hjemme og lære det å kjenne. Om man er hemmet med en sykdom eller en lidelse er det ikke like lett å ta seg av barnet og få brukt tiden slik man vil. Derfor er det viktig å ta i bruk den hjelpen vi kan få. Som kvinner i Norge er vi veldig heldige med at vi nesten får et helt år betalt permisjon, i tillegg til at det er flere rettigheter og stønader vi kan få som foreldre. Som alene forsørger for et barn får du også utvidet barnetrygd og rett til overgangsstønad blandet annet.

Jeg håper selvfølgelig på å kunne bli frisk fortest mulig, men det hjelper å vite at det ikke er et time glass som holder på å renne ut. I morgen skal jeg prøve ut akupunktur også, selv om jeg har en forferdelig skrekk for nåler. Nå kan jeg vel si at jeg er kommet til det punktet hvor jeg gjør hva som helst for å bli frisk igjen. Så jeg krysser fingrene for at det funker og at jeg ikke besvimer under behandlingen!

#gravid #baby #bekkenløsning #mamma

Forandringer fryder

Før jeg ble gravid var jeg en totalt annerledes person. Jeg jobbet fulltid og mye overtid i baren og når jeg ikke stod bak baren selv var jeg den som shottet 10 tequila shots på en søndags kveld. Ikke akkurat ideell livsstil for en blivende mamma. Når jeg tenker tilbake på hvordan livet mitt var for bare ett år siden, virker det som om jeg ser tilbake til en helt annen persons liv og ikke mitt.

Vi forandrer oss alle litt i løpet av et svangerskap. Kroppen går berserk med alle hormonene vi får, samtidig som vi kjenner på et lite liv som blir mer og mer aktivt inne i magen. Det er nok en grunn til at det tar 9 måneder å gå gravid for oss mennesker, slik at vi skal modnes sammen med prosessen og bli klare til foreldre rollen.

Jeg hatet å være gravid, men jeg elsker å være en mamma. Ting som var av betydning for meg før er blitt mindre viktige, og livet mitt har fått en ny hoved person. For mange av vennene mine har jeg nok blitt en utrolig kjedelig person nå, i forhold til den party jenta jeg var før. Men jeg er mye mer lykkelig nå som jeg har fått en mening med livet mitt, og jeg har aldri hatt det så kjekt som jeg har det nå sammen med den nydelige skapningen jeg har laget.

#livetsommamma #foreldre #baby

Hva du burde vite om svangerskapet før du blir gravid

Å bli gravid skal være noe av det mest fantastiske som kan skje et par. En mann og en kvinne går sammen om å skape et nytt menneske i en kjærlighets akt, ni måneder seinere skal resultatet fødes og etter noen timer med skrik og store smerter fra kvinnens side skjer det et mirakel og det fødes et barn. Før jeg ble gravid selv, var dette stort sett alt jeg visste om hvordan et svangerskap forløper seg. Alle vet at det gjør vondt å føde, men hva med det å være gravid?



For meg var fødselen en glede og bare barnemat i forhold til det å gå igjennom et svangerskap. Jeg tror jeg må ha vært en av tidenes dårligste kvinner til å være gravid. Selvfølgelig hadde det hjulpet på om det hadde vært et planlagt svangerskap og om jeg hadde hatt tid til å sette meg inn i hva som ville skje med kroppen, før det skjedde.

Så hvilke svangerskaps problemer er det man kan få når man går gravid?

  1. Kvalme
  2. Hodepine og svimmelhet
  3. Trøtthet og energi tap
  4. Forstoppelse og hemoroider
  5. Urinveis infeksjon
  6. Underlivs sopp
  7. Bekkenløsning og ryggsmerter
  8. Vann i kroppen
  9. Sure oppstøt og halsbrann
  10. Legg kramper
  11. Svangerskaps diabetes
  12. Svangerskaps forgiftning

Dette er en liste over de mest vanlige plagene du kan få under svangerskapet, og de aller fleste opplever 2-3 av problemene nevnt ovenfor. Jeg var så heldig at jeg slet med hele 9 av 12, hvor bekkenløsning og svangerskaps forgiftning definitivt var det verste å komme seg igjennom.

Hvis du planlegger å bli gravid anbefaler jeg deg å sette deg litt inn i de forskjellige tingene som kan skje med kroppen i et svangerskap. Ikke alle har det like tøft og jeg kjenner flere som selv syntes graviditet tiden var kjekk og koselig. Men det er definitivt en fordel å være i god form på forhånd og vite hva man går til. 

Lykke til!

 

#svangerskap #gravid #graviditetsproblemer #baby

Vi sover med lyset på

Jeg tror datteren min er mørk redd. Siden den første dagen vi kom hjem fra sykehuset har jeg prøvd å slå av lyset på rommet når vi skal legge oss. Selv om hun har sovnet før jeg prøver å slå av lyset, så våkner hun automatisk når jeg slår det av.

Selv er jeg ekstremt lyssky og får lett hodepine av skarpe lys. Jeg må sove med en øye maske foran øynene, hvis ikke våkner jeg med en gang dagslyset kommer inn gjennom gardinene. Så det at jeg har vært nødt til å venne meg til å sove med lys på i rommet i tillegg, har gjort det veldig vanskelig for meg å sovne skikkelig om nettene.

Etter flere forsøk de første ukene med å venne henne til å sove med lyset av, har jeg gitt opp og skjønner nå at det er hun som er sjefen. Så da får jeg heller venne meg til hennes behov. Så nå har jeg skaffet en nattlampe som lyser ut i rommet, slik at hun kan se meg når hun våkner, utenatt det er for sterkt lys i rommet. Vi sover med lyset på.

Til natteranglerne

Som alene mor har det blitt mye mindre søvn siden babyen kom. Jeg har heldigvis fått en datter som sover det meste av natten, med unntak av når hun skal ha mat. Det er slitsomt å våkne opp 2-3 ganger i løpet av en natt, men som alt man gjør over en lengre periode, så blir det fort en rutine. Jeg tenker på alle de der ute som får små barn som sliter med å sove, har kolikk eller andre sykdommer og plager. Hvordan klarer de å fungere vanlig, uten søvn eller hvile?

Hittil har jeg kun hatt en skikkelig slitsom natt hvor jeg ikke fikk sovet på grunn av babyen. Det var den første dagen jeg kom hjem fra sykehuset. Datteren min hadde fått bleie utslett av de bleiene vi hadde hjemme, og hun gren konstant i over 6 timer før jeg fant ut av hva som var galt. Da var jeg helt ødelagt både fysisk og psykisk. Det finnes ikke noe verre enn en baby som griner hysterisk på grunn av at noe er galt.

Heldigvis var det et problem som lett ble fikset, og allerede den neste natten ble alt bedre. Når jeg tenker på foreldre som har det slik flere netter i uken over lengre perioder, griner mitt mamma hjerte.

Jeg håper alle natteranglere der ute vil få seg en god natt med hvile, uansett om det er barn som holder deg våken, sykdom eller kjærlighets sorg.

God Natt!

AMME FRUSTRASJON

Hvor vanskelig kan det være å amme?

Jeg har en baby på 2,5 måneder, som absolutt ikke klarer å feste seg på brystet. Vi har prøvd nesten hver dag på å få henne til å feste seg, men hver gang ender det i frustrasjon og tårer fra oss begge. Jeg har fått hjelp fra jordmødre, lege, helsesøster og andre mammaer uten at vi har hatt noen fremgang.

Den første måneden etter fødselen klarte hun å amme ved hjelp av brystskjold, men så skjedde det noe som gjorde at plutselig var ikke det bra nok heller. Nå klarer jeg kun å få henne til å amme ved hjelp av skjold 1-2 ganger om natten, når hun er så trøtt at hun ikke gidd å krangle med meg. Hvorfor er det slik? Siden hun klarer å amme om natten viser det jo at hun faktisk kan få det til, men at hun nekter å amme om dagen. Er ikke det merkelig?

De siste dagene har jeg rett og slett gitt opp å prøve å amme henne på dagtid. Det sliter på psyken å ikke få det til, jeg får konstant brystspreng, samtidig som det skjærer i hjertet å høre på frustrasjonen i gråten hennes hver gang vi prøver. Om noen utenforstående hadde hørt på mens jeg prøver å amme henne, er jeg sikker på at de ville ringt barnevernet på grunn av hvor forferdelig det høres ut. Å bare gi barnet morsmelk, vet alle som har barn at det skal være det beste. Men når barnet selv nekter å amme og føler at prosessen er på lik gren med tortur, føler jeg at det ikke er verdt det.

Hun elsker flaskene jeg bruker fra Medela og tar dem med en gang uten noe tull. Både min egen melk som jeg har pumpet og morsmelk erstatning. Jeg orker ikke lengre å pumpe meg hver 2-3 time slik at hun skal få i seg nok morsmelk i løpet av dagen. Det er ekstremt slitsomt og tidskrevende å få ut nok mat til henne på den måten. Selv om jeg pumper både for hånd og med brystpumpe. Så nå får hun en god blanding av begge deler. Det er vel bedre enn ingenting?

#mammaproblemer #amming

Hun skal ikke døpes

Det er litt utrolig hvor mye folk kan henge seg opp i saker og ting som ikke angår dem. Jeg har fått det samme spørsmålet fra venner, kjente og fremmede folk som stopper opp for å slå av en prat bare fordi jeg har en baby. Jeg synes det er like ukomfortabelt å svare hver gang. Når skal hun døpes?

Hun skal ikke døpes, sier jeg. Venner og de som kjenner meg skjønner stort sett hvorfor jeg har tatt dette valget og spør fort om jeg skal ha navne dag i stedet. Men jeg har fått mange tilbake meldinger på at det ikke er riktig av meg og at barn må vel døpes? Hvorfor ikke?

Jeg er ikke kristen, og faren selv om han er ute av bilde, er heller ikke kristen. Så hvorfor skal jeg da tvinges til å måtte ha en kristen seremoni hvor man faktisk må svare ja på at vi som foreldre vil oppdra barnet innenfor den kristne tro? Det blir jo både feil samtidig som jeg ville blitt tvunget til å lyge i kirken for å gjøre familien fornøyd. Og ville ikke det i seg selv blitt regnet som gudsbespottelse ?

Jeg har ingenting imot religioner hverken kristendommen eller noen av de andre, men jeg synes det er så dumt når folk lar hvilken religion de har styre livene deres. Om min datter har lyst til å døpes når hun blir eldre pga at hun føler kristendommen er riktig for henne så skal jeg sitte på første rad og stille opp for henne. Og det samme gjelder om hun vil være muslim eller hindu i stedet. Men å tvinge på et lite barn en religion som vi sier er den eneste sanne og rette synes jeg ikke noe om. Da er det bedre å vente til hun er gammel nok til å velge selv hva hun tror på.

Da tror jeg heller at jeg vil ha en navne dag for henne slik at hun får den lille feiringen, utenom alt det maset med en religion.

Vil jeg i det hele tatt ha barn?

Før jeg ble gravid viste jeg egentlig ikke at jeg ville ha barn, jeg tenkte liksom aldri noe særlig over det og innbilte meg at først skulle jeg bli ferdig med studiet, finne meg en mann, gifte meg også kanskje kunne vi ta opp det spørsmålet da.

Men så blir jo ikke alltid livet slik man hadde planlagt! Kun tre uker før jeg fant ut at jeg var blitt gravid fikk jeg vite at jeg var kommet inn på Hawaii Pasific University til høsten på linjen hospitality and tourism management.

Også kom sjokket om graviditeten med en mann jeg viste ikke var like interessert i meg som jeg var i han. Vi er begge to imot abort selv om han plutselig skiftet mening når han fant seg i en situasjon der han ventet barn. Jeg hadde aldri klart å ta abort uansett om jeg hadde blitt gravid for fem år siden eller om det hadde skjedd når jeg var 40. Så da var det ikke mye annet å gjøre enn å gå igjennom svangerskapet.

Jeg tenkte en stund på å adoptere vekk barnet siden det absolutt ikke passet inn i livsstilen min som bartender og med studie planene å få barn, men tanken på å vite at jeg hadde et barn et eller annet sted og ikke ha kontakt med det ble for vondt.

Etter mange slitsomme måneder i svangerskapet ble jeg mer og mer knyttet til den lille i magen, og på slutten følte jeg meg også veldig klar til å møte henne og ta imot ansvaret for henne.

Nå som hun er født er hun det absolutt beste som noen gang har skjedd meg, og jeg kan ikke tenke meg å gå tilbake til det livet jeg levde for bare et år siden. Hun er livet mitt nå, og det beste jeg noen sinne kommer til å få oppleve. Så ja, jeg vil ha ett barn, nemlig datteren min som har gjort meg stolt til å kunne kalle meg selv en mamma.

Jeg elsker å være jente mamma!

Da jeg fant ut at jeg var blitt gravid og etter hvert vente meg til tanken på det lille livet som vokste inne i meg, kom spørsmålet om hvilket kjønn det var. Helt fra starten ønsket jeg meg en jente, jeg var så bestemt på at det måtte være jente at jeg ikke en gang ville tenke tanken på at det kunne være en gutt.

Jeg så bare på jente navn og når jeg gikk innom butikker så jeg kun på jente klær og rosa utstyr. Så da det endelig ble bekreftet på ultralyden at kjønnet var jente, var jeg rimelig fornøyd! Også begynte innkjøpene.

Vognen er fra Emmaljunga og er en 2014 modell, den siste de hadde i butikken i Bergen!

Så fort jeg fant ut at den lille i magen var en jente bestemte jeg meg for at jeg ville ha en rosa vogn, samme hva det kostet. Siden jeg fant ut at jeg kom til å være aleine med barnet, bestemte jeg meg for at jeg bare ville få et barn i livet og derfor valgte jeg å gå "all the way" med henne.

Jeg absolutt elsker vognen min, og er så fornøyd med at jeg fant den. Nå har de sluttet å produsere disse rosa vognene i Norge, og man må helt til Sverige for å få tak i en rosa Emmaljunga.

Det er mange grunner til at jeg ville ha en jente, men den største er vel at den lille familien jeg har består stort sett bare av jenter. Jeg har aldri hatt en god fars rolle å se opp til eller et mannlig forbilde i livet mitt, så å måtte oppdra en gutt når jeg absolutt ikke forstår meg på dem, ville vært en liten krise i min situasjon.

Også er det så mange fantastisk herlige klær i rosa og jente farger! Da jeg ble gravid fikk jeg helt dilla på rosa. Som liten var yndlingsfargene mine grønn og lilla, og jeg nektet å gå i rosa klær frivillig før jeg ble 13-14. Så får håpe jeg ikke traumatiserte jenten min med å kle henne for mye opp i jente farger! Hehe

VOLDTATT I BARNEHAGE

Å ha barn er både noe utrolig fantastisk og forferdelig skremmende på en og samme tid. Verden vi bor i nå blir bare sykere og sykere føler jeg.

Som en bosatt mor i Bergen fikk jeg sjokk slik som alle andre da jeg hørte om en mannlig ansatt i en barnehage i Bergen, som voldtok en gutt på 4 år i barnehagen. At noe slik kan skje i et såkalt "trygt miljø" som en barnehage skal være, er helt utrolig. Det at de andre ansatte i barnehagen heller ikke hadde lagt merke til mannens mørke side er fryktelig skremmende, spesielt når han hadde jobbet i barnehage i flere år.

Å tenke på at det kan være andre barn som blir utsatt for slikt gjør meg kvalm og jeg mister litt troen på menneskeheten. Spesielt når sånt kan skje i et trygt miljø der barna våre skal ha det bra. Selv om datteren min er fremdeles veldig ung, har jeg tenkt på for og imot det å ta henne inn i barnehage når permisjonstiden min går ut.

Jeg har blitt veldig paranoid av meg etter graviditeten og vil helst ikke være lengre vekke fra henne enn at jeg kan se henne. Til og meg når hun er med min mor som er den personen i verden jeg stoler mest på. Jeg vil ha henne i nærheten hele tiden slik at jeg kan være 100% sikker på at hun har det bra. Det er så mange syke mennesker der ute og så mye som kan gå galt. Etter jeg fikk høre om denne episoden om mannen som voldtok den fire år gamle gutten i barnehagen, føler jeg ikke det er trygt å sette henne i en barnehage heller.

Jeg kjenner flere mannlige barnehage ansatte som aldri ville skadet en flue engang, så det er ikke der problemet ligger. Tanken på å være vekke fra henne i 6-8 t uten å vite hva som skjer og om hun får nok oppfølging, skremmer meg. Selv om hun kan havne i en barnehage med fantastiske ansatte, hva om de andre barna er stygge mot henne uten at de voksne legger merke til det?

Jeg vet det er naturlig å måtte være vekke fra barna av og til, og at de trenger rom til å kunne vokse opp og lære å utvikle seg, men hva om det skjer noe og jeg ikke er til stedet? Nå som datteren min er en baby er jeg vel ekstra paranoid, jeg blir nok mer avslappet til tanken etter hvert som hun blir større.

Alt hadde bare vært så mye enklere om folk kunne oppført seg som folk og tatt hensyn til de rundt seg. Mennesker som voldtar små barn burde ikke ha rett til å leve.

HELVETE MED BEKKENLØSNING

Det første tegnet jeg kjente på at jeg var gravid var at ryggen begynte å verke når jeg gikk. Jeg viste det ikke da, men fikk bekreftet av legen når jeg gikk til en undersøkelse at jeg både var gravid og hadde fått noe som kalles bekkenløsning.

Hva er Bekkenløsning?

Når vi kvinner blir gravide, utløser kroppen et hormon som gjør at diverse ledd i kroppen blir mykere og mer elastiske. Dette er på grunn av at kroppen skal gjøres klar til fødselen og bekkenet skal utvides. Men dette fører ofte til at man får sterke smerter i ryggen, som oftest er det da et eller flere av bekkenets ledd som begynner å verke, og i lyskeregionen.

Jeg må ha blitt gravid en gang i begynnelsen av mai, og fant først ut i midten av juli at jeg var gravid. På den tiden jobbet jeg som bartender og det ble vondere og vondere å løpe frem og tilbake i baren. Tilslutt ringte jeg til legen og ba om en sykemelding og endte opp med å være sykemeldt nesten hele svangerskapet.

Jeg ble henvist til en Fysioterapaut jeg gikk til mellom 2-4 ganger i uken i resten av svangerskapet. Etter den sjette måneden i svangerskapet ble det så vondt å bevege seg at jeg måtte ta taxi til alle timene jeg hadde. Og de to siste månedene i svangerskapet var jeg stort sett sengeliggende.

Å være gravid er noe av det verste jeg har opplevd hittil, og jeg misunner alle som snakker om graviditets tiden med stor glede. Når riene mine endelig kom og fødselen begynte var jeg så glad og lettet, den smerten jeg følte under fødselen var bare barne mat i forhold til det å gå gravid!

Ikke kunne jeg gå ut med hunden min, og ikke kunne jeg trene eller gjøre noe for å prøve å holde kroppen min litt i form. Dagene bestod av å bevege seg fra sengen til sofaen og et par turer på do. Ingen mennesker burde behøve å leve slik, men det er vist flere en vi vet om som har tøffe svangerskap. Det er bare ikke like mange som snakker om det. Når man er gravid skal man vist være glad og takknemlig for det livet vi har inne i magen, og ikke klage over alle plagene det lille mirakelet gir oss.

Jeg er evig stolt over at jeg holdt ut svangerskapet nå som jeg har min fantastiske lille datter, men det var flere ganger jeg ville gi opp. Nå vet jeg i hvert fall at å gå gravid ikke er noe for meg. Jeg er veldig fornøyd med å bare ha et barn, vil jeg ha flere får jeg heller adoptere.

Alene mor med hund og baby

Å være alene mor med en baby er vanskelig nok i seg selv, men å ha en hund som også konstant vil ha oppmerksomhet gjør at det blir lite tid til annet en ungene mine.

Hunden min er fire år og en blanding av Border Collie og Norsk Buhund. Om du har peiling på hunderaser så vet du at denne komboen fører til en energi bombe. Jeg er ufattelig glad i henne, men merker det er slitsomt å prøve å være en god hunde-mamma nå som jeg har fått en baby.

I tillegg bor vi i tredje etasjen uten heis, så hver gang jeg må ut med henne må jeg bære datteren min opp og ned alle trappene. Hadde det ikke vært for min fantastiske mor hadde jeg nok ikke klart det. Å bo hjemme med sin mor har mange fordeler. Hun er både min mor, min partner og min beste venn på en og samme tid.

Jeg er evig glad i begge jentene mine, og er veldig glad for at datteren min vil vokse opp med en hund i hus. Selv om det er veldig slitsomt nå, vil jeg ikke være en av de barne foreldrene som omplasserer hunden sin med en gang de har fått et barn. Hun er en del av familien og er her for å bli.

Google er min bestevenn

Før jeg ble gravid viste jeg så og si nesten ingenting om barn og hva det ville si å være en mamma. Min kunnskap om babyer var at de griner mye, bæsjer mye, spiser mye og skal sove nesten hele tiden.

Som nybakt mamma har jeg minst 100 spørsmål i hodet hver dag. Gjør jeg dette riktig? Har babyen min det bra? Hva trenger hun nå?

Hva som har hjulpet meg og det kaoset jeg har oppe i hodet mest, er tro det eller ei, Google. Når jeg får et spørsmål jeg lurer på eller om det er noe med datteren min som bekymrer meg, trenger jeg svar fortest mulig.

Det er sant som det sies at man kan finne nesten alt på nettet. Etter at jeg fikk datteren min ser søkefeltet mitt på mobilen min slik ut:

- Baby rød rumpe

- Baby flasser mye

- Baby våken hele dagen

- Baby nyser mye

- Baby vil ikke amme

- Baby hikker

Også videre og videre i det uendelige, og hittil er hun bare 2 måneder!

Hvordan klarte småbarns foreldre seg i gamle dager før internettet kom? Vi vet nesten ikke hvor heldige vi er som har svarene på alle de merkelige spørsmålene våre bare et par taste valg unna.

Hodebunn dekket av flass

Omtrent en ukes tid etter fødselen er det vanlig at babyen begynner å flasse flere stedet på kroppen. De vanligste stedene er i hodebunnen, på hender og føtter, hals og mage. Min datter flasset noe helt ekstremt på hendene og føttene den første uken etter at vi kom hjem fra sykehuset. Etter å ha forhørt meg med familie, sykepleiere og Google, skjønte jeg at dette tydeligvis var normalt.

Noen sier at man bare skal la det være og at det vil gå over av seg selv, mens andre anbefaler å smøre områdene inn med baby olje og diverse kremmer. Jeg blir litt smålig nerve vrak av meg om jeg bare skal vente på at noe skjer, så valgte å smøre de verste områdene inn med Dr. Greves baby olje.

Vi fikk kjempe gode resultater med denne, og baby oljen har vært brukt til så og si alt fra flass, tørk av stumpen og i hudfoldene slik at hun ikke skal bli sår.

Et annet problem jeg fikk et par uker etterpå var et gul aktig belegg som hadde lagt seg over hele hodebunnen på datteren min. Ny som jeg er som mamma ble jeg igjen redd for at noe var galt, men fant til slutt ut at også dette er normalt når barnet drikker morsmelk. Det gule belegget blir vist kalt for skurv som er en type fet flass som består av døde hudceller og fett fra talgkjertlene. Dette skal ikke være plagsomt for barnet og vil gå over av seg selv om man velger å ikke gjøre noe med det. Da kan det vare opp i mot et år.

Jeg smurte inn hodebunnen hennes med baby oljene og lot det ligge på over natten. Etterpå tok jeg en liten kam forsiktig igjennom håret hennes slik at den skrapte litt i hodebunnen og flasset løsnet. Dette måtte jeg gjøre 3 ganger før det værste gikk vekk. Nå har vi en liten pause, hode bunnen begynner å se veldig fin ut og mamma er fornøyd.

Stell av negler til barn

Datteren min blir to måneder nå på mandag, og jeg har vært nødt til å klippe/file og stelle neglene hennes 2-3 ganger i uken siden hun ble født. Er det vanlig at man må stelle dem så ofte? Allerede den andre dagen etter fødselen hadde hun lange negler og klorte seg i ansiktet slik at jeg måtte ta sokker på hendene hennes.

Siden det er så vanskelig og nerve pirrende å klippe neglene til en nyfødt, har jeg brukt for det meste en neglefil. Dette settet kjøpte jeg på Jollyroom og er veldig fornøyd med det.

Når babyen sover

Min favoritt tid på dagen er blitt når babyen min sover formiddags luren sin. Det er kanskje litt dumt å si at den beste tiden på dagen er når barnet mitt sover, men det er da jeg får tid til meg selv. Som alene mor, ny til tilværelsen med en baby har de siste to månedene vært veldig hektiske. Hadde jeg ikke bodd med min mor hadde jeg sikkert dusjet en gang annenhver uke og spist et måltid om dagen.

Jeg elsker datteren min over alt på jord, men hun har et stort behov for å føle kropps kontakt og vil alltid at vi skal holde henne. Bare jeg legger henne i vippe stolen for å løpe inn på do, begynner hun å gråte.

De eneste gangene hun er fornøyd med å ligge uten at jeg må holde henne i hånden eller ha henne på fanget, er når hun ligger på baby gymmen sin. Der kan hun ligge i 5-10 min og kose seg med å sprelle og høre på musikken, så lenge jeg sitter ved siden av og prater litt med henne.

Så når hun først har sovnet skikkelig og jeg får tid til noe så enkelt som å lage meg en skikkelig lunsj, er jeg strålende fornøyd! Å få tid til å lage meg en iskaffe og et godt måltid som jeg kan nyte mens jeg får lese litt i bok serien min, er blitt til hverdags luksus.

Babyen min vil ikke amme

Om fire dager blir datteren min 2 måneder, og hun har enda ikke lært seg å amme skikkelig. For at hun skal klare å feste seg på brystet må jeg bruke ammeskjold, men over halvparten av gangene vi prøver å amme, begynner hun å grine og slå med armene som om hun vil vekk fra brystet.

Jeg har prøvd å pumpe brystene skikkelig før jeg legger henne til, slik at de skal være myke, men heller ikke det har noen effekt. Det var ingen som fortalte meg om at å amme kunne bli så fortvilende og vanskelig. Jeg trodde at amming skulle falle alle spedbarn naturlig.

Det eneste det ser ut til at hun trives med er flasken sin. Jeg bruker tåteflaskene til Medela på henne, og pumper meg hver morgen og kveld slik at hun skal ha nok til et par måltider i løpet av dagen. Hun får også litt morsmelk erstatning, noe som hun ser ut til å like aller best.

Hva er det som gjør at det er vanskelig for enkelte babyer å lære seg å amme, mens det faller naturlig for andre?

Christine Drage

Hei og velkommen til min blogg! Jeg er hovedsakelig en mammablogger men skriver også om helse, kosthold og produktene jeg selger. Jeg er en kronisk syk alenemor, som prøver å få hverdagene til å gå rundt. For kontakt eller samarbeid, send email til christinedrage.itworks@gmail.com.

Kontakt meg

christinedrage.itworks@gmail.com

Følg meg og bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits