Christine Drage

www.christinedrage.blogg.no

Hjemmelaget kosebamse

Det er kjempe kjekt å lage ting til babyen selv, både klær og leker. Min favoritt metode er definitivt hekling, siden det er den formen for håndarbeid jeg mestrer best. Uken før fødselen ble jeg ferdig med min første kosebamse til den lille frøkna min, som hun nå er veldig glad i. 

Bamsen skal forestille en pusekatt, selv om ansiktet kanskje kunne ha blitt litt bedre. Den hadde nok blitt bedre om jeg hadde brukt perler eller knapper til øyne, men da kunne hun aldri ha lekt med bamsen uten oppsyn. Siden hun tar alt i munnen er det best med deler som ikke kan rives av. Til å være mitt første forsøk på en kosebamse så er jeg fornøyd med resultatet! Det er kjempe kjekt å hekle, i tillegg til at det er veldig enkelt når man først har fått inn de grunnleggende teknikkene. Da er det kun fantasien som setter grenser for hva som kan lages! 






Er du glad i håndarbeid? Hva liker du å lage?

#mammablogg #baby #livetsommamma #alenemor #hekling #håndarbeid

Return to sender

I dag sender jeg babyen min tilbake til storken, i håp om at baby fabrikken vil ta henne tilbake. Neida, det finnes ikke en baby fabrikk så det går nok ikke an! I denne trøtte morgenstund, så lurer jeg på hvor mange foreldre som hadde benyttet seg av den muligheten om det faktisk hadde vært slik?

Vel, jeg hadde aldri gjort det, uansett hvor sliten man kan bli som alenemor. Jeg elsker babyen min så mye som bare en mor kan elske sitt barn. Og det gjør jeg uansett hvor trøtt jeg er og hvor mye hun har torturert meg om natten. Jeg har gjort et lite regnestykke (det skjer ikke ofte) på hvor mye søvn jeg har fått denne uken. Altså den anbefalte dosen med søvn er 8 timer hver natt, så det blir 56 timer totalt på en uke. Hvis jeg legger sammen omtrent hvor mye jeg faktisk har sovet denne uken, så blir det omtrent halvparten, 40+ ett eller annet. Det er ikke mye søvn det.

Jeg skrev et innlegg på fredag om det var greit å la babyen sove på magen. Det er mange forskjellige meninger om dette temaet, men om vi passer på til å begynne med er det vel ikke mye som kan gå galt. Så i natt begynte jeg å la henne få sove litt mer på magen og hun har faktisk vært roligere. Hoved problemet vårt har vært at hun sover i sengen min, og at hun har kommet inn i en fase hvor hun spreller, sparker og slår, til og med i søvne. Så når hun endelig sover så får jeg plutselig en arm i ansiktet da også. Når hun ligger på magen blir mulighetene til å sprelle mye mindre, og hun roer seg faktisk mye bedre. Så det blir enten å sove på magen eller tvangstrøye, men det er vist ikke lovlig i Norge!


(Pappesken hørte til den nye støvsugeren vår, babyen skal ingen steder)

De følgende dagene får jeg nok holde et ekstra øye med henne, og ta meg en lur på dagtid når hun vil sove. Alle mødrene i generasjonene før meg har jo klart seg med sikkert like lite søvn, så da skal jeg klare det også! Dette er jo bare en litt vanskelig fase, men som alt så går det over. Babyen min er jo en engel når hun er våken. Forhåpentligvis blir den neste fasen bedre.

God morgen!

#mammablogg #baby #alenemor #livetsommamma #blogg

Vinneren av sommerens Wrap-Giveaway

Vinneren av dennes sommerens konkurranse er Hanna Otteraaen, som stikker av med en eske med fire body wraps, til en verdi av 1162,50kr !

Jeg kommer til å ha flere konkurranser og giveaways på Facebook og på bloggen i fremtiden, så følg med fremover.

For større vinnersjanser og inspirasjon bli med i gruppen min It Works - Drage , på Facebook. Her gir jeg vekk produkter, kommer med tilbud og holder jevnlige konkurranser.

Ønsker alle en riktig god helg!

Vi har fått robot!

Til min mor sin bursdag kjøpte jeg en Irobot støvsuger fra Clas Ohlson. Det var meningen at hun skulle få den til bursdagen sin som er i august, men siden det er umulig å gjemme noe i leiligheten fra henne så fant hun den ganske fort. Så da var det like greit å gi den til henne nå. Lite vits i å ha en støvsuger i en boks hvor den ikke blir brukt, når det er bruk for den i hjemmet.

Det utrolig hva man kan få til med dagens teknologi. En støvsuger som jobber og "tenker" av seg selv er i hvert fall en av de bedre oppfinnelsene! Selv om min mor ikke helt har troen på at en maskin kan gjøre rent uten tilsyn av et menneske da. I går gikk hun og fulgte etter roboten vår og skulle passe på at den gjorde jobben skikkelig. Er ikke helt sikker på om hun er fornøyd enda, men siden jeg brukte en del penger på denne maskinen så er hun bare nødt til å bli vant til den. Alt som er nytt må man jo vende seg til over tid.

Støvsugeren jeg kjøpte er en Irobot Romba 772, og vi har hittil bare prøvd henne ut en gang. Den bråker litt mens den jobber og bruker lengre tid enn en vanlig støvsuger, men til gjengjeld kan vi altså bare sitte og se på at jobben blir gjort. I tillegg er det god underholdning for babyen som satt musestille og fulgte med på mens maskinen jobbet. Dessverre kan jeg ikke si at hunden ble like begeistret, siden hun har en stor frykt for støvsugere... Alt i alt er alle husets medlemmer på to bein fornøyde hittil!

Har du prøvd ut en Irobot? I så fall fikk dere gode resultater?

#mammablogg #elektronikk #irobot #livetsommamma #alenemor

Er det farlig å la babyen sove på magen?

De siste to ukene har nattesøvnen min hatt ferie. Eller den har i hvert fall glemt å besøke meg, så regner med den er et annet sted i sommer og har det kjekt. Etter at den lille frøkna lærte seg så rulle rundt, så prøver hun konstant å rulle rundt i sengen også. Hun vil rett og slett sove på magen.

Noe av det første helsesøsteren vår sa etter fødselen, var at babyen alltid må sove på ryggen og at det å sove på magen kan føre til krybbedød. Som en førstegangs mamma så tok jeg selvfølgelig det til meg og har alltid lagt henne med ryggen ned og magen opp. Og de fire første månedene har hun sovet fint på den måten, men ikke nå lengre. Hun sparker og tuller seg hver gang jeg har prøvd å legge henne den siste uken. Jeg må ligge med armen min over henne og holde henne nede, hvis ikke så er det rett rundt på magen igjen.

Noe av grunnen kan være at jeg for litt over en uke siden begynte å legge henne til samme tid hver kveld, i håp om å innføre en leggetid som ville hjelpe oss med å få en normal døgn rytme. Hittil kan det forsøket sies å være ganske mislykket. Hver natt ender jeg opp med nye kloremerker i ansiktet, siden jeg har en liten hardcore drømmer ved siden av meg. Og hver kveld har hun stresset veldig med å sovne igjen, etter at hun først har fått i seg nattmaten sin. Hva som foregår i det lille hodet mens hun sover skulle jeg gjort mye for å få vite.

På grunn av bekkensmertene mine, er det lite ideelt å ha henne i en vogge hvor jeg må reise meg opp av sengen flere ganger om natten for å ta henne ut og gi henne mat. Da er det mye enklere å bare ligge i sengen og mate henne der, slik at jeg ikke trenger å reise meg og belaste ryggen for mye om natten. Siden vi har en dobbelseng så gir det jo også rom for at hun kan snu seg og rulle rundt på magen om deg er ønsket. Og den siste uken har det vært det eneste ønsket hennes. Å få sove på magen. I går begynte jeg å la henne få ligge den veien, for å se om hun roet seg mer. Og det gjorde hun. Etter at hun hadde sovnet skikkelig, prøvde jeg å rulle henne rundt på ryggen igjen, men det var tydelig at til og med i søvne så var hun ikke fornøyd med dette.

Er det så farlig om jeg lar henne sove på ryggen? Kan hun virkelig dø av det, om jeg har fjernet alle leker og bamser slik at hun ikke kan få noe over seg? Hun sover også uten dyne nesten hver natt, siden den blir sparket av. Så den er det jeg som trekker over henne igjen når jeg våkner om natten. Det hadde vært så deilig om hun bare kunne fått sove på magen. Jeg gjør det jo selv, så kanskje det er genetisk? Jeg sover hele natten igjennom på magen. Klarer ikke å sove på ryggen (du kan tenke deg hvor ubehagelig de siste 3 månedene av svangerskapet var), så kanskje hun også har oppdaget at det er mer behagelig?

Har du latt babyen din eller barna dine sove på magen, og i så fall lever de fremdeles? Når er det ok å begynne med det?

#mammablogg #baby #mammaproblemer #mamma #blogg #hjelp

 

Hvor mye forstår babyen?

I går hadde vi et koselig besøk fra en av mine første venninner. Vi vokste opp i samme blokk da vi var små, og var derfor veldig mye med hverandre de første årene. Nå har hun to barn, en på 2 år og en baby på 2 måneder. Det er så kjekt å se hvordan den lille jenten min reagerer på andre mennesker, dyr og ting som blir presentert til henne. De fleste av vennene mine synes hun er skumle, og griner når de prøver å løfte henne. Mens når det kommer til dyr og andre barn virker det som om hun synes det er kjekt.

Er det noe jeg lurer på hver dag, så er det hvor mye babyen forstår av hva jeg sier og gjør. Forstår hun meg? Vet hun at det er jeg som er moren hennes, at jeg er glad i henne? I løpet av en dag sier jeg at jeg elsker henne, minst 30-40 ganger. Det høres kanskje mye ut, men det er ikke det. Babyene lærer og forstår denne verden ut ifra hva vi som foreldre sier og gjør, og er det noe jeg vil at hun skal forstå så er det at jeg elsker henne.

Flere ganger kan hun sitte og stirre lenge om hun blir introdusert til noe nytt. Hun skal også helst ta på det, smake litt, også en ny stirre runde. Det gjelder både mennesker og ting. Jeg lurer veldig på hvor mye hun klarer å forstå, nå når hun er så liten. Jenten min reagerte på navnet sitt allerede da hun var litt over 2 måneder, noe som får meg til å tro at hun skjønner enkelte ting jeg sier til henne.

Det føles ofte som om hun skjønner hva det er jeg vil når jeg snakker til henne. De gangene hun smiler når jeg sier noe søtt til henne, eller ser stygt på meg om jeg sier at hun er dum (det skjer kun når jeg har fått mindre enn 3 timer søvn en natt...). Ofte kommer hun med et lite gledes hyl når jeg spør henne om hun er enig med meg. Da tolker jeg det som et ja. Alle babyer kommuniserer litt forskjellig, noen prater og lager masse lyder, mens andre er stille og bare stirrer tomt ut i luften og på lekene sine. Kan babyer snakke med hverandre? Har de et hemmelig språk som de glemmer med alderen, eller ligger de bare der og sparker og spytter uten mening?

Det er veldig kjekt å se hvordan jenten min er sammen med andre babyer, hvor fascinert hun blir. Vi er også med i en barselgruppe, men der møtes vi bare rundt en gang hver andre måned. Så da er det ekstra stas å ha en venninne med barn! De aller fleste av vennene mine er fremdeles i den fasen hvor man går på byen en gang i uken, eller reiser rundt og er ung og fri. Så det blir nok en stund til de vil ha baby selv. Siden det bare er tre måneder i mellom min baby og venninnen min sin, håper jeg at de også kan bli gode venner med tiden. Det hadde vært kjekt om de vokste opp og holdt kontakt slik som vi gjorde.

 

Hvor mye tror du babyen din forstår?

 

#mammablogg #baby #barn #familie #blogg #mamma

Jeg hørte bare om de forferdelige barna

Da jeg ble gravid i fjor sommer, viste jeg ingenting om barn. Min kunnskap om barn og babyer var begrenset til at de:
Spiser --> Basjer --> Griner --> Sover and Repeat. Det er vel det de fleste tenåringer og ungdommer tenker om vi nevner ordet baby. I seg selv så høres jo ikke det så veldig skummelt ut, men det ble verre når folk begynte å fortelle meg om hvor slitsomt det er å være en mor og hvor forferdelige babyer kan være.

Jeg ble fortalt at når babyen kom ble det slutt på den avslappende hverdagen og at livet mitt aldri ville bli det samme igjen. At babyen kom til å grine både på dagtid og om natten, slik at det ble lenge til jeg fikk se nattesøvnen. Jeg fikk høre at det var normalt for babyer å få kolikk og at de første månedene kom til å bli utrolig slitsomme siden jeg skulle være alene med babyen. Så som dere skjønner var jeg litt nervøs for hva som var inne i magen min, og hverdagen som ventet oss når hun skulle komme ut.

Ikke forstå meg feil, de fleste jeg snakket med som hadde barn fra før av sa også at det kom til å bli verdt det, på tross av alt slit og alle tårer. Likevel så jeg for meg at det å bli mamma kom til å bli forferdelig slitsomt og vanskelig. Så kun hun da, den lille jenten min. Fra første dag har hun vært en liten engel, og et perfekt eksemplar på en rolig og snill baby. Jeg ble faktisk overrasket hvor snill hun var og hvor lite hun gråt. Hittil har jeg kun hatt en slitsom natt hvor hun var våken i flere timer og gråt, men det var på grunn av et bleieutslett hun fikk da vi kom hjem fra sykehuset.. Når jeg klarte å finne ut av hva som var galt med henne og kjøpte de mest sensitive bleiene jeg fikk tak i (anbefaler Libero Touch på det sterkeste!!), så har hun vært snill som et lam.

Jeg ble skremt til å tro at babyer var små monstre som gråt hele dagen og om natten, når det egentlig ikke er sånn. Det er vel de historiene vi hører mest om. Barn det er problemer med eller som oppfører seg forferdelig. Heldigvis er det ikke slik i virkeligheten, at alle babyer får kolikk og er våken om nettene, selv om det er en del barne familier som må igjennom det. Det jeg på den andre siden ikke hørte noe om under svangerskapet, var alle problemene vi kvinner kan få etter fødselen. Nå er det fem måneder siden jeg fikk den lille prinsessen i mine armer, og jeg sliter fremdeles med bekkenløsningen. For ikke å snakke om den forferdelige barselsvettingen som kom ukene etter fødselen...

Min datter er en engel, og jeg har vært veldig heldig med henne. Mammarollen kom helt naturlig, og selv om livet mitt har blitt annerledes så er det blitt mye bedre. Jeg savner ikke det "gamle livet" mitt i det hele tatt, og kan virkelig ikke se for meg en hverdag uten datteren min.

#mammablogg #baby #barn #familie #gravid #blogg #mamma

Morning glory?

Er det noen jeg misunner, så er det de menneskene som kan stå opp tidlig om morgen med fult oppladete batterier og et smil om munnen. Her er det vanligvis det stikk motsatte. Med en liten tulling som absolutt skal leke kl 06.00 om morgen som sengekamerat er jeg stort sett trøtt i trynet og sliten før selve dagen begynner.



Takk Gud, Buddha, Allah, Shiva og Vishnu og alle andre som hadde noe med saken å gjøre for å få kaffe på markedet! Vent litt, kanskje jeg burde takke de araberne som faktisk oppfant kaffen for mange år siden i Etiopia. Viste du at kaffen kommer fra Etiopia?

Jeg har alltid hatt lyst til å lære meg å spå i kaffegrut, det virker så interessant og opplysende! Men virker det? Det hadde jo vært greit å få høre en gang i blant hvilke retning som burde tas i livet, om det venter meg gull og grønne skoger, for ikke å snakke om kjærligheten. Tror dere på spådommer? Det hadde jo vært veldig greit om det faktisk virket... Jeg er en av dem som leser horoskopet sitt hver uke, ikke det at det har gitt meg noe dyp innsikt i hva jeg burde gjøre her i livet eller hva fremtiden bringer. Det er jo litt morsomt når det nevnes en mystisk person som vil komme inn i ditt liv eller at neste onsdag vil du få en mulighet til å skaffe deg stor rikdom. Da spiller jeg vikinglotto, men jeg har vunnet noe mer enn et par hundre kroner enda.

God morgen til alle uthvilte og trøtte mennesker!

#mammablogg #tanker #kaffe #blogg #spådommer


 

Hvorfor være normal når vi kan være oss?

Er det noe jeg aldri har skjønt meg på, så er det hvorfor det er så mange som desperat ønsker å være lik på alle andre. Det å være "normal" har vært så viktig for mange over en lengre periode. De som blant annet skilte seg ut på ungdomsskolen ble sett på som rare og merkelige. Nå er det blitt litt bedre blant min generasjon, nå som vi holder på å "vokse opp", men det er likevel mange som er redd for å være seg selv. Eller helt enkelt ikke vet hvem de er, på grunn av at de har prøvd å være en annen person så lenge.

Jeg har alltid vært meg selv, på både godt og vondt. Det var nok mange som synes jeg var litt rar på både ungdomsskolen og på videregående, men jeg var i hvert fall ikke en av saueflokken og det er jeg veldig glad for. Nå har det sakte men sikkert blitt mer akseptert å skille seg ut, men da jeg gikk på ungdomsskolen var det stikk motsatt. Alle som kjenner meg kan vel være enige i at jeg har null peiling på mote og det å kle seg stilig. Faktisk så har jeg mistet tellingen for alle de gangene klesstilen min ble kommentert opp igjennom årene. Jeg tror det er blitt litt bedre nå, men jeg har fremdeles ikke peiling på hva jeg gjør når jeg kler på meg om morgen. Kler er jo laget for å holde oss varme ikke sant? Eller har jeg misforstått noe?

Det er ok å finne sin egen stil og gjøre det som føles komfortabelt. Er det noe jeg ikke kan fordra så er det å se en gruppe tenåringer hvor jentene bokstavlig talt kunne vært søstre. Langt blondt hår, tette jeans og en lys bluse av et eller annet merke som er populært akkurat nå. Også Michael Kors vesken selvfølgelig.

Jeg føler at det er blitt mye av det samme i blogg verden også, det er så mange som glemmer å legge vekt på det å være original og å komme frem som spennende og annerledes. De fleste av oss blogger er jo temabloggere, noe som er fint i seg selv, men det går an å mikse det opp litt en gang i blant også. Personlig så er jo jeg en mammablogger med baby på hjernen, men jeg prøver så godt jeg kan å få frem meg selv i innleggene jeg skriver også. Christine altså, ikke bare mammabloggeren. Jeg elsker å lese blogger hvor personen skriver interessant, variert og litt utenom hva alle andre gjør. Faktisk så leser jeg mer og mer blogger fra hver dag som går. Finner jeg noen som skriver bra, så kommenterer jeg som oftest og hvis jeg liker dem så følger jeg også.

Det er kult å skille seg ut fra mengden. Å være seg selv kan være vanskelig i en ung alder hvor man er usikker på alt, men du får absolutt et mye morsommere og lykkeligere liv om du slutter å tenke på hva alle andre mener om hva som er riktig.

#mammablogg #blogg #livet #baby

Dette er det største problemet med dagens kvinner

Vi kvinner har mer enn ett problem, når det kommer til det å være en kvinne, å akseptere andre kvinner og å akseptere oss selv. Det største problemet vi kvinner har er at vi har et konstant behov for å forbedre oss, for forandring. Vi må forandre på oss selv, på utseendet vårt og det mer enn ofte. Uansett hvor vakker vi er fra naturens side, ligger det i vår natur som kvinne å klage på utseendet vårt.

Enten så er ikke kroppen vår perfekt nok i følge dagens standard til å være stolt over, ellers så sammenligner vi det vi har med hva andre har og ser ned på oss selv. Kanskje er ikke håret ditt like langt og grasiøst som hår modellene på TV, kanskje så har øyenbrynene dine en annen form enn hva som er populært akkurat nå, og kanskje så har du ikke store nok bryst til å fylle ut en DD-BH. Det betyr ikke at du ikke er fin, akkurat slik som du er. I dagens samfunn er det altfor stort press på hvordan en kvinne skal se ut. Dagens ideal kvinne, er en kvinne som har tatt flere operasjoner og gått på utallige slankedietter for å nå de umenneskelige standardene verden har den dag i dag.

Vi vokser opp med den læren om at vi må sminke oss for å gå ut av huset, gå med høye hæler for å fremstå som kvinnelig og at det å ta Restylane er helt OK og nesten en nødvendighet når man er fylt atten år. Det samme gjelder botox for dem over tredve, du vil vel ikke at noen skal gjette seg til din virkelige alder? Nei dagens kroppsidealer er skremmende, men hva som er mer skremmende er at vi kvinner ønsker oss dem. Noen går så langt at de tar flere operasjoner for at de skal klare å være fornøyd med seg selv og den kroppen de har. Andre gjemmer seg inne i stuen på varme solskinnsdager, på grunn av at de ikke tørr å vise sin ekte kropp ute i offentligheten, i en frykt for å bli mobbet eller sett ned på.

Kvinnekroppen kommer i alle former og lengder, akkurat som en manns penis. Skal menn være redd for å bruke det beste verktøyet de har fått tildelt, i en frykt for å ikke klare å oppnå umenneskelige standards? Eller burde kanskje en mann med utstyr kortere en 18 cm operere den lengre? Nei det blir for dumt. Vi er slik vi er, og det burde vi få lov til å være. Noen er født med sterkere beinbygning enn andre, mens noen har fått høy forbrenning som gjør at de kan spise hva som helst og se ut som supermodeller. Vi har alle en sånn venn. Vet du hva? Om du så har litt valker og kjøtt på bena, så er det også greit. Er du ikke helt fornøyd med hvordan du ser ut kan du jo alltids begynne å trene og snu om på kostholdet. Det finnes også naturlige produkter som kan hjelpe deg med å stramme opp kroppen om det er det du ønsker, men å operere deg til en ny og "forbedret" kropp, er noe du aldri burde gjøre.

Jeg er en av dem, de kvinnene som ser på dagens idealer og så ser på seg selv i speilet. Jeg har ikke fyldige lepper, brystene mine har en normal størrelse og midjen min er alt annet enn elegant og slank. Håret mitt har litt flisete tupper og er naturlig brunt. Kanskje jeg burde farget det eller skaffet meg extensions slik at jeg får flere lesere på bloggen? Vet du hva, i veldig mange år var jeg misfornøyd med meg selv. Jeg hadde anoreksi med en BMI på grensen til å bli innlagt. Jeg farget håret minst 6-7 ganger i året. Sammenlignet mitt utseende med det alle andre hadde og ville ha det samme.

Nå etter at jeg har født en liten jente, lagt på meg så mye som jeg aldri har veid før og fått tigerstriper rundt hele magen, så er jeg mer fornøyd enn det jeg har vært på veldig lenge. Og det er rett og slett fordi jeg ikke ønsker å lære datteren min at dagens kroppspress er greit. Selv om jeg har en god del ekstra "babyvekt", så går det fint, det forsvinner jo med tiden. Sminke bruker jeg en gang annenhver uke og høye hæler kommer jeg nok aldri til å klare å gå med igjen. Anyway, jeg er en kvinne, jeg kan skape liv og jeg er fantastisk akkurat slik som jeg er. Det er du også.

 

#mammablogg #kvinner #samfunn #kroppspress #familie #blogg

 

Jeg er en irriterende mamma

Du har sett den moren som går rundt og snakker høylytt med babyen sin på kjøpesenteret og lager grimaser? Du har lagt merke til de irriterende foreldrene som bytter bleie på barna i offentligheten? Du har kanskje også sett en mamma dra ut en busemann fra nesen til barnet sitt som om det er det mest naturlige hun kunne tenkt seg å gjøre? Vel det er meg.

Jeg er en av de irriterende mødrene som er litt mer enn normalt interessert i babyen sin. Som konstant går rundt og snakker med babystemme, slik at hun med uhell glemmer å skifte over til normalt når hun snakker med voksne. Jeg går rundt og kysser på babyen min 24/7, jeg kan faktisk ikke få nok av henne. Om jeg er midt i byen omringet av fremmede eller om vi ligger på sengen hjemme og koser oss, så spiller det ingen rolle. Jeg synger høylydt på gaten om babyen ikke klarer å sovne i vognen på trilletur. Det høres kanskje ikke ut som Beyonce, men datteren min liker å høre på meg og det er det som teller.

Jeg foretrekker heller å være hjemme med babyen enn å dra ut med venner for å finne på ting, bare på grunn av at tanken om å være vekke fra henne stikker i hjertet. Hun hadde nok klart seg helt fint hun, mens jeg hadde vært på kanten til et panikkanfall hele kvelden. Jeg er den type mamma som havner under kategorien "høne-mor". Som andre kanskje ser litt rart på og rister på hodet til. Altså jeg vet det, jeg har fått med meg et par blikk i sidesynet mens vi er ute. Og vil du se på oss så får du bare gjøre det da om du finner det underholdende.

Jeg elsker datteren min. Elsker er faktisk ikke et sterkt nok ord. Jeg lever for henne og hun er blitt høyde punktet i hverdagen min, gleden i mitt liv og alt jeg tenker på. Det er kanskje ikke den sunneste innstillingen, men jeg vil i hvert fall alltid prioritere henne først. Jeg er en irriterende mamma og jeg er fullstendig klar over det.

#mammablogg #livetsommamma #baby #barn #alenemor #blogg

Overvektige barn

For et par dager siden kom jeg over et program på TV som heter "Junkfoodbarna". Etter å ha sett en hel episode med dette programmet, satt jeg igjen med flere følelser jeg ikke helt klarte å sette ord på. Jeg har tenkt mye på disse barna vi fikk se i dette TV-programmet.

Bilde av moren og den fire år gamle datteren fra serien Junkfoodbarna.

Spesielt da en fireåring som da hadde fått alvorlige tannproblemer på grunn av kostholdet sitt. Det var en liten jente som spiste det moren serverte henne. Brus og juice til alle måltid, bare usunn mat og masse godteri til mellommåltid. Så kom det også frem at moren ikke alltid husket å pusse tennene til denne lille jenten. Hun sa faktisk at det ble for slitsomt å huske på hver dag når hun ikke en gang pusset sine egne... Denne kvinnen var veldig overvektig og hadde definitivt et fedme problem. Den lille jenten hennes hadde sterke smerter i tennene både oppe og nede, og hun måtte da altså fjerne 8 melketenner på grunn av at de var blitt betente. Og det bare på grunn av morens latskap. Den lille jenten på 4 år var også ekstremt overvektig for alderen, og måtte bruke klær som var ment til barn på 8-9 år for at de skulle passe. Det er rett og slett for drøyt.

Voksne som ikke klarer å tenke på barnas beste, eller ta seg av barna sine skikkelig burde faktisk ikke få lov til å ha omsorgen over dem. De små gjør det vi som foreldre forteller dem er riktig (med unntak av litt sutring og grining i trassalderen), men altså det er vi som skal introdusere dem for det kostholdet de skal ha. Hadde du aldri gitt barnet den hamburgeren eller pomefri til hvert måltid, ja så hadde de heller ikke forventet å få det. Helt utrolig trist å se overvektige barn som har fått helsen sin ødelagt på grunn av foreldrene. Til og med før de begynner på skolen, er kroppen blitt ødelagt av fedme. Jeg blir så sur når jeg ser foreldre som driter i helsen til sine barn, bare på grunn av at de er griser selv.

Har du først fått barn, så bør du tilrettelegge din hverdag med dem som midtpunktet. Klarer du ikke å sette barnets behov fremfor dine egne, så ikke skaff deg barn. Foreldre som disse i det programmet jeg så på hadde faktisk ødelagt livet til barnet sitt før de fikk en sjanse til å leve det. For det første er barn som er ekstremt overvektige et sone klart mobbeoffer på skolen (unger kan være ufattelig slemme), for det andre kan de slite med ulike livsstilssykdommer senere, og for det tredje blir det utrolig vanskelig for barnet å komme i form om det måtte ønske det en gang i fremtiden. I programmet kom det også frem at 90% av barna som blir overvektige klarer aldri å snu om på det. Uansett hvilke unnskyldninger du som foreldre bruker til å mate barnet ditt med junkfood hver dag, så er ingen av de gode nok til å rettferdiggjøre valget. Du kan fortelle deg selv at du er lykkelig med å veie 200kg, men innerst inne vet du selv at det ikke er sant. Og ingen burde ønske det samme for sine barn...

Dette ble vist et langt og strengt innlegg, men jeg har kjent på en del sinte følelser etter å ha sett hva enkelte kan gjøre mot sine barn. Jeg sier ikke at du aldri skal introdusere dem til søtsaker og den såkalte "kosematen", men at kosemat skal få lov til å være akkurat det og ikke bli hverdags kost. Finn frem litt søtsaker på lørdagskvelden (med måte så klart, frukt funker like bra), og bak gjerne kaker ved bursdager. Bare ikke gjør barna vant til å spise usunn mat hver dag. I Amerika er det 1 av 3 barn som er overvektige i dag. I 95% av årsakene er det foreldrenes feil. Heldigvis er det ikke like gale i Norge, og de fleste familier har fått øynene opp for hvor viktig et riktig kosthold hos barna er fra begynnelsen av.

Du blir hva du spiser, er et ordtak med mer mening bak ordene enn det vi er klar over. Så om du allerede har barn eller om du er gravid, så tenk på hva du innfører som hverdagskost hos barna. Og for all del puss tennene deres når de først popper ut! La barna komme først i alle tilfeller.

#mammablogg #kosthold #barn #familie #fedme #overvekt

Pokémons tar over verden

Det er helt utrolig hvor raskt denne Pokemon-bølgen har slått igjennom rundt om i hele verden. Jeg synes faktisk at det er litt skremmende. Selv er jeg en av de få resterende normen, som ikke har lastet ned spillet.

Den eneste grunnen til det er at jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg ville blitt avhengig. Jeg er en enormt stor fan av den originale Pokemon serien, og elsket å se på det da jeg var yngre. Bare for litt over 3 år siden så jeg faktisk hele første sesong om igjen på YouTube, på grunn av at jeg kom på hvor morsomt jeg syntes det var. Som alle andre på barneskolen samlet jeg også på Pokemon kort, selv om jeg ikke helt var med i spillet. Jeg byttet ut alle stjerne kortene med de søte baby utgavene av pokemonene, så egentlig ble jeg vel rundlurt av guttene med mer peiling på kortenes verdi enn meg....

Men altså så tilbake til nåtiden. Over alt hvor vi går, er det folk som nå spiller PokemonGo. På bussen sitter folk med nesene gravd dypere ned i telefonene sine enn vanlig, men det utrolige er også at dette spillet er en god samtale åpner mot fremmede. Både barn og eldre på bussen begynner å snakke sammen om spillet, og sammenligne hvor langt de er kommet og hvor mange Pokémons de har. Ingen eldre ville tatt tid til å snakke med 10-11 åringer på bussen før, bare for å være vennlige (med unntak av pedofile da), men det skjer altså nå.

Denne Pokemon galskapen har ført folk nærmere hverandre, selv om vi skulle trodd at spillegalskapen ville gjort samfunnet enda mer usosialt. Neida, dette er vist et spill som tvinger deg ut av komfort sonen og opp av godstolen for at du skal komme frem i spillet. Det er egentlig litt genialt, og jeg må kjempe imot alle mine naturlige instinkter for å ikke laste ned spillet selv. Jeg har rett og slett ikke tid til det, og vil ikke at et spill skal stjele oppmerksomheten min fra den lille datteren jeg har. Da får vi heller spille det sammen når hun er blitt en god del større og alle andre har rundet spillet.

Lykke til der ute, til alle spillegale Pokemon trenere!

#gaming #pokemongo #samfunn #mammablogg

Huset med det rare i

Siden den lille frøkna bare er fem måneder og jeg fremdeles sliter med bekkenløsningen bestemte vi oss for å bare reise innenlands denne sommeren. Så da leide vi et nydelig sommerhus i Jølster i Sogn, hvor vi nå har vært en uke. Dette stedet var absolutt nydelig, både inne i huset og utenfor. Jeg har aldri vært på et sted med så mange rare og interessante detaljer. Vi fant noe nytt hver dag vi var der.


Bildet er tatt fra den største stuen i huset, vi oppholdt oss mest i den minste.


Huset var innredet i en veldig gammeldags stil, med veldig mange rare detaljer. Egentlig så tror jeg ikke de som eide huset hadde noe særlig interesse for interiør, men er det vi kaller for samlere. Altså har de plassert alle de tingene de mest sannsynlig ikke klarer å kvitte seg med, men som de ikke har plass til i hovedhuset i feriehuset sitt.
















Det er interessant å være i slike gamle hus da, med mange gøye detaljer! Jeg ville nok ikke innredet mitt hjem på den samme måten, men det var veldig koselig å være der i en uke.

#mammablogg #interiør #feriehus #sommer

 

Mitt lille land

Da var vi hjemme i Bergen igjen, etter en fin tur igjennom et vakkert landskap. På denne bilturen har jeg blitt skikkelig forelsket i våre norske fjell, som det virkelig ikke finnes maken til. Under ferien ble det en del mobil blogging siden jeg lot PCn være hjemme, men nå har jeg fått lastet over bildene jeg tok fra kameraet. Her kommer det en del bilder som jeg tok i Sogn og som jeg vil dele med dere.


Mitt lille land
Et lite sted, en håndfull fred
slengt ut blant vidder og fjord


Mitt lille land
Der høye fjell står plantet 
mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som et ekko i karrig jord


Mitt lille land
Der havet stryker mildt og mykt 
som kjærtegn fra kyst til kyst


Mitt lille land
Der stjerner glir forbi 
og blir et landskap når det blir lyst
mens natten står blek og tyst


Mitt lille land
Et lite sted en håndfull fred
slengt ut blant vidder og fjord 


Mitt lille land
Der høye fjell står plantet 
mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som et ekko i karrig jord


Teksten er hentet fra diktet Mitt lille land, skrevet av Ole Paus.

Det er ingenting som er vakrere enn å nyte den norske naturen på en solskinnsdag ! 

#mammablogg #natur #norge #ferie #sommer #fjell #nasjon #samfun

Rosa baller på landeveien

Da var koffertene pakket, babyen plassert i babysetet og hunden festet i selen sin. Nå går turen tilbake til gode gamle Bergen, og vi håper på det sterkeste at bergensværet ikke venter på oss der hjemme. Noe jeg raskt la merke til på denne bilturen, var at disse hvite høyballene som dekker åkrene ved gårder på landet, var blitt forandret. Har du noen gang kjørt utenfor en storby i Norge så vet du hvilke høyballer jeg snakker om. Disse store hvite ballene som ser ut som gigantiske marshmallows (jeg kaller dem fremdeles marshmallows selv om jeg teknisk sett er voksen nå). Flere steder var disse høyballene altså blitt rosa. Mange steder var de også både hvite og rosa.

Som den nyskjerrigperen jeg er, måtte jeg selvfølgelig undersøke dette litt nærmere. Det viser seg at norske bønder rundt om i hele landet pakker høyballer inn i rosa til støtte for brystkreftforskning. Hittil er det blitt pakket inn rundt 200.000 høyballer i rosa plast denne sommeren for å sette fokuset på brystkreftsaken. Noe jeg selv synes er en fantastisk idé.

Bøndene som ønsker å være med på dette må betale 10 kroner ekstra for hver rull med rosa plastikk, men da går altså 30 kroner av kjøpet til brystkreft foreningen. Både produsenten av plastikken og Felleskjøpet som selger den donerer da også 10 kr hver. Jeg leste på nettet at det til sammen skulle bli rundt 300.000kr i sommer, som da går til brystkreftforeningen.

Det er en fantastisk mulighet til å støtte en god sak.

#mammablogg #sommer

Hva er kjærlighet?

Akkurat nå leser jeg boken Calendar Girl som omtaler kjærlighet på litt forskjellige måter. Vi definerer nok kjærlighet litt forskjellig alle sammen, utifra hva som passer for våre behov og vår personlige livsstil. Kjærlighet kan være dypt og intenst, eller den kan være varm og trygg. Det har nok mye å si hvilken person du er sammen med også.

Jeg tror ikke at det kun finnes en definisjon på hva kjærlighet er. Jeg kan komme med en definisjon ut ifra mitt egent ståsted, men det blir litt som å definere hva en religion er. Det er vanskelig å komme opp med noe som passer for alle. Kjærlighet for meg er den gode følelsen jeg får når jeg er sammen med en person som er uunnværlig for meg. Det kan være sammen med en av mine beste venner, når jeg holder datteren min i mine armer, mens jeg spiller yatzy sammen med min mor eller når jeg ligger i armene til en mann jeg har falt for.

Så er det den type kjærlighet som kommer og går da. Den vi tror er virkelig og tar pusten ifra oss i det ene øyeblikket , men som sakte forsvinner vekk i det neste.... Var det i det hele tatt kjærlighet vi følte? Kan det være ekte kjærlighet om det går over? Eller kanskje det bare var et svermeri, et øyeblikks svakhet for et vakkert utseende.

Tanken om kjærlighet gjør meg forvirret. Det er det vi alle ønsker og lengter etter, men veldig få av oss klarer å forstå seg på og enda færre skjønner når de faktisk har det. Flere ganger i løpet av livet tror vi at vi har funnet kjærligheten, men så viser det seg ofte å være begjær i stedet. Kjærlighetens bror. Jeg sier bror på grunn av at jeg ser for meg begjæret i maskulin form, mens kjærligheten ser jeg for meg som noe vakkert og feminint. Kjærlighet lyder så feminint når det uttales. Det flyter liksom lett fra tungen og blir tatt opp av vinden.

Nei nå ble jeg vist litt for poetisk her, kanskje jeg burde sitte meg ned og skrive et dikt i stedet for et blogg innlegg. Sånn går det når babyen sover og jeg lar tankene fly rundt av seg selv. Nå har jeg begynt å legge henne tidligere, så håper jeg hun ikke vekker meg for mange ganger i natt. Det er litt deilig å få kveldene tilbake da, å ha muligheten til å bare være seg selv sammen med sine egne tanker.

Hva tenker du om kjærlighet?

#mammablogg #forhold #samliv #kjærlighet

Bonderomantikk

I morgen har vi vært på landet i en uke og skal reise hjemover igjen. Her i Sogn er det ufattelig vakkert med fjell og fjorder, kuer som beiter på markene og små røde gårder som vi kjenner igjen fra nasjonalromantikkens vakre malerier. Det har vært en kjempe fin ferie hittil og vi har kost oss mye alle fire. Den som har kost seg aller mest er nok frøkna på fire ben, som har fått opplevd ekte bonderomantikk den uken vi har vært her.

Vi leier et feriehus som hører til et gårdsbruk her ute, og på nabo gården bor det en skikkelig kjekk kar som ser ut til å ha vunnet hjertet til tispen vår. Han løper løs her ute på tunet og passer på at alt er slik det skal være, så da han fikk øye på den fagre jenten vår måtte han selvfølgelig undersøke dette nærmere. Heldigvis fant de to tonen fra første dag, og nå kommer han bort både to og tre ganger i løpet av dagen for å hilse på. Det er kjekt å se på når de leker sammen, hvor ren og uskyldig glede to gode venner kan ha sammen.

Vi har en hund som egentlig er relativt usosial og som bare har øyne for pinner og baller, så det har vært veldig kjekt å se henne komme så godt overens med en fremmed hund. Det kan ha noe å gjøre med den landlige luften og de grønne engene, men på denne ferien har i hvert fall hun fått oppleve skikkelig bonderomantikk. Så håper jeg hun ikke får altfor mye kjærlighetssorg når vi beveger oss hjemover igjen i morgen. En sommer flørt er gøy så lenge den varer, men akkurat som med sommeren så kommer de ofte til en litt for brå slutt.

Så er det ikke så veldig synd i henne heller da, for hun har jo en kjekkas hjemme i Bergen også. Snakk om å være en løs tispe... Men så har jo hunder ikke samme syn på kjærlighet og forhold som oss mennesker. Ingen hunder som lever i monogami om de får muligheten til å følge instinktene sine. Nei der er det stikk motsatt om det er en løpetid på gang...

Jaja, alt i alt har vi hatt en fin sommer alle sammen!Håper alle firbente der ute har hatt det fint de også, det er viktig å ikke glemme dyrene sine selv om ferie sesongen er her.

#husdyr #mammablogg #sommer #hund #ferie

Hverdagskos i sommerferien

Noe av det kjekkeste med å reise til nye steder, er å finne koselige og gjerne litt spesielle plasser å spise. Jeg elsker å gå ut for å spise frokost, lunsj eller middag (spise generelt), men for at maten skal smake godt synes jeg at atmosfæren også må være koselig.

På denne turen har vi funnet mange vakre steder og her er de to fineste med best mat.

Denne koselige kafeen ligger i Bokbyen i Fjærland, hvor det var en nydelig utsikt utover fjorden som kunne nytes med uteservering.

Nr. 2 var en litt hipster men stilig restaurant i Sogndal, også med en nydelig utsikt fra uteserveringen. Dette stedet er helt perfekt for studenter med billig mat, alkohol servering og brettspill tilgjengelig.

Håper alle har hatt en fin ferie hittil <3

#mammablogg #baby #sommer #restaurant

Calendar Girl

Jeg er blitt bitt av basillen som er sommerens bokfenomen, altså Calendar Girl. Boken kjøpte jeg uken før ferien, men jeg hadde spart den til bilturen. Nå er jeg halvveis i boken allerede og godt inne i historien til Audrey Carlan.

For dere som ikke har lest eller hørt om boken før handler den kort fortalt om en kvinne i tyveårene som blir tvunget til å starte opp som en eskorte, for å nedbetale gjelden til sin far og redde livet hans. Hun har en tante som driver et eskorte firma og som setter henne opp med de ulike mennene hun da skal tilbringe en måned sammen med. Den første boken i serien heter Forført og tar for seg månedene Januar, Februar og Mars. Hver måned skal hun tilbringe sammen med en ny mann som har betalt for hennes selskap.

Boken har blitt sammenlignet med 50 Shades of Grey, hvor den har i de fleste sammenligninger kommet ut på den vinnende siden. Jeg har lest begge bøkene, og må si at jeg hittil foretrekker Calendar Girl. Det er en spennende bok som du raskt kommer inn i handlingen på, forfatteren skriver bra og fengende, hovedpersonen er lett å like og boken er et perfekt eksemplar på husmorporno!

Har du lest Calendar Girl?

#bok #anbefaling #mammablogg #calendargirl

Vil du være med på en undersøkelse for barn?

I går fikk jeg en forespørsel om jeg kunne skrive et innlegg med litt informasjon om et prosjekt ved universitetet i Oslo, som driver med forskning av barn og babyens evne til å forstå og bedømme sosiale relasjoner.

Jeg tenkte at dette hørtes interresant ut så hvorfor ikke hjelpe til med å bidra å fremme viktig kunnskap om hvordan babyer og småbarn forstår verden? I babylaben på Psykologisk institutt (UIO), er dette hva de undersøker. De forsker på å finne ut av hvordan babyer og småbarn løser viktige sosiale oppgaver, og hvilke medfødte evner de bruker til dette. Nyere internasjonal forskning viser at babyer forstår langt mer av verden enn hva man tidligere har antatt.

Så venter du barn, eller har du barn i alderen 0-6 år? Da kan du registrere deg for en uforpliktende påmelding, slik at du kan bli ringt opp senere for å høre om dere er interessert i å delta når en studie som passer ditt barns alder er klart.

De forskjellige studiene finnes sted på Psykologisk Institutt ved UiO og foregår slik:

- Barnet er med deg hele tiden.

- Studiet varer ca 10-20 min.

- Barnet deltar i korte leker, ser en tegnefilm eller et dukketeater.

- Dere får en liten gave som takk for deltakelsen.

Høres det interresant ut?

Da kan du enten ta kontakt på mail: baby-og-barnelab@psykologi.uio.no , eller gå direkte til påmeldingsskjemaet som du finner her.

For mer informasjon om selve studiet kan du gå inn på nettsiden og lese om prosjektet her.

Selve undersøkelsen tar mindre enn en halvtime, du får muligheten til å gjøre på noe nytt og sosialt sammen med ditt barn, samtidig som du er med på å forbedre den kunnskapen vi har i dag om babyer og småbarn. Så har du anledning til å stille opp er det bare til å melde seg på. Du får beskjed i god tid i forveien før en undersøkelse som passer dere er klart.

#mammablogg #baby #småbarn #familie #forskning

Så var det den selvdisiplinen da

Nå er jeg i skikkelig ferie modus og har pause fra alt som finnes av dietter og strengt kosthold, altså kan jeg spise det jeg føler for når jeg føler for det denne uken. Jeg har hatt et veldig bra og sunt kosthold etter fødselen, og merker stor forskjell både på energi, vekt, humør og den generelle magefølelsen når jeg spiser sunt i forhold til når jeg spiser usunt.

Det er sant som det sies at vi føler oss mer opplagt av å spise sunt. For mye karbohydrater gjør deg tung i kroppen, for mye fett gjør deg kvalm og for mye sukker gjør deg først hyper etterfulgt av en dårlig nedtur... Altså er det beste for oss å finne en balanse i kostholdet. De siste dagene har jeg spist sjokolade, chips og kjeks og jeg kan helt ærlig si jeg har angret på det hver kveld. Ja det er kjempe godt der og da, men en halvtime etter føler jeg meg så tung og utilpass i kroppen. Derfor er det bedre å kutte opp litt gulrøtter, epler eller kjøpe inn druer å kose seg med.

Det er selvfølgelig lov å ta seg litt ekstra kosemat en gang i blant, uten å kjenne på skyldfølelsen. Meningen med dette innlegget er at jeg nå merker tydelig forskjell på kroppen, fra hvilke mat jeg putter i meg. Jeg foretrekker faktisk frukt fremfor små godt, på grunn av at jeg vet hvordan jeg kommer til å føle meg. Jeg har ofte hatt et problem med å bare ta en sjokolade bit, eller bare spise en håndfull med chips. Om jeg først begynner på noe, er det vanskelig å slutte før det er tomt! Selv om jeg da gjerne kunne spart meg for den vonde magefølelsen om jeg hadde avsluttet før det ble for mye... Vi har vel alle en gang hevet innpå med noe vi synes er ekstra godt, hvor vi ikke slutter før magesekken er blitt utvidet.

Jaja, jeg er i hvert fall klar over hva som er problemet mitt! Er det ikke et ordtak som sier noe sånt som at å innse problemet sitt er første steg mot forbedring?

Nå tror jeg faktisk at jeg skal ta å avslutte "ferie-kosen" litt tidligere enn hva som var planlagt, siden jeg merker at jeg har null kontroll om jeg får lov til å spise hva som helst. Jeg er en person som trenger strenge retningslinjer og regler for å klare å ha selvdisiplin. Det betyr at jeg faktisk har det best om jeg følger en spesifikk kostholdsplan, slik at jeg ikke plutselig går bananas og går opp 5 kg på en uke. Det hjelper nok også å ikke kjøpe inn halve butikken når man først får mulighet til å kose seg.

#mammablogg #kosthold #mat #sommer #blogg

Verdens mest behagelige gyngestol

I dag var vi en liten tur innom Florø og spiste lunsj på Amfi senteret der. Siden drittværet fra Bergen ble med oss på hyttetur så var det egentlig det greieste å gjøre i dag. I tredje etasjen på kjøpesenteret er det et stellerom, hvor verdens beste og mest behagelige ammestol står.

Den var kanskje ikke så vakker, men det den manglet i utseende gjorde den opp for i komfort. Jeg har aldri i mitt liv sittet så behagelig og jeg kan ikke forstå hvordan noen kan la en så fantastisk stol bare stå der på stellerommet. Samtidig så er det veldig godt å se at det er noen som prioriterer komfort og velvære til småbarns mødre, siden det er noe vi ikke akkurat får overflod av i hverdagen. Men det var altså trist å forlate denne herligere oppfinnelsen. Helst ville jeg dratt den med meg ut og bort til bilen hadde det ikke vært for at jeg er delvis handikappet og meget svak. Også er det umoralskt også da.

Jeg skal i hvert fall begynne å lete etter en lignende gyngestol som jeg vil ha til leiligheten vår, når vi flytter ut. For det er definitivt et must å ha. Finner jeg en like behagelig stol som denne betaler jeg opp imot 15-20.000 for den (selv om jeg håper at de ikke er så dyre da), for det var den altså verdt.

Om du bor i Florø eller reiser igjennom der på ferie, ta deg ti minutter til å gå innom Amfi senteret og prøv ut gyngestolen (Bare ikke lag kø for de som faktisk trenger å bruke stellerommet da). Lover deg at det er verdt det.

#mammablogg #baby #barn #interiør #familie

Starte en YouTube kanal?

De siste ukene har jeg blitt veldig fascinert av YouTubere og har byttet ut Netflix med YouTube som underholdnings kilde. Det er så fascinerende hva mange klarer å få til, bare med et kamera og god fantasi. Selvfølgelig bruker de beste mye ekstra utstyr i tillegg, for å kunne skape så kule effekter som de gjør.

Jeg har den siste tiden vurdert om jeg skal starte opp en egen YouTube kanal, for meg og den lille. Det er et par mamma vlogger som er interessante, men jeg føler at mye av det jeg kunne ønske å sett selv, ikke er å finne. Siden jeg er en nybakt mamma selv har jeg mange spørsmål til alt mellom himmel og jord når det gjelder baby, foreldrerollen og små barn generelt. Jeg har utrolig mange ideer til videoer som kan bli ganske kule, om jeg klarer å knekke koden på YouTube også. Det eneste som har holdt meg tilbake hittil er hvor mye jeg vil eksponere datteren min til omverden. Hittil har jeg postet en god del bilder av henne på bloggen, men navnet hennes har jeg ikke nevnt enda av sikkerhetsmessige årsaker. Selv om jeg egentlig ikke tror det vil skade. Det er vel når man begynner å legge ut personnummer, adresse og bank opplysninger at identitets tyveri kan oppstå. Men hvem er så dum at de faktisk gjør det?

Før jeg gjør noe som helst må jeg først få til å lage et par kule videoer før jeg kan dele dem. Det tar jo både tid og trening for å lage gode filmer. Slik som med alt. Kanskje jeg kan få til noe til høsten. Tid har vi jo nok av og den lille frøkna elsker å bli filmet og tatt bilder av. Det er nok fordi vi gjør det om til en liten hobby hvor vi leker sammen og gir henne mye oppmerksomhet!

Akkurat nå er disse mine favoritt YouTubere:

Mylifeaseva

Bubzvlogs

Chrisweekly

Shamlessmaya

Casperlee

Ser du ofte på YouTube kanaler? Hvilke er dine favoritter?

#familie #baby #mammablogg #youtube

Hvor mye er det ok å vise av sine barn i sosiale medier?

Før jeg fikk babyen min var jeg ganske bekymret for hvor mye jeg skulle vise av henne til omverden. Burde jeg la vær å legge ut bilder av henne? Hvor mye informasjon om henne var greit å dele med andre? Altså hadde jeg mange av de normale spørsmålene de fleste mødre drøfter med seg selv før barnet blir født.

Så kom hun da og jeg har aldri i livet følt meg så stolt som jeg gjorde den dagen jeg fikk henne i mine armer. Jeg hadde tross alt laget henne og presset henne ut selv. Akkurat der og da ville jeg vise henne til alle og skrike fra toppen av taket på sykehuset at jeg var blitt en mamma (jeg gjorde det ikke da). Jeg begynte forsiktig med å legge ut et bilde som viste bare litt av hennes ansikt og mest av meg selv på Facebook, samtidig som jeg skrev vekten og lengden. Det vanlige vi gjør etter en fødsel. Så postet jeg ikke flere bilder av henne før hun da var godt over en måned.

Som en alenemor med ingen andre venner på min alder med baby, ble det ganske ensomt samtidig som jeg hadde utrolig mange spørsmål og tanker jeg gjerne ville dele med andre mødre. Dermed bestemte jeg meg for å lage en mammablogg, da datteren min var blitt rundt to måneder. Til å begynne med postet jeg ingen bilder av henne direkte, men så så jeg at det tydeligvis var helt vanlig å legge ut bilder av barna sine på blogg. Noen oppga navn og detaljerte detaljer om barna sine, mens andre refererte til K , X eller andre bokstaver som jeg da regner med er første bokstaven i navnet til barnet.

Siden jeg synes at datteren min er verdens vakreste (noe alle mødre gjør), ville jeg gjerne vise henne til andre jeg også og skryte litt av henne. Så da begynte jeg i det små med å legge ut noen bilder. Og det gikk helt fint. På blogg.no er jo bilder, informasjon og personlige ytringer fra bloggene ulovlig å bruke til annet, med mindre vi selv gir tillatelse til det. Altså skal informasjonen vi gir ut være relativt trygt. Mye tryggere en Instagram, SnapChat og Facebook faktisk.

Hva synes dere om å eksponere barna sine i sosiale medier? Jeg tenker at det går greit til en vis grad så lenge innholdet i hva vi poster er respektabelt, og ikke noe barna selv vil bli flau av senere. Vi legger jo ut om livene deres, før de er blitt gamle nok til å gi sin godkjennelse eller ikke. I Frankrike blant annet er det en lov som gjør at barna kan saksøke foreldrene sine, om de har postet upassende bilder og informasjon om dem i sosiale medier. Dette er blant annet for å verne om barns rettigheter og retten til et privatliv allerede fra de første årene. Om du vil lese mer om det kan du sjekke ut artikkelen her.

Vi som foreldre er nødt til å kjenne på det selv, altså hva vi er komfortable med å legge ut av våre barn. Selv synes jeg de mest interessante bloggene å lese er de som legger ut om livene sine åpent, slik at vi kan få innblikk i hvordan det er hos andre småbarns familier. Slik som for eksempel mammatilmichelle.blogg.no og pappahjerte.blogg.no. Å legge ut bilder og filmer av sine barn er blitt til en normalitet i dagens samfunn, hvor barn vokser opp med alt av elektronisk utstyr tilgjengelig.

#mammablogg #baby #familie #barn #blogg #sosialemedier #alenemor

Upraktiske bilstoler

God søndags formiddag!

Vi er kommer trygt frem på hytten og koser oss ute på landet med kubjeller og duften av ny gjødslet mark. Etter bilturen i går er jeg blitt skikkelig oppgitt over bilstoler til babyer. Vi leier en bil nå hvor vi fikk med en bilstol til den lille frøkna, men den var ikke akkurat så veldig praktisk. Når hun sovnet så detter jo hele hodet i fanget. Det kan verken være behagelig eller bra for nakken hennes.

Dette er da det nyeste innenfor bilseter for barn med isofix løsning. Selve bilsetet er jo greit i seg selv og funker perfekt når babyen er våken og holder hodet sitt oppe selv, men det virker da altfor stort til en liten baby. Vi sa spesifikt til bilutleieren at vi trengte et barnesete passende til en baby på fem måneder, men selv synes jeg setet var altfor stort og upraktisk. Et baby sete burde kunne lene seg litt bakover slik at babyen kan ligge behagelig med hodet når de sovner. Det er ikke alle babyer på 4-5 måneder som klarer å sitte rett og holde hodet sitt perfekt oppe i flere timer selv.

Skal bilseter til babyer være slik? Vi har jo ikke bil selv så vanligvis drar vi alle steder med barnevogn. Det endte opp med at jeg måtte støtte hodet hennes under bilturen hver gang hun sovnet. Med andre ord har tricepsen på høyre arm fått jobbet bra i går. Selve turen gikk veldig fint og babyen min er jo en liten engel så hun var flink og snill som alltid.

#mammablogg #baby #familie #biltur #bilsete

Baby sko på hjernen

Da jeg ble gravid tok jeg opp igjen heklingen og heklet haugevis med klær. Jeg elsker å holde på med håndarbeid og det er utrolig avslappende. Men så kom babyen da og både armer, hender og fingre har vært travelt opptatt med alt annet. Denne uken fikk jeg virkelig tid til å begynne på igjen med et prosjekt, nå som frøkna sover mye mer på dagtid og er blitt flink til å underholde seg selv i babygymmen.

Disse tøflene er kjempe enkle å lage, tar kort tid og blir veldig fine. Jeg har aldri lært å følge oppskrifter så jeg har dessverre ikke en jeg kan legge ut. Når det er noe jeg vil lage så søker jeg etter bilder på Pinterest og i Google, hvor jeg hermer etter bildene eller finner på ting underveis. Jeg er en god copycat når det kommer til håndarbeid.

Siden alle tøflene jeg lagde til henne under svangerskapet er blitt for små, lagde jeg et nytt par vi kunne ta med oss på hytteturen. Jeg begynner alltid på samme måte og hekler begge skoene samtidig for å sørge for at de blir like store.

Jeg elsker å hekle, og favoritten er blitt baby sko! Før brukte jeg 3 timer på å lage et par, men siden jeg nå blir avbrutt hver gang jeg setter meg ned tar det ca 3-4 dager før jeg har et par ferdig.

Liker du å holde på med håndarbeid?

#mammablogg #baby #babyklær #håndarbeid #hekling

Fra party jente til profesjonell bleieskifter

Det å ha en baby betyr først og fremst en stor forandring i din hverdag. Plutselig er du ikke lengre hovedpersonen i ditt egent liv. Alt vil ta utgangspunkt i denne babyen, og alle dine planer må justeres slik at de går overrens med et lite barns behov. Dette er både slitsomt og fantastisk på en og samme tid. Som en forelder vil du selvfølgelig gjøre alt for dette lille barnet, og det å sette barnets behov foran dine egne vil være lettere enn du tror. Likevel kommer det tider hvor det er ting du vil være med på eller gjøre, som du er nødt til å si nei til på grunn av at du er blitt en småbarnsforeldre.


 

Fra å være en sosial party jente / arbeidsjunkie til profesjonell bleieskifter. Si farvel til girlsnights out på fredager og lørdager (tirsdag, torsdag og søndag også), den mojito`n må byttes ut med tåteflaske, Michael Kors eller Chanel vesken må byttes ut med en stelleveske og alle merkeklærne dine vil bli dekket med slev, gulp eller tiss. Høres ikke dette appellerende ut kanskje?

Noen mødre tar den nye jobben med strake armer og får det til med glans, mens andre mødre griner seg selv i søvne og holder seg foran nesen når de må skifte bleier selv. Det er en enormt stor forandring å få en baby inn i livet, faktisk den største mange av oss noen gang kommer til å oppleve. Vi takler den alle forskjellig, men i de aller fleste tilfeller finner vi en balanse som passer akkurat for oss. 

For meg var det å få barn absolutt det beste som kunne skjedd meg selv om kroppen min nå er ødelagt, magen min har fått tigerstriper og jeg ikke lengre har et sosialt liv. Jeg ville ha løyet om jeg sa at jeg aldri felte en tåre eller at de første ukene ikke var vanskelige, men det er verdt det. Før jeg ble gravid jobbet jeg minst 5 dager i uken i baren, gikk ut 3-4 av kveldene og livet mitt dreide seg veldig mye om alkohol og utelivsbransjen. Der og da var jeg kanskje fornøyd med livet mitt, men det var langt ifra så givende som det er nå. Tanken på at jeg for bare et år siden begynte på jobb kl 20.00 og var hjemme igjen 05.00 om natten, er virkelig surrealistisk. Nå er jeg helt utslitt når kvelden nærmer seg, og kunne absolutt ikke tenkt meg å gjøre noe annet enn å ligge meg ned i sengen og slappe av. Jeg legger meg relativt tidlig siden vi våkner vanligvis rundt 02.30, så 06.00  fordi babyen er sulten også står vi opp mellom 08-09.00. Noen dager kan vi ligge og late oss i sengen og kose, mens andre dager så skal den babyen på liv og død opp av sengen og inn i stuen og leke. Om jeg får sove 4 timer eller 8 timer en natt spiller det ingen rolle nå som kroppen har blitt vant til å få lite søvn. Så lenge det er kaffe i nærheten om morgen klarer jeg det meste. 

Livet var kanskje mer glamorøst og action fylt før, men jeg har det bedre med meg selv nå. Nå våkner jeg opp hver morgen til et lite ansikt som bringer meg glede og mening i livet. Jeg har fått en liten engel som trenger meg like mye som jeg trenger henne og hver dag vi har sammen er en gave.

Hvordan var livet ditt før du fikk barn?

#baby #mammablogger #mamma #familie #barn #blogg



 

 

 

Å dra på ferie med baby

Når man først har fått en baby, blir ferie mulighetene litt annerledes. Hadde jeg ikke hatt barn akkurat nå ville jeg gjerne tatt meg en venninne tur i sommer til syden gjerne til enten  Gran Canaria, Ibiza eller et sted i Tyrkia. Jeg hadde definitivt reist på en utenlandsferie siden jeg elsker å reise, og da spesielt til steder jeg ikke har vært før. Siden jeg nå har en baby på fem måneder og fremdeles sliter med bekkenløsning så må det dessverre strykes av listen i år. Så da blir det innlands hyttetur med min mor og babyen i stedet.

Vi har leid bil (siden vi ikke har det, jeg har faktisk ikke somlet meg til å begynne på lappen engang) og en hytte i Sogn som vi skal være på i 9 dager. Jeg har aldri gledet meg så mye til en innlands ferie før, og mye av det kommer nok på grunn av at dette blir første ferien med den lille frøkna. Vi reiser i morgen tidlig og i dag har vi så og si pakket ned det meste. Det å reise med en baby betyr at man må ha nesten en hel koffert til bare den lille. Det er jo så utrolig mye de trenger! Heldigvis svetter hun ikke akkurat eller griser mye på seg (det er vel snarere jeg som griser på henne), slik at hun ikke trenger så veldig mye  av klesskifte. Problemet med ferie i Norge er at vi aldri vet hva slags vær vi kan forvente. Så da må vi pakke med oss litt av hvert slik at vi er forberedt om solen bestemmer seg for å komme frem.

Babyen er veldig glad i å kjøre bil, så jeg regner med at det kommer til å gå fint. Spørsmålet er vel om vi får plass til alt vi vil ha med oss i bilen siden vi alle skal ha hver vår koffert i tillegg til barnevognen. Det er så utrolig mye mer vi trenger til en ferie sammen med babyen, og enda er det mye jeg vil ha med men ikke har plass til. Bleiebøtten må jo selvfølgelig bli hjemme, stellematten, baby gymmen og de aller fleste av lekene hennes. Vippe stolen må vi bare få plass til siden den er blitt et livsnødvendig hjelpemiddel i en travel hverdag.

Skal du på tur med små barn i sommer?

#mammablogg #baby #familie #barn #ferie #reise #hyttetur

 

 

 

Konkurranse! Gir vekk en eske med bodywraps gratis

Siden det er sommer og ferie så setter jeg i gang en ny konkurranse hvor du kan vinne en hel eske med body wraps, altså 4 wraps til en verdi av 1162,50kr. Disse body wrapsene er helt fantastiske og er virkelig til å anbefale! Hva var dette body wraps greiene igjen, tenker du sikkert nå. Enkelt og greit så er det en stoffklut som toner, strammer og former kroppen din. Sammen med et sunt kosthold og litt mosjon får du utrolige resultater.

Selv har jeg gått inn 9 cm rundt livet, samtidig som jeg har gått ned 13 kg siden fødselen og det bare på 4 måneder! Om du vil vite litt mer om produktet kan du klikke deg inn på It Works under menyvalget mitt, eller lese mer om produktet på nettsiden min her.

Alt du trenger å gjøre for å være med i trekningen er:

1. Lik facebooksiden : wrapsbydrage her.

2. Kommenter at du blir med på konkurransen!

Alle kan være med og vinneren vil bli trukket 30. Juli og annonsert på bloggen. Ønsker alle en strålende sommer!

#mammablogg #helse #fitness #giveaway #konkurranse #itworks #blogg #ferie

Terrorismen skaper gode overskrifter

I dag våknet nok de fleste av oss opp med nyheten om terroren i Nice i Frankrike. Landet har nå fått gjennomgå flere terrorangrep det siste året, og jeg har virkelig ikke ord for det som skjer ute i verden. Jeg feller en tåre for alle pårørende både under dette terrorangrepet, det forrige og alle andre land som har mistet verdifulle menneskeliv.

Det er forferdelig uansett om det er en terror som skjer mot mennesker i Irak, Tyrkia, Frankrike eller Norge. Så lenge det bare er et menneskeliv som går tapt av andre grunner enn alderdom så er det en tragedie, uansett hvem det er eller hvor de bor. Det er ikke riktig. Vi blir kanskje ekstra opprørte nå når det skjer flere tragedier i Europa, på grunn av at vi har vært vant til en hvis trygghet her i vesten. Det betyr ikke at de andre livene som går tapt i krigene i øst er mindre viktig.

Jeg blir skremt av alt som har skjedd det siste året, og er faktisk veldig glad for at vi bare skal være i Norge i år. Det er skremmende når slike terror handlinger skjer på turist og feriesteder, på grunn av at det ikke er forventet. For veldig kort tid siden var det Tyrkia og nå er det Frankrike igjen. Nå i sommertider er det også mange nordmenn på ferie i Nice, på grunn av at byen tidligere har vært et nydelig og fredelig feriested. Selv har jeg en tante, kusine og fetter som skal reise hjem fra Nice i morgen kveld. Heldigvis har de oppholdt seg litt utenfor Nice, og i morgen er nok byen en av de tryggeste stedene å være på grunn av den økte sikkerheten som kommer etter et terrorangrep.

Måten mange av oss bearbeider følelser og takler tragedier på er å skrive om dem, spesielt da bloggere. Jeg har sett utrolig mange overskrifter i dag hvor terroren i Frankrike er hovedtema i innleggene. Noen har kanskje venner eller familie som da er på ferie i Frankrike, andre er bare opprørt over at noe slik har skjedd igjen og trenger et sted hvor de kan uttrykke følelsene sine. For hva er vel en blogg om det ikke er akkurat det?

#mammablogg #terrorinice #frankrike #prayfornice

Jeg prøver å kontrollere følelsene mine

Når jeg gruer meg til noe eller det er noe jeg er nervøs for, prøver jeg alltid å forestille meg alle mulige scenarioer for utfallet og forbereder meg på hvordan jeg kan reagere. Dette har jeg egentlig gjort siden jeg var ganske ung, men det var originalt en dramaøvelse på en av teater gruppene jeg var med i for lenge siden.

Altså spiller jeg for meg en scene oppe i hodet og lager replikker til alle mulige utfall. Det høres kanskje litt rart ut, men det kan være en øvelse som får deg til å roe ned i en stresset situasjon, samtidig som du alltid har en bra kommentar eller et heftig comeback om du blir snakket til.

 

Jeg har alltid vært superfølsom og hatt problemer med å kontrollere følelsene mine. Spesielt da å skjule dem, om det er noe jeg føler sterkt for. Dermed har jeg hatt godt av å forestille meg hvordan jeg kan reagere i enkelte situasjoner på forhånd. Selvfølgelig er det ikke alltid lett å planlegge hvordan man skal reagere. Flere ganger har følelsene tatt overhånd og spontaniteten sprutet ut. Spesielt da om jeg blir veldig irritert eller sint, men jeg er jo halvt latinsk også så jeg skylder litt på genene der...

 

Følelser er noe tricky greier. De kommer og går akkurat slik som de føler for, og da spesielt når vi ikke vil at de skal være der. Å ha 100% kontroll over hva vi føler, tenker og mener må være en slags nirvana tilstand som bare de mest opplyste av oss klarer å oppnå. Jeg har nok en liten kontroll freak inne i meg, som jobber for harde livet med å opprettholde en kontrollerbar situasjon. Det verste for meg er å føle at jeg ikke har kontroll i livet mitt, så da kan du bare forestille deg hvordan det var da jeg fant ut at jeg var gravid.

#mammablogg #livet #følelser #familie #alenemor

Er det en gutt eller jente baby som ligger i vognen?

Kler du babyen din opp etter hvilket kjønn det er du har? Noen foreldre kler barna sine opp i all slags mulig klær, uten tanke på farge og kjønn. Så har vi dem som bare lar jente babyen sin gå med rosa og gutte babyen sin gå med blått. Selv er jeg veldig for å markere hvilket kjønn babyen er med farger. Likevel er det fint å kunne variere litt, slik at ikke alle bildene blir make samtidig som barnet slipper å hate den ene fargen de må gå med hver eneste dag når de blir større.

Selv om vi som foreldre klarer å se klart og tydelig hvilket kjønn barnet vårt er, så er det veldig vanskelig for de fleste andre det første året, med mindre babyen har en spesiell farge på klærne sine. Til og med da får vi spørsmål om hvilket kjønn barnet er.

Det er nok mange som tenker at nå som verden er blitt så likestilt spiller det ingen rolle hvilke klær barna blir kledd opp med, men da er det faktisk bedre å bruke helt nøytrale klær, enn å kle gutten din opp i rosa. Ser jeg et lite barn i rosa klær tenker jeg med en gang at det må være en jente, og kommenterer som oftes dette også. Om du da ikke liker at gutten din blir kalt for en vakker jente, så ikke kle han opp i rosa da. Da er det bedre å vente til han blir eldre, og hvis han da velger rosa klær selv så må jo han selvfølgelig få lov til det. Dette er bare mitt syn på saken, og foreldre må jo selvfølgelig selv bestemme hva de vil at sine barm skal gå med.

Jeg dømmer ikke voksne menn som går med rosa klær eller til og med kjole. Alle burde få gå med det dem føler seg komfortabel i. Men når det kommer til babyer og små barn som fremdeles ikke har lært forskjell mellom gutt og jente og blindt gjør det foreldrene sier er riktig, så er det en fordel å la gutt være gutt og jente være jente. Selv har jeg brukt ekstremt mye rosa på datteren min de første månedene, men jeg er også veldig glad i lilla, beige, gult og hvitt. Jeg har to plagg til henne som da er "gutteaktige", bodyen brukt øverst i innlegge som jeg fikk av min bror til jul (jeg ville aldri valgt noe slik selv til datteren min) og en annen body i blått som jeg fikk til jul av mine beste venner. De er jo fine i seg selv, men jeg bruker dem bare hjemme for å unngå at noen skal tro det er en gutt som ligger oppi den knall rosa barnevognen min.

Hvilket kjønn folk tror babyen er, burde egentlig ikke irritere oss foreldre, men jeg kjenner at jeg blir det likevel når folk tar feil av den lille jenten min. Det er nok fordi jeg synes hun ser så skjønn og feminin ut selv, at jeg forventer at alle andre vil gjøre det samme. Jeg har også blitt veldig glad i skikkelige jente plagg, etter at jeg fant ut kjønnet i magen. Det finnes jo så ekstremt mye fine barne klær, både til jenter, gutter og unisex.

Hva synes du om saken?

#baby #mammablogg #barn #familie #småbarn #mamma #jentebaby #guttebaby

Smertefull eggløsning

Dette blir et innlegg hovedsakelig rettet mot kvinner, og da spesielt dem som er/ har vært gravide.

Hva graviditeten gjør med kvinnekroppen er helt barbarisk. Vi er kjempe sterke maskiner som klarer å produsere et lite barn inne i magen vår for så å presse det ut mellom bena våre. Selv om jeg aldri ville vært foruten den nydelige jenten min, kan jeg virkelig ikke tenke meg å gå gravid igjen selv nå som jeg vet alle ulempene som kan komme både under svangerskapet og etter.

Min kropp taklet vist ikke denne graviditets tingen noe særlig bra, og jeg tror ikke jeg er egnet til å være gravid. For det første så var jeg enormt dårlig til å være gravid, om det er noe man kan kalle seg dårlig på. Jeg fikk bekkenløsning allerede i andre graviditets måned, jeg hadde nye cravings annen hver uke, svulmet bokstavlig talt opp i alle kroppsdeler og fikk diverse andre plager jeg ikke skal gå i detaljer på. Jeg koste meg ikke under graviditeten og kunne egentlig ikke fordra det å være gravid. Når jeg hørte folk si at de savnet det å være gravid, måtte jeg kjempe mot lysten til å slå til dem. Hormonene hjalp ikke så veldig mye de heller. Det eneste jeg faktisk likte med graviditeten var det å kjenne sparkene til den lille.

Etter fødselen trodde jeg at alt ville gå tilbake til normalt, men neida. Da kom barselsproblemene ingen hadde fortalt meg om. Den første måneden hadde jeg ingen matlyst, forferdelig barselsvette, et bekken som ikke ville feste seg og en baby som ikke ville amme. Da jeg ga opp ammingen kom selvfølgelig mensen tilbake, og etter ni måneder uten den var ikke det en stor glede akkurat. I mitt tilfelle var ikke det så ille som det kunne være før fødselen (jeg slet med mye mensen smerter), men nå er det eggløsningen som gjør vondt. Jeg sverger at jeg kjenner når hvert eneste egg løsner, og det er ikke behagelig for å si det sånn.

De tre siste gangene etter fødselen har jeg blitt dårlig av eggløsningen. Er ikke det litt uvanlig? Alle snakker jo om mensensmerter som noe helt normalt vi kvinner dessverre må slite oss igjennom, men at eggløsningen skal gjøre vondt i tillegg gir bare ikke noe mening i mine ører. Har ikke vi kvinner nok problemer å slite med? Kanskje det bare er jeg som er konstruert på en rar måte. På ulike forum er det vist en del som klager over at de kjenner eggløsningen sterkere nå etter fødselen. Hva er meningen med det egentlig? Er det naturens måte å advare oss på at nå må vi for all del ikke ha sex, for da blir vi gravid igjen? Med å gi oss en smertefull eggløsning slik at sex er det siste vi tenker på? Det kan jo være praktisk for dem som sliter med å bli gravid da, å ha en innebygget alarm som sier ifra når eggløsningen en gang. Personlig synes jeg det ikke er noe morsomt.

Hva hjelper mot eggløsningssmerter?

#mammablogg #baby #gravid #svangerskapsproblemer #mamma #kvinne

Min versjon av grove scones

Jeg har alltid vært glad i å bake og jeg elsker å eksperimentere på kjøkkenet. Under graviditeten lagde jeg brownies minst to ganger i uken i tillegg til en porsjon med enten muffins, scones eller boller når jeg følte for det. Og det var ikke noe lavkarbo eller diett oppskrifter da for å si det sånn (ikke rart jeg gikk opp nesten 30kg). Etter fødselen slapp heldigvis søtsuget taket og jeg klarte endelig å innføre litt disiplin i hverdagen min... Jeg har gått ned 13 kg på 4 måneder med å bare spise sunt og bruke body wraps ( kan kjøpes herhttp://www.drage.itworkseu.com/no annonse lenke), men jeg lager fremdeles litt kosemat en gang i blant. 

Ikke all god mat trenger å være så veldig usunt! Med å gjøre et par justeringer i enkelte oppskrifter, kan du redusere både sukker og fett innholdet samtidig som karbohydratene for de som bryr seg om slikt. I kveld tenkte jeg å dele med dere en oppskrift på litt sunnere scones, som vi kan kose oss med uten altfor dårlig samvittighet. 

Ingredienser du trenger:

- 50 g margarin
- 1,5 dl lett melk
- 3/4 dl lett rømme
- 100 g sammalt hvete
- 100 g havremel (kan være lettkokte havregryn også)
- 25 g sukrin
- 25 g sukrin gold
- 25 g sukrin melis
- 2 ts bakepulver
- 1 ts salt
- 5-6 dråper med vanilje stevia

Du begynner med å raspe margarin til det ser ut som pizza ost, og fryser dette ned i 25 minutter.


I mellomtiden tar du og blander alt det tørre i en skål, mel, sukker, bakepulver, salt og melis. Bland dette godt sammen, sikt gjerne melblandingen og melis om du får tid for å få vekk klumper.

Deretter blander du sammen de våte ingredientsene, melk og rømme. Rør det godt sammen til du får en flytende væske.

Bland både den våte blandingen og margarinen inn i det tørre. Du trenger ikke å røre mye, blandingen skal være litt klissete.

Legg deigen på bordet med en god del mel under, mens du knar blandingen 5-6 ganger.

Surr et bakepapir rundt deigen, frys dette ned i 15 minutter før du henter frem deigen igjen.

I mellomtiden kan du kutte opp eventuelt fyll du måtte ønske å ha i sconesene, jeg foretrekker mørk sjokolade og ferske jordbær.

Rull sammen deigen som om du skulle laget en rulle kake og del opp i biter. Jeg foretrekker å først dele deigen på midten før du deler resten inn i firkanter. tilslutt deler du alle firkantene på langs midt på, slik at du får to fine trekanter.

Sett ovnen på 215 grader og la dem steke i 20-25 minutter.

Jeg liker å lage litt forskjellig når jeg først lager scones, slik at jeg har litt å velge mellom. Hvis du lager helt vanlige scones uten fyll passer de ypperlig til en helgefrokost med litt pålegg på!

La dem stå i 10-15 minutter før du hiver innpå!

Håper dette så fristende ut og ønsker dere en flott søndags kveld!

#mammablogg #scones #mat #foodlovers 
 

 

Problemer alle vanemennesker opplever

Er du et vanemenneske? Liker du å vite når ting skjer, hvordan det skjer og dine rutiner? Eller er du blant de smågale og spontane typene? Jeg er et skikkelig vanemenneske. Før ville jeg ikke innrømme det, jeg ville vel helst være det motsatte. Jeg var nok litt mer spontan og vågal før jeg ble gravid, men etter at graviditeten satte sine preg er jeg blitt veldig glad i mine kjedelige rutiner.

Jeg liker å ligge i sengen og late meg om morgen (de gangene babyen tillater det så klart), og kaffe koppen min er dobbelt så viktig som selve frokosten om jeg skal klare å starte dagen. Jeg må høre på musikk mens jeg lager mat og jeg blogger på bussen. Kvelds badet mitt er dagens høydepunkt, og jeg liker ikke å legge meg uten å ha badet først. Ser jeg på en serie som skal komme ut en hvis dag, så forventer jeg at den skal komme ut den dagen og gleder meg til det. Når serien plutselig er ferdig sitter jeg igjen med en merkelig følelse av at noe mangler eller er galt.

Derfor er blant annet mandager er ikke like kjekke lengre, nå som denne sesongen av Game of Thrones er over... Nå er det plutselig bare begynnelsen på en ny uke, Mandag. Før gledet jeg meg hver fredag til helgen skulle være over (I know, weird right?), for hver mandag var det en ny episode med Game of Thrones ute på HBO Nordic. Det er rart hvor lett vi faller inn i rutiner, og hvor opprørt vi blir når noe bryter disse rutinene.

Forskning på dette området viser at det tar rundt 66 dager å faktisk legge om en vane eller opprette en ny. Det varierer jo selvfølgelig litt med hva slags vane som skal endres på, viljestyrken til personen og omgivelsene. Skal du for eksempel slutte å røyke er nok 66 dager et minimum, men det er jo tilfeller hvor noen klarer det raskere også. Selv om dette er definitivt en av de vanskelige vanene å legge om på. Jeg selv røykte mye før jeg ble gravid, men sluttet på dagen med alt som kan være skadelig for fosteret den dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Da var det nok viljestyrken og tanken på hva som er rett og galt som spilte inn. Likevel har jeg dager der det fremdeles frister å gå innom butikken og be om en pakke med Malboro Gold, men så har jeg konstant barnevognen med meg når jeg går ut som minner meg på at dette ikke er bra for hverken meg eller henne.

Noen vaner vi har kan være gode for oss, mens andre er skadelige. Det er nok ikke noe gale i å være et rutinemenneske, så lenge du passer på hvilke vaner du lar deg selv utvikle. Akkurat nå er vel den verste vanen jeg har at jeg er nødt til å blogge før jeg legger meg. Da lager jeg alltid et utkast over hva jeg vil publisere dagen etterpå. Av og til blir det et innlegg, av og til flere. Så der kan timene altså forsvinne og nattesøvnen minke... Men det får jeg heller jobbe med. Hvis jeg ikke skriver ned alt surret i hodet blir jeg heller liggende våken og tenke på det. Av og til hjelper det å få satt ord på tankene sine og skrive det ned. Så kan man heller bearbeide det neste morgen.

#mammablogg #baby #familie #vanemennesker

Tanken om tidsreiser

Hvor/ Når ville du dratt om du hadde muligheten til å dra tilbake i tid? Er det noe du ville forandret på om det var mulig?

Etter den nye sesongen til Orange is the New Black satt jeg igjen med en tanke om tidsreiser. Om du ikke har sett den siste sesongen enda skal jeg ikke komme med noen spoilere, men det ble altså bygget en "tidsmaskin" i denne sesongen av en av seriens litt sære karakterer. Denne tidsmaskinen var med i flere episoder hvor mange av karakterene tenkte for seg hva de ville gjort annerledes om de hadde muligheten til å dra tilbake i tid.

Nok om det. Tanken om å dra tilbake i tid har alltid virker veldig fascinerende, og jeg har vel et lite håp om at noen med litt bedre anlegg for vitenskap enn meg en dag vil knekke den koden også. Etter å ha drøftet litt frem og tilbake på denne tanken er jeg ikke så sikker på om det er noe jeg ville ha forandret på, selv hvis jeg hadde hatt muligheten til det. Jeg har gjort nok av feil hittil i livet, hvor jeg akkurat der og da ville gjort hva som helst for å få en do-over slik at jeg kunne tatt andre valg i stedet. Likevel så har jeg jo klart å komme meg igjennom det, og det er som de sier at vi lærer av våre egne feil.

Hvis jeg ikke hadde tatt akkurat de valgene og avgjørelsene som jeg har gjort igjennom årene, så hadde nok ting vært annerledes nå og det er ikke sikkert at jeg den dag i dag hadde hatt verdens nydeligste datter hos meg. Så sånn sett ville jeg ikke ha forandret på noen av valgene jeg den gang var misfornøyd med. I stedet ville jeg gjerne ha dratt tilbake i tid for å opplevd en gang til noen av de gode og flott opplevelsene jeg har hatt. Jeg ville gjerne sett fødselen min utenfra (jeg gjør aldri det der en gang til selv altså), for å få se datteren min bli født fra et mindre smertefullt ståsted. Jeg ville gjerne dratt tilbake til Thailand igjen for å være med på alle de utrolige opplevelsene enda en gang. Og jeg ville ha dratt tilbake til mitt yngre selv og fortalt at jeg har mye godt i vente, selv om veien dit vil bringe meg en god del tårer.

Sånn, det var dagens tanker om dette temaet. Med alt godt og vondt så er jeg egentlig ganske fornøyd med livet mitt akkurat nå.

#mammablogg #tidsreiser #baby #fremtiden

Jeg vil ikke dele deg

For en liten stund siden fikk jeg beskjed fra barnefaren at han skulle komme på besøk til Bergen (han flyttet til Danmark måneden før jeg skulle føde) i sommer for å treffe datteren sin. Jeg tror det er det som har holdt meg våken de siste nettene og som ødelegger nattesøvnen min. Selv om jeg står som alene forsørger og vet at han er altfor selvsentrert og egoistisk til å ville ha delt omsorg over barnet, klarer jeg ikke å bli kvitt den klumpen jeg har i halsen med tanke på at han skal komme.

Jeg vil ikke dele henne. Han tok valget sitt og har ikke løftet en finger for å prøve å være en far annet enn å betale barnebidraget. Nå er jeg sikkert litt egoistisk, men hun er min. Det er jo jeg som har bært rundt på henne i 9 måneder, født henne og tatt meg av henne. Hun vet ikke om at han eksister en gang. Han er en fremmed for henne. Jeg vet at det tar to for å lage et barn, men jeg føler han ga opp all rett til foreldre rollen de ukene han desperat prøvde å tvinge meg til å ta en abort, for så å stikke av. Hadde han fått viljen sin, hadde jeg ikke engang hatt den lille jenten min nå.

Jeg er nok bare paranoid, det er ingen som kan ta henne ifra meg. Nå er hun også det mest dyrebare jeg har og noen gang kommer til å ha, så da er det vel ikke rart at jeg vil verne om henne? Skjerme henne for alt som kan såre oss, gjøre vondt... Jeg vil ikke at hun noen gang skal føle det slik som jeg gjorde etter at vi slo opp. Hun er nok for liten til å forstå noe nå, men hva hjelper det henne at han plutselig vil komme en uke nå og leke familie? Også dra tilbake til sitt andre liv etter at han har fått lettet litt på samvittigheten sin? Hva om hun blir glad i han og opprørt når han plutselig ikke kommer tilbake på besøk igjen? Det er hverken til hjelp for meg eller babyen... Da sitter jeg igjen med en urolig baby, som jeg må trøste og ta meg av mens han da bare kan reise vekk igjen. Det er urettferdig det.

Nei jeg vil ikke at han skal komme. Men hva kan jeg gjøre? En av oss er nødt til å tenke på barnet vårt fremfor våre egne behov. Hun har rett til å bli kjent med sin far og gjøre opp sin egen mening om han, selv om jeg ikke kan fordra han. Det er bare så fryktelig urettferdig at han kan komme og gå når han vil, og leke pappa når han føler for det. Han vil nok ha mer kontakt med datteren sin når hun blir større, og alt det vanskelige og slitsomme arbeidet er overstått. Da er det nok greit å være en pappa ja. Nå er det bare å få besøket overstått og prøve å holde følelsene mine i sjakk så jeg klarer å oppføre meg. Det er virkelig vanskelig å være hyggelig mot personer man misliker.

#mammablogg #baby #alenemor #familie

Når helsevesenet tar ferie

I går hadde jeg min siste behandling for sommeren hos akupunktøren min, og dagen før det var den siste timen hos fysioterapauten min. Det er jo klart at disse vidunderlige menneskene skal få ta seg en velfortjent ferie de også, men jeg kjenner at jeg er i en smålig panikk tilstand i dag med tanken på at jeg ikke kan ringe dem om jeg vil få bruk for det i sommer.

Hittil er det lengste bekkenet mitt har vært på plass etter fødselen 16 dager, og nå er det 4 uker til terapeutene mine kommer tilbake fra ferie. Jeg håper jo virkelig at alt skal gå bra i sommer, men det er et stort press på meg selv.

Helsepersonell er jo helt vanlige mennesker med en vanlig jobb, men det er så mange mennesker som er avhengig av at de skal være tilgjengelig når vi trenger dem. Det blir alltid litt kaos og kriser i sommerferien når alle vil ta seg fri, men man må jo bare gjøre det beste ut av det. De fleste steder ringer de inn ferie vikarer slik at det alltid vil være noen tilgjengelig i krise tilfeller.

Akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg ikke går høygravid med termin i sommerferien. Spesielt når KK er så ekstremt underbemannet fra før av. Jeg fikk veldig god behandling av personellet der i februar da jeg fødte, men det var lett å se at kvinnene på KK var meget underbemannet og overarbeidet. Så nå som sommerferien er begynt og mange skal ta ut ferieukene sine, blir det nok litt ekstra stress for de som er igjen på jobb.

Ga jeg opp for tidlig?

Helt fra første dag har babyen min hatt problemer med å lære seg sutte teknikken, hun fikk det rett og slett ikke til. I begynnelsen var det veldig frustrerende siden jeg så gjerne ville amme. De første fire dagene oppe på KK måtte jeg pumpe meg selv og mate henne med små sprøyter, noe som ikke akkurat var enkelt. Den femte dagen tok hun endelig tak ved hjelp av bryst skjold, men hun klarte ikke å få i seg nok mat på den måten og vi måtte derfor begynne med flaske i tillegg. Tilslutt ville hun bare ta flasken og hylte når jeg la henne til brystet. Derfor bestemte jeg meg for å gi opp ammingen for ca to måneder siden.

Nå har hun endelig begynt å vise at sutte teknikken er kommet på plass, og tar både smokk, sutteklut og leker i munnen. Før brukte hun bare å sleike på lekene sine og tok fingrene i munnen i stedet. Siden hun konstant sleiket på fingrene sine ble hun veldig sår. Jeg ble nødt til å ta sokker på hendene, slik at fingrene skulle få en pause. Det var jo tydelig at hun hadde et sterkt sutte behov, men at hun da ikke fikk det til. Etter mye frem og tilbake i fire måneder klarte hun endelig å ta smokken slik at hun kunne få armene sine fri og bruke den i stedet.

Nå er jeg litt fortvilet over at jeg ga opp ammingen og lurer på om hun ville ha lært det til slutt om vi bare hadde fortsatt å prøve hver dag. Det er ikke enkelt å opprettholde melkeproduksjonen uten en baby som vil amme, og det å måtte pumpe seg flere ganger om dagen er både tidskrevende, vondt og slitsomt. Men jeg savner å ha det ekstra spesielle båndet med datteren min, som vi mødre får ved å amme barna våre.

Jeg var i kontakt med Ammepoliklinikken flere ganger og det var faktisk de som rådet meg til å slutte med ammingen. Hun foretrakk nok flasken siden melken kommer mye raskere ut derfra. Det er i grunn ganske befriende å ikke måtte amme, men jeg føler at jeg går glipp av en stor del av det å være en nybakt mamma.

#mammablogg #baby #mamma #barn

Body Wraps by It Works

Jeg jobber som en selvstendig distributør for firmaet It Works! International, hvor jeg selger kosmetikk produkter. Best selgeren vår er en fantastisk body wraps som har tatt verden med storm. Det som gjør dette produktet så spesielt er at det ikke finnes andre produkter på markedet som virker like raskt og effektivt som body wrapsene fra It Works. 

Body wraps er en stoff klut dekket med en botanisk urtemix som gir optimal oppstramming, toner og former det området på kroppen du bruker den på. Den reduserer også cellulitter, arr og strekkmerker, slik at huden blir glattet ut. Dette er først og fremst en detox kur, som tømmer området du bruker wrapsen på for avfallsstoffer samtidig som den har en slankende effekt. Det er veldig viktig at du drikker mye vann mens du holder på med en wrap-kur, for at urtemixen skal virke best mulig. Jeg er personlig avhengig av disse produktene, og har fått utrolige resultater etter fødselen. Jeg anbefaler veldig at du prøver å holde et sunt kosthold og at du er i fysisk aktivitet for å få raske resultater. Selv har jeg ikke hatt muligheten til å trene etter fødselen, siden jeg sliter med bekkenløsning, så mine personlige resultater kommer bare av å spise sunt, kombinert med disse produktene jeg selger. På kun 4 måneder har jeg gått ned 13 kg og inn 9 cm rundt magen. Jeg har hittil brukt 7 body wraps på magen og 1 på ryggen, men kommer nok til å bruke en god del til før jeg er fornøy.


Mitt personlige resultat etter 2 esker med Ultimate Body Applicator, Stretch Marks krem, Greens & Defining Gel (alle produktene finner du i nettbutikken min).
 

Jeg legger ved noen inspirasjons bilder fra kunder, som viser hva disse fantastiske produktene kan gjøre. Alle får litt forskjellige resultater ut ifra kropps fasongen, men urtemixen reduserer fett som ligger lagret inne i fettcellene slik at kroppen din tømmes for avfalsstoffer. På denne måten virker den slankende med at mange går inn flere cm på det området den brukes.

 







 

En pakke med body wraps inneholder 4 wraps, som du skal bruke med 72 timer mellomrom. Dette er en detox kur, og det er derfor veldig viktig å drikke mye vann både mens du har på deg en body wraps og de tre neste dagene for å få best effekt. Alle kundene mine mottar et dokument med instrukser fra meg etter bestilling av body wraps. Det er kjempe enkelt å bruke wraps, du får raske resultater og du kan ha den på under klærne dine. En body wraps kan du ha på deg fra 45 minutter til 8 timer, utifra hva du selv føler for.

Body Wraps er for både kvinner og menn, alle som ønsker å stramme opp kroppen! 



Har du noen spørsmål om produktene, eller ønsker å prøve dem ut selv kan du gå inn på nettsiden min http://www.drage.itworkseu.com/no, hvor du også finner mer informasjon om alle produktene.

 

#helse #fitness #itworks #komiform 

 

 

http://www.drage.itworkseu.com/no

Insomnia + baby = trøtt mamma

Den siste uken har jeg hatt skikkelig problemer med å sovne. Jeg kan ligge våken i gjerne 3-4 timer før jeg faktisk sovner, også våkner babyen en time etter det for å få mat. Så med andre ord har det ikke blitt veldig mye søvn på meg.

Jeg hater, virkelig hater det å ikke få sove. Det finnes ikke noe verre en å ligge å vri seg i sengen uten å få sove. Jo vent, det å ville vri seg rundt, men ikke få det til på grunn av bekkenløsning. Da blir man ekstra oppgitt. Hvorfor kommer disse rastløse nettene, et par ganger i måneden/ året med jevne mellomrom? Er det for mange tanker i hodet som gjør at vi holder oss selv våken? Eller kommer det av for sen kveldsmat, varm dyne eller en baby som snorker? I går lå faktisk jenten min og snorket noe helt forferdelig. Hun hadde vist noe fast i nesen sin, så jeg stod opp i 2 tiden for å finne en pinsett og dro det ut... Også fikk jeg sove.

Jeg har klaget en del til babyen min, som har en tendens til å bli litt grinete om hun er veldig trøtt. Hvorfor sover du bare ikke om du er trøtt? Nå skjønner jeg at det ikke er bare til å legge seg ned og lukke øynene. Jeg er trøtt og vil sove, men får det ikke til. I morgen blir vist atter en dag med mørke ringer under øynene.

Kaffe det liker jeg. Kaffe er min beste venn. Han (i mitt hode er kaffen maskulin) er alltid der når jeg trenger det lille ekstra for å komme meg i gang om morgen. Han er den som stiller opp når ingenting annet hjelper. Jeg gleder meg til å stå opp slik at jeg kan få drikke kaffen min.

God natt.

#mammablogg #baby #insomnia #alenemor

En skikkelig bergensk sommer

Om du er en vaskeekte bergenser lærer du fort å finne kreative løsninger for å ha en koselig dag inne, mens uværet står på ute. Regnværsdager kan faktisk være veldig kjekke, om vi gjør det om til en bakedag hjemme eller setter på en koselig film. Her i Bergen er det nok av våte dager i året, og denne sommeren ser ut til å bli ganske grå.

Min stakkars mor tok med seg barnevognen og hunden ut på tur, da himmelen plutselig åpnet seg og regnværet startet. Så da bestemte jeg meg for å lage pannekaker og kakao vi kunne kose oss med når de kom tilbake. Siden jeg sliter mye med ryggen etter fødselen er det ikke ofte jeg kommer meg ut på tur med hunden. Da blir det i hvert fall veldig korte turer på henne. Hoved jobben min har blitt å sørge for at vi alltid har noe sunt (vi prøver) og godt å spise, så det er jeg som står for alle måltidene. Personlig så elsker jeg å lage mat, og da spesielt å bake. Jeg har skikkelig potensiale til å bli kjempe fet og overvektig, siden jeg også elsker å spise! Men etter fødselen byttet jeg ut det meste med sunne varianter, og nå prøver jeg så godt jeg kan å holde meg selv på riktig kjør.

Disse pannekakene er laget av bananer og inneholder hverken mel eller sukker, altså er de fulle av proteiner, sunne og glutenfri for dem som er opptatt av sånt.

Det er kjekt å kose seg litt ekstra når det er stygt vær, men i Bergen er det dessverre mange dager i året det regner. Derfor er det lurt å prøve litt sunne oppskrifter også!

Hva liker du å gjøre på en regnværsdag?

#mat #familie #bergen #mammablogg

Hun viser tendenser til å bli en TV-slave

I går skrev jeg et innlegg om barn og elektronikk. Dette er et tema jeg selv synes er litt vanskelig, å finne en sunn balanse i den morderne verden barna våre nå vokser opp i. Datteren min viser stor interesse for både TV-skjermen med de fine bildene på, mobilen det plutselig kommer musikk ut av når jeg trykker på den og som vi av og til står å snakker med alene.

Jeg prøver så godt jeg kan å bruke minst mulig elektronisk foran henne, slik at hun ikke skal føle at disse objektene stjeler oppmerksomheten fra henne. De gangene vi har TVn på om kvelden pleier jeg å ha henne på fanget og kose med henne. Hun er veldig interessert i både den store og den lille (nettbrettet) skjermen, og jeg har satt på Barne-TV et par ganger også for å se hvordan hun reagerer. Det er veldig tydelig at dette er populært. Spesielt om det er animasjon og noen som synger. Barn generelt blir tiltrukket av sterke lys, lyder og musikk, så da er det ikke rart at de små synes dette er spennende også. Hun blir mer og mer interessert i disse bildene som beveger seg med musikk til, og når jeg sier at nå har vi sett nok protesterer hun til vi finner på noe annet hun synes er morsomt. Det er kjekt å se at hun synes noe er gøy og spennende, men jeg liker ikke at hun skal bli så oppslukt av det.

Hun får aldri se på TV lenge om gangen siden jeg også er litt bekymret for hva det vil gjøre med øynene hennes om hun stirrer for lenge på en TV-skjerm eller et nettbrett. Denne elektronikken har ikke vært her så lenge at vi vet sikkert alle konsekvensene det har for små barn som vokser opp med alt tilgjengelig. Selv om vi hadde både TV og en skikkelig stygg stasjonær PC når jeg vokste opp, er det ikke det samme som nå.

Jeg husker godt når mine foreldre fikk sine første mobiltelefoner. De var enorme klosser som bare kunne brukes til å ringe med. Det var ingen som satt på mobiltelefonene ved frokostbordet og spilte, eller leste igjennom avisen på nettbrettet. Nå er dette blitt en helt hverdagslig ting å gjøre. Jeg gjorde det før jeg fikk barn, og min mor spiller ofte på mobilen for å slappe av. Det er blitt en helt akseptabelt hobby i vår teknologiske verden. Hvor mange kan si at de sitter seg ned og spiller kortspill sammen med venner og familie den dag i dag? Eller har spillekvelder hvor det er brettspill som gjelder og ikke PlayStation?

Jeg tror det er viktig å innføre litt av de gamle tradisjonene i våre moderne familier også. Som liten elsket jeg å leke ute i skogen, og hverken meg eller min bror fikk lov til å sitte lenge inne om gangen for å se på Disney Channel eller Cartoonnetwork om det var opphold ute. Da var det ut med syklene, klatre i trær og hoppe hoppetau. Vi spilte ofte bingo sammen om kveldene, og det var faktisk veldig kjekt. Vi har en god del brettspill her hjemme jeg og venninnene mine har dratt frem et par ganger når de er på besøk. Det er jo så mye kjekkere å være sosiale sammen i virkeligheten enn i den virtuelle verden.

Jeg er litt redd for at datteren min skal foretrekke å se på TV fremfor å være sosial med sine venner når hun blir større, men vi leker mye med alle bamsene hennes og musikk lekene slik at hun skal lære at det kan være gøy med begge deler. Hun blir også fryktelig glad når vi får besøk eller skal ut og møte venner, så å være sosial kan man vel lære barna sine så lenge vi ikke plasserer dem i en vippestol foran TVn.

#mammablogg #baby #mammaverden #teknologi #familie

Hvor mye teknologi er det OK å bruke foran barna?

Barna som vokser opp i denne generasjonen, vokser opp i den teknologiske verden. Hvor en mobiltelefon er det viktigste tilbehøret til over 90% av verdens befolkning om ikke mer. Hvor det er normalt å ha både TV, mobil, datamaskin og et nettbrett i et hjem. Hadde alle disse maskinene blitt tatt vekk ifra oss en hel dag, er det nok mange foreldre der ute som ville sett barna sine i et nytt lys.

Kanskje du ville fått med deg den historien som datteren din prøvde å fortelle deg ved middagsbordet, i stedet for å bla igjennom Facebook feeden din. Kanskje ungene dine hadde følt seg mer elsket, om du hadde øyekontakt med dem i stedet for med TV-skjermen. Det er vanskelig å være foreldre i teknologiens gullalder. Det er så utrolig mye som stjeler oppmerksomheten vår fra barna.

 

En av de første tingene helsesøsteren min sa til meg på hjemmebesøket etter fødselen, var at det er viktig å være til stedet med barna. At vi ikke skal snakke i telefonen eller se for mye på TV hvis babyen er våken. Og det tror jeg også er veldig viktig om vi som foreldre skal klare å skape et bånd med barna våre. Ja men det er vel ikke så vanskelig tenker du nå. Livet vi lever nå er altfor sterkt preget av elektronikk til å legge det 100% i fra oss, og det tror jeg heller ikke er nødvendig. Det er stor forskjell i å bruke elektronikk foran barna og det å gjøre det sammen med barna som en aktivitet.

 

Om du bruker nettleseren til å søke etter barnevennlige aktiviteter er det laget både musikk og serier beregnet til spedbarn. Datteren min elsker det når jeg setter på musikk og synger med for full hals. Spesielt vakkert er det ikke, men hun både ler og spreller der hun sitter. Om ikke lenge begynner hun nok å synge med også. Siden barnefaren er fra Portugal vil jeg gjerne lære henne både norsk og portugisisk, siden det er en del av henne. Så da ser vi på en utrolig gøy portugisisk serie som er beregnet for spedbarn. Hver episode er av dyr som synger på portugisisk og varer ikke mer en 2-3 minutter. Sammen kan vi se maks 3 episoder før vi finner på noe annet. Dette elsker hun, spesielt når vi ser sammen på nettbrettet og jeg lar henne få ta litt på skjermen. Så kan jeg heller se Game of Thrones og Orange is The New Black når hun har lagt seg.

 

Jeg er aktiv på sosiale medier, men jeg holder aldri på med det foran henne med mindre jeg tar bilder og filmer henne. Da gjør vi det til en liten lek, og jeg tror faktisk at hun begynner å like kamera blitsen (en liten fotomodell jeg har fått meg) for hun gliser hver gang den kommer! Jeg jobber faktisk via sosiale medier, men jeg svarer dem som prøver å få tak i meg når jeg har tid. Heldigvis sover babyer veldig mye (de skal i hvert fall gjøre det), slik at det er mulig å være en del av det sosiale samfunnet vårt også. Jeg har både Facebook, Instagram, SnapChat og Blogg, men jeg oppdaterer meg ofte på kveldstid. De fleste blogginnleggene mine skrives etter at babyen har sovnet og postes dagen etter. Noen ganger blir det et innlegg om dagen andre ganger to, men det kan også gå flere dager før neste om vi er mye opptatt. Jeg har nok av ideer i hodet og saker jeg tenker på til å skrive minst 4-5 innlegg om dagen, men da hadde jeg ikke vært en like god mor. Det er greit å være aktiv på sosiale medier, så lenge man ikke lar det ta over livet sitt.

Også får hver og enkelt av oss prøve å finne en balanse i hjemmet som funker for vår familie. For mye TV titting eller teksting er ikke bra for noen av oss, uansett alder.

#mammablogg #baby #teknologi #familie

Tror du på skjebnen?

Jeg er ikke en religiøs person. Jeg er en av de skrullingene som tror mer på magi enn på en Gud. Da snakker jeg ikke om hekser på sopelimer og trollmenn med tryllestaver (ikke det at det er noe gale med Harry Potter, digger de filmene), men at det altså er mer mellom himmel og jord da. Noe som ikke lar seg forklare av forskning og vitenskap. Det virker liksom mer realistisk for meg enn å plasser all min tro på en Gud/Guder og be dem om å fikse alle problemene mine. Er det noe med livet ditt du ikke er fornøyd med, så fiks det selv da vel. Ikke sitt på rommet og surmul og be om et mirakel. Nå må jeg bare få sagt at jeg ikke har noe imot religion, mine foreldre er kristen, min bror er buddhist, noen av mine beste venner er muslim og jeg selv har stor respekt for dem som er religiøse.

Nok om det, skjebnen derimot er noe jeg tror på! Jeg tror at alle valgene vi tar i livet, bevist og ubevisst, vil føre oss dit det er meningen at vi skal. Noen ganger er vi fornøyd med det, mens andre ganger kan ting føles meningsløst. Jeg er 100% sikker på at det var skjebnebestemt at jeg skulle få akkurat det barnet som jeg fikk. At jeg valgte å komme hjem igjen fra Thailand på det tidspunktet jeg gjorde, slik at jeg rakk jobb intervjuet dagen etterpå, møtte barne faren og fikk denne fantastiske jenten min.

Historien vår er så vidt begynt og jeg tror ikke det er skjebne bestemt at jeg skal være en alene mor for resten av livet. Akkurat nå så gjør det meg absolutt ingenting å være alene med datteren min, jeg har god støtte i mine foreldre og alt jeg trenger for øyeblikket. Ikke hadde jeg hatt overskudd til å være en spesielt god kjæreste heller, da holder det med at jeg er en god mamma. Livet er egentlig ganske bra, om man lar være i å henge seg opp i alle små detaljer. Hva så om familien vår er liten? Vi har overflod av kjærlighet og akkurat det vi trenger. Jeg gleder meg til å se hva fremtiden har i vente for oss!

Tror du på skjebnen?

#mammablogg #baby #mamma #familie #barn

Jeg lurer på hvem du en dag kommer til å bli

Det er fantastisk å være en mamma, å få lov til å oppleve et lite menneskes vekst helt fra begynnelsen. Vi som foreldre får se barna våre igjennom alle de forskjellige stadiene. Fra å være en hjelpesløs liten baby som bare vil sove og spise, til et barn som begynner å forme personlighet og utvikle karakter til en forvirret ungdom som til slutt blir voksen og forhåpentligvis en fornuftig person.

Er det noe jeg tenker på for tiden, så er det den lille jenten min og hvem hun en dag kommer til å bli. Hun er fremdeles min lille baby, noe hun for meg vil være i mange år fremover. Det interessante er å se at hun begynner å utvikle sakte men sikkert karakter trekk. Hun er alltid mest fornøyd når hun er omringet av mange mennesker, noe som kan tyde på at hun vil bli sosial. Og når hun virkelig liker noe, slik som for eksempel det å få sleike på en vannmelon blir hun fryktelig sur om jeg tar det vekk fra henne, noe som kan tyde på at jeg får et lite stabeist.

Når jeg ser på henne lurer jeg ofte på hva som skjuler seg bak de søte små hårtuppene hennes. Hvilke interessert kommer hun til å få, og hvilke verdier vil bli viktige for henne? Jeg vil gjøre mitt beste for å lære datteren min om hva som er rett og galt, også får jeg krysse fingrene for at hun ble laget med litt sunn fornuft installert... Kommer du til å bli en kunstner? En artist? Eller en biolog og en vitenskaps forsker?

Det er rart å tenke på at hun er 50% meg og 50% sin far, når vi to er helt forskjellige personer. Så forskjellig som to mennesker kan bli faktisk. Jeg er en ekstremt spontan person som styres av følelsene mine, mens faren hennes er mer logisk og matematisk anlagt med et veldig stort ego. Det eneste vi hadde til felles når vi var sammen var faktisk at vi begge synes han var utrolig attraktiv (dette er ikke et grunnlag for et sunt forhold btw). Så hvordan hun kommer til å utvikle seg blir veldig interessant å se. På en måte håper jeg at hun får mitt god troende og lettlurte sinn fremfor hans kyniske, selv om det legger grunnlag for at hun kan bli mer såret i livet. Verden er så mye mer spennende og morsom, om du ser den i farger i stedet for svart og hvit. Men det er jo lov å håpe på at hun får det beste fra oss begge.

Tanken på fremtiden er både spennende og skummel. Vi har så mye å glede oss til og det er så utrolig mye jeg har lyst til å gjøre sammen med deg. Jeg kunne bare ønske at verden var et fredeligere sted hvor mennesker ikke lengre ville hverandre vondt (nå høres jeg vist ut som en misse-kandidat, men tanken er god)... Da hadde det ikke vært så skummelt for meg når du skal begynne på skolen, ut med venner og en gang stå på dine egne ben. Likevel er jeg utrolig glad for at du kan vokse opp i Norge, som gang på gang har blitt kåret som et av de beste landene å bo i. Uansett hvem du kommer til å bli, så vil du alltid være mammas lille jente.

#mammablogg #baby #barn #familie

Akkurat nå kunne jeg levd på Hawaii

Rett før jeg ble gravid i fjor kom jeg inn på universitetet i Hawaii på linjen hospitality and business management. Jeg hadde bestemt meg ca 85% for å dra da jeg plutselig ble dårlig og fikk beskjeden om at jeg var gravid. Studiet var for å oppnå en Bachelor grad og ville tatt 4 år å fullføre siden studiet er lengre i USA enn hva det er i Norge.

Den første måneden etter at jeg fant ut at jeg var gravid slet jeg mye med depresjon, på grunn av at det føltes litt som om verden var imot meg. Jobben min var nettopp gått konkurs, barnefaren prøvde å tvinge meg til å ta abort og jeg viste at om jeg beholdt barnet ville drømmen om å studere i utlandet bli tatt ifra meg. Likevel når jeg hadde vært så uforsiktig og havnet i en slik situasjon var det ikke mye annet jeg kunne gjøre. Jeg vet at mange der og da tenkte at det sikkert hadde vært til det beste om jeg tok abort, men det er noe jeg alltid har vært imot og var derfor aldri et valg fra min side. Dermed ble jeg nødt til å venne meg til tanken om foreldre rollen og gradvis under graviditeten begynte jeg å få nye drømmer.

Jeg drømte om en vakker liten jente baby, om alle de fantastiske opplevelsene vi kunne lage sammen og om alt jeg faktisk ville vise og lære henne. Før jeg hadde innsett det selv var drømmen om Hawaii forsvunnet langt vekk i bakgrunnen, og når jeg nå tenker på det tropiske paradiset så ser jeg for meg en liten jente leke på stranden. Drømmen om Hawaii er ikke ødelagt for meg, den har bare fått en ny innfallsvinkel. Jeg kommer nok aldri til å studere på HPU, men nå har jeg en reisekamerat jeg kan ta med meg ned dit på ferie i stedet. Når jeg tenker på at akkurat nå kunne jeg levd på Hawaii, klarer jeg ikke helt å forestille meg det. Det livet jeg har nå ville jeg ikke ha ønsket meg vekk hverken på godt eller vondt. Jeg har mange problemer som jeg sliter med etter graviditeten, men resultatet jeg fikk er verdt dem alle.

#mammablogg #baby #foreldre #barn

Christine Drage

Hei og velkommen til min blogg! Jeg er hovedsakelig en mammablogger men skriver også om helse, kosthold og produktene jeg selger. For kontakt eller samarbeid, send mail til christinedrage.itworks@gmail.com.

Kontakt meg

christinedrage.itworks@gmail.com

Følg meg og bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits