Christine Drage

www.christinedrage.blogg.no

Min kjærlighet for det mystiske

Alle som kjenner meg vet at jeg elsker serier og at jeg er en stor film entusiast. For noen høres det sikkert ut som om jeg ser litt for mye på serier, men det er så og si den eneste hobbyen jeg kan ha når den lille sover og krever at jeg skal ligge i sengen ved siden av henne. De siste ukene har jeg fått en kjærlighet til krim serier, slik som NCIS, Castle og Bones. Slike serier som har gått på TV i evigheter, men som vi kun ser på en gang i blant uten å virkelig få med oss bakgrunnen til karakterene

Nå har jeg begynt å se på serien Castle fra første sesong (sesong 1-7 er tilgjengelig på Viaplay), og jeg må si at jeg er ganske positivt overrasket over serien. Den handler om en krim forfatter med navnet Richard Castle som skygger en politi kvinne for å få inspirasjon til sin neste bokserie. Altså blir han med på de forskjellige sakene denne politi detektiven jobber med, og hjelper henne med å finne frem til morderen i hver sak.

Som de aller fleste bloggere som tar blogging seriøst, så elsker jeg å skrive. Ikke for å fortelle hvilke klær jeg går med fra dag til dag, eller hva jeg spiste til frokost, men virkelig skrive. Jeg elsker å skrive historier, små noveller, dikt, sang tekster og artikler. Det er nok en stor del av grunnen til at jeg valgte å begynne å blogge, nå som jeg tilbringer utrolig mye tid hjemme sammen med en liten baby som for det meste vil sove.

Er det noe jeg har lyst til å få til i løpet av min tid her på jorden, så er det å skrive og publisere en god bok. Ikke disse såkalte selvhjelp eller fakta bøkene som er den nye trenden blant bloggere i dag, men en skikkelig skjønnlitterær fiksjons bok. Jeg elsker å skrive, og jeg har en ganske vill fantasi. Om jeg skal velge en sjanger jeg har lyst til å skrive så må det enten bli eventyr eller krim. Dette er jo to vidt forskjellige sjangre, men jeg elsker å lese bøker innenfor begge og kunne derfor tenkt meg å skrive innenfor begge sjangrene. Hittil har jeg skrevet ned utrolig mange ideer, hvor jeg allerede har skrevet et par kapitler ut ifra noen av dem. Problemet mitt er at jeg stadig kommer opp med nye ideer og dermed sporer av fra det jeg holder på med.

Gi meg et par år, så skal jeg ha en skikkelig god historie å fortelle som jeg håper dere vil like å lese.

#mammablogg #bok #forfatter #serier #tv

Vår første tann!

Tiden flyr når man har barn. Jeg vet alle sier det, men det er faktisk sant. Plutselig så griper babyen etter leker, ruller rundt på gulvet, prøver å reise seg og får sin første tann. Den lille babyen blir mer og mer som et spedbarn og før man vet hva som har skjedd skal barnet i barnehagen også på skolen. Jeg prøver å nyte hver eneste dag med den lille og jeg skriver ned hver minste detalj i "boken hennes", slik at jeg ikke vil glemme noe viktig når hun blir større.

De siste dagene har det vært klart at frøkna begynner å få sine første tenner, så mye som hun skal bite på alt og alle rundt seg. Nå kan jeg faktisk kjenne den aller første tannen hennes om jeg lar henne sutte på fingeren min. Det er de to nederste fortennene som kommer først, og hos den lille er det altså den venstre (min høyre) som er begynt å komme ut. Babyen min har hatt perioder hvor hun tar smokk, men så plutselig spytter hun den ut og nekter å ta den igjen. Nå er hun kommet inn i en ny periode hvor det eneste hun vil er å ha den smokken i munnen, og det er egentlig ganske herlig.

Babyer som tar smokk er mye roligere og enklere å holde fornøyde. Da får de beroliget det konstante sutte behovet de har, og hverdagen går med litt mindre klaging. Det er nok på grunn av at det klør i tannkjøttet når tennene skal komme ut, at det hjelper litt med en smokken i munnen. Egentlig så synes jeg det er litt dumt at hun får tenner, hun er jo så ufattelig herlig med det tannløse smilet sitt!

Uansett, alle babyer må jo vokse opp en dag de også. Så vi får bare nyte alle små øyeblikk sammen slik at vi har noe å se tilbake på når de blir tenåringer, og for flau til å kysse mammaen sin.

#mammablogg #baby #mammablogger #barn #alenemor #familie

Når vi er alene

Denne helgen har min mor vært bortreist og jeg og den lille jenten min har vært alene sammen hele helgen. Det er rart hvor rastløs hun blir når det bare er oss to, som om hun klager på stillheten i huset. Om jeg lar TVn stå på som bakgrunnsmusikk eller spiller musikk på mobilen ser det ut til å gjøre henne litt mer fornøyd, noe jeg synes er merkelig. Men når man er vant til at det konstant er noen som snakker rundt seg og lager lyder, føles det sikkert litt rart når det plutselig blir stille. Selv om jeg snakker med henne og går rundt og synger for meg selv, så er det vist ikke det samme.

Når vi er alene går stort sett dagene ut på å ligge i sengen, lage mat, ut med hunden, ligge i sengen og lage litt mer mat. Når babyen absolutt skal sove annenhver time så er det ikke mulig å gjøre så mye annet her hjemme, så nå har jeg begynt å se på Castle på IPad'n min mens den lille sover. Det blir omtrent en episode for hver lur hun tar seg. Det er litt deilig å bare slappe av og late seg, men jeg foretrekker definitivt å ha liv og leven rundt meg. Det er nok en ting jeg og datteren min har til felles!

I kveld har jeg laget økologisk varm sjokolade (fra Peru) som jeg koser meg med mens jeg ser på Nashville på TV. Det er faktisk en utrolig bra serie jeg anbefaler til alle! Den går hver søndag kl 20.00, og jeg har blitt skikkelig forelsket i denne serien. Mye drama, gode karakterer og fantastisk god musikk! Liker du country musikk så er dette en serie du burde prøve ut.

Jeg elsker å slappe av om kveldene med noe godt, selv om jeg prøver å kutte ned på sukker nivået.

Håper alle har hatt en fin helg <3

#mammablogg #baby #familie #søndag #blogg

Nå forstår jeg bedre hvordan de eldre har det

I det siste har jeg følt mye på at det å være funksjonshemmet og gammel er mye av det samme. Ting vi enkelt kunne gjøre før, føles mye tyngre å gjøre nå. Som for eksempel en handletur på butikken. Selv om vår matbutikk ligger bokstavlig talt 100 meter fra utgangen av blokken, så er jeg helt utslitt når jeg har vært og handlet. Mye av den grunnen skyldes nok at vi bor i tredje etasje uten heis, men det å bære poser på mer en 1 kg sliter også fryktelig mye på ryggen for en med bekkenløsning.

Noe av det jeg husker best med mine besteforeldre var at jeg syntes de var så kjedelige og gamle. De har på en måte alltid vært gamle. Det er vanskelig å forestille seg dem som unge, friske og raske mennesker som en gang arbeidet dag og natt for livets opphold. Selv om jeg vet at de bodde på en gård og drev med gårdsarbeid, så husker jeg dem som de to eldre familiemedlemmene våre som bodde i en gammeldags leilighet og som likte å spille kinasjakk.

Ikke forstå meg feil, jeg er utrolig glad i mine besteforeldre og jeg var helt knust når hver og en av dem døde. Det jeg mener å få frem er at jeg som 11-12 + år synes det var kjedelig å besøke besteforeldrene mine annenhver søndag, siden det eneste vi gjorde var å spise, snakke og spille spill. Nå er jeg havnet i den situasjonen hvor det er stort sett det eneste jeg klarer å gjøre selv, og dermed forstår jeg bedre hvor mye de gledet seg til hver og en av de besøkene fra oss. For dem var det alt for sjeldent at vi kom på besøk, selv om det for oss føltes som om tiden fløy.

Når man sitter hjemme alene uten mye å gjøre på så går tiden sakte, og vi ønsker oss noen å konversere med. Nå har jeg fryktelig dårlig samvittighet ovenfor min mormor som ble sittende alene de siste årene etter at min morfar døde. Selv om vi kom på besøk omtrent en gang i uken og av og til mer, er det ikke nok for en person som ikke har annet enn TV å underholde seg med. Det er vanskelig å sitte seg inn i en slik situasjon før man har havnet i den selv, men selv om en person ikke klarer å finne på mange ting, så betyr det ikke alltid at personen ikke vil.

De gangene vi tok min mormor med oss ut for å spise middag eller for å hjelpe henne med et ærend (før hun ble for dårlig til å dra ut av leiligheten), satt hun alltid klar flere timer enn hva vi hadde avtalt. Hun satt alltid klar i gangen med alle klærne på, krykkene ved sin side og ventet på at dørklokken skulle ringe. Selv om vi kom både 10 og 15 minutter før avtalt tid, så sa hun alltid noe slik som "Endelig er dere her", eller "Å jeg trodde kanskje dere ikke ville komme i dag likevel". For vi kom aldri raskt nok. De gangene hun sa "Det er så lenge siden sist", og det bare hadde gått en uke, så tenkte jeg at nå roter hun igjen. Eller at hun alltid måtte klage på oss. Nå skjønner jeg at hun ikke klaget, men at hun oppriktig følte at det var lenge siden sist. For det gjør man, når det går en uke mellom hver gang man har noen å snakke med.

Nå har jeg det heldigvis ikke på langt nær så gale som det, siden vi tross alt bor med min mor og jeg har henne å snakke med nesten hver dag. Men hadde det ikke vært for henne hadde jeg kanskje sett bestevennene mine en gang i måneden og hatt det ganske ensomt. Jeg er evig takknemlig for at vi får bo med min mor, ikke bare på grunn av all hjelpen jeg får av henne, men først og fremst det selskapet som kommer ved å bo sammen med et annet menneske. Det er utrolig ensomt å være alene, og uansett om det så er en tenåring eller en pensjonist så er det ingen som liker å være alene over lengre perioder.

Denne helgen er min mor i Tyskland på en liten mini ferie, noe som jeg absolutt unner henne. Hun har stilt opp så mye for oss at jeg unner henne en pause, men uten henne kjennes leiligheten ekstra tom ut! Det er noe som mangler, og jeg merker det godt på både babyen og hunden også. At de føler det samme. Det er nok de to som kommer til å få det tøffest når vi en gang flytter ut i egen leilighet (hvis jeg bare kan bli frisk først).

Jeg har det kjempe kjekt sammen med datteren min og elsker å være med henne, men til syvende og sist er hun en baby som ikke klarer å finne på så mye enda. Det blir noe annet om 2-3 år når vi kan finne på aktiviteter og leke mer sammen. Men akkurat nå så føler jeg meg som en eldre person og gleder meg til hvert eneste besøk vi kan få. Jeg skjønner at det for friske og unge mennesker ikke er så kjekt å komme på "syke besøk", men for de som har venner som sliter eller besteforeldre som begynner å bli gamle så burde det altså prioriteres.

Det jeg vil få frem med dette innlegget er at det er viktig å ta vare på de vi har rundt oss, og gi oppmerksomhet til de eldre i familien. Selv om mine foreldre er relativt oppegående fremdeles og unge besteforeldre, så kommer jeg og den lille datteren min til å tilbringe mye tid sammen med dem både nå og når hun blir større. For de kommer ikke til å være til stedet for alltid, og når vi ikke lengre har muligheten til å besøke dem kommer vi til å angre på det.

#mammablogg #baby #familie #eldre #gammel #pensjonister #bekkenløsning #pelvicpain #funksjonshemmet

Et skryte innlegg

I dag følte jeg på for å skryte litt over den flinke storesøsteren vi har her i familien, som har akseptert den lille som en del av flokken vår. Selv om storesøster er en hund, ser hun ikke på oss som forskjellige raser, hun ser på oss som en samlet familie. Lana er en utrolig snill og tålmodig hund, som godtok alle forandringene i livet vårt når jeg ble gravid.

Hun godtok at mamma ikke var i stand til å gjøre like mye som før , og de gangene jeg var morgen syk og løp inn og ut på badet, så satt hun trofast ved siden av toalettet for å gi meg moralsk støtte. Fra å få lange turer på fjellet flere ganger i uken, så ble vi liggende på sofaen og kose i stedet. Turene ble kortere og kortere, likevel var hun glad for det hun fikk og alltid i et godt humør.

Når babyen kom hadde jeg lovet henne at det skulle bli mange lange turer på fjellet så fort mamma ble bra igjen, men så ble jeg jo aldri bedre. Hun får sine 2-3 turer ut om dagen, men ofte kommer vi ikke lengre enn utenfor blokken for å leke litt med ball. Heldigvis har vi en veldig sprek mormor i familien, som har tatt på seg de lengre turene sammen med hunden. Lana viste stor respekt ovenfor babyen helt fra den første dagen, og har en ærefrykt ovenfor henne.

Selv om babyen konstant prøver å komme seg bort til hunden, passer Lana alltid på å ha litt avstand fra henne. Når hun en sjelden gang kommer seg bort og tar tak i poten hennes eller lugger henne i pelsen, ser hunden forskrekket opp på meg og rygger litt bakover slik at babyen ikke skal få tak i henne igjen. Hun har aldri knurret, flekket tenner eller vist noen som helst form for aggresjon mot babyen. Og det er jeg så evig takknemlig for. Noe av det jeg bekymret meg mest for under svangerskapet var akkurat dette. Om jeg måtte omplassere hunden, familiemedlemmet vårt og vår trofaste følgesvenn.

Disse to jentene mine kommer nok til å bli veldig gode venner med tiden, og jeg er så stolt av den snille hunden vår.

#mammablogg #baby #familie #hund #barn #husdyr #blogg

La meg drukne i kaffe

Det er utrolig hva vi foreldre får til, når vi ikke har annet valg. Det er ingen hemmelighet at livet som småbarnsforeldre fører med mange våkne netter, svette og litt tårer. Og da spesielt om man er alene om foreldrerollen. Jeg sover utrolig lite, så lite at det ikke skulle vært mulig for meg å se ut som et menneske om dagen. Likevel, etter at jeg har fått i meg 2-3 kopper med kaffe, ja da blir jeg plutselig et annet menneske.

Det mest utrolige med det hele er at jeg som bare sover 3-4 timer hver natt, likevel er mer opplagt enn min mor som sover 7-9 timer uforstyrret om nettene. Jeg lurer på om det har med alderen å gjøre, at det faktisk er en fordel å få barn før vi fyller tyve eller i begynnelsen av tyve årene. Da takler vi alt stresser og de rastløse nettene mye bedre.

Men hvor lenge kan en person fungere uten skikkelig søvn? Det må jo slå tilbake en dag. Alle vet at å sove for lite, ikke er bra for kroppen. Det er faktisk blitt forsket på at for lite søvn ofte kan føre til fedme, på grunn av at søvnmangel øker produksjonen av et hormon som gjør at appetitten vår blir større. Så om du sliter med å sove, hold deg unna kjøleskapet om natten! De som sover sine normale 8 timer igjennom hver natt, er generelt slankere enn de som sover mindre i følge Amerikanske studier. Ekstremt mangel på søvn, altså de som går flere dager i strekk uten å sove, fører også til hallusinasjoner og paranoia.

Så prøv å få den søvnen du trenger om nettene! Med mindre du er en småbarnsmor da, ja for da har du ikke et annet valg enn å se ut som om du er på audition til the Walking Dead.

God morgen fra en trøtt mamma.

#mammablogg #baby #barn #søvn #familie #søvnmangel #blogg

Baby med spiseforstyrrelse

Helt fra den første dagen har den lille jenten min hatt problemer med å få i seg mat. I begynnelsen var det melk og ammingen som var vanskelig. Hun fikk ikke til å ta skikkelig fra brystet hverken med ammeskjold eller ammehjelp, det gikk bare ikke. Den første uken måtte vi mate henne med små sprøyter hvor melken ble sprutet inn i munnen hennes. Heldigvis begynte hun å ta tak i flasken den andre uken slik at det ble litt enklere å få i henne mat, men fra brystet ville hun absolutt ikke ha. Så etter to måneder ga jeg opp ammingen og fortsatte å mate henne med flasken.

Når hun var fylt 4 måneder begynte vi sakte å introdusere henne for grøt og middagsglass. Nå er det over to måneder siden vi begynte og hun har fremdeles ikke lært seg å svelge skikkelig. Jeg har prøvd med tykk grøt, med helt utvannet grøt og alt midt i mellom. Vi har prøvd ut alle smaker, og det eneste hun faktisk har vist interesse for er sviskemos. Likevel må hun ligge på fanget mitt med en pute under hodet som støtte, slik at det kan renne rett ned. Helst ville hun nok hatt det på flaske. Når jeg mater henne fra triptrap stolen sin så renner det bare ut igjen og blir grisete.

Hun sutter på skjeen i stedet for å ta maten skikkelig, og ser helt ærlig veldig komisk ut når hun spiser. Det er kanskje litt stygt å le, for det er helt tydelig at hun synes at dette er vanskelig. Det er veldig rart hvordan noen babyer tar ting etter første forsøk, mens andre må øve i ukesvis for å få noe delvis til. Min bror sluttet vist å amme av seg selv når han var seks måneder, på grunn av at han bare ville ha grøt, og jeg spiste selv to måltider om dagen med grøt i tillegg til ammingen da jeg var på den alderen. Nå er jo datteren min over seks måneder, og jeg synes det er veldig rart at hun ikke får dette bedre til. Vi prøver to ganger daglig, men det ender som oftest opp med at jeg må hive mye mat. Jeg har vist fått en baby med spiseforstyrrelse.

Har du opplevd det vanskelig å mate babyen din? Hva gjorde du for å få grøt til å virke mer interessant?

#mammablogg #baby #barn #familie #mat #spiseforstyrrelse #måltid #mamma

På besøk i barnehagen

I dag var vi på besøk i barnehagen som min mor jobber i, og det var kjempe stas for den lille frøkna å få så mye oppmerksomhet. Hun elsker å være ute blant folk, så dette var midt i blinken for henne. Nå er hun faktisk bare 2 måneder yngre enn de aller minste barna som blir tatt inn i barnehagen. Selv synes jeg at det er litt drøyt å la barna begynne i barnehagen før de er fylt ett år, men så er det vist en del foreldre som er veldig giret på å komme seg raskest mulig ut i arbeidslivet igjen.

Det er forståelig når mødre er ferdig med permisjonstiden at de må tilbake i arbeid, siden det er slik verden fungerer for alle som ikke har muligheten til å jobbe hjemme ifra. Likevel synes jeg at det er ekstremt at barn mellom 8-10 måneder som ikke engang har lært seg å snakke skal tilbringe 90% av tiden de er våken på i en barnehagen, opp til 5 dager i uken. Da er det jo ikke foreldrene som oppdrar barna, men faktisk barnehagetantene som jobber i barnehagen. Tenk på alle de store og fantastiske øyeblikk som disse foreldrene går glipp av?

Det er absolutt fordeler med å ha barn i barnehagen, når de er store nok til det. Jeg har lest flere artikler som sier at det å ha barna i barnehagen før de fyller et år ikke er anbefalt, mens å ha dem i barnehagen når de er modne nok vil øke barnas sosiale ferdigheter. Jeg kommer nok til å la den lille jenten min gå i barnehagen til min mor når hun er litt større, men ikke før hun tidligst er 1,5-2 år ! Helst vil jeg ha henne hjemme med meg lengre også, siden det kommer til å bli ekstremt hardt å være så mye vekke fra henne. Men hvem vet hvordan livet ser ut om et år fra i dag? Kanskje jeg klarer å jobbe fulltid her hjemme, slik at hun bare trenger å være et par timer 2-3 ganger i uken i barnehagen for den sosiale delen.

Hva er dine tanker om barnehager?

#mammablogg #mamma #barn #familie #barnehage #baby #livetsommamma #blogg

Familie

Ordet familie har forskjellig betydning for oss alle. Noen tenker straks på personer de er i slekt med, mens andre tenker først på venner eller til og med sine kjæledyr. Vi velger ikke de vi havner i familie med når vi først kommer inn i denne verden, men etter hvert som vi blir større og lærer å stå på egne ben skaper vi også vår egen familie, og velger hvem vi vil ha som medlemmer. Noen familier består av to mødre, andre familier kan bestå av to fedre eller bare en forsørger. Det finnes ingen fasit på hvordan en familie skal se ut, men om jeg skulle kommet med en definisjon på hva en familie er, ville jeg sagt noe slikt som; Familie er personer som har stor betydning for hverandre og som har stor kjærlighet overfor hverandre.

Jeg er veldig glad i min familie, selv om vi har hatt det tøft opp igjennom årene. Hvem kan vel si at de lever i en så perfekt og feilfri familie at de aldri har hatt en dårlig dag eller vært sinte på hverandre? Det gode med familier, er at stort sett uansett hva som har blitt sagt eller gjort, så finner vi veien tilbake til hverandre. På grunn av at vi hører sammen. Vi trenger hverandre, selv om det ikke er mange som tørr å innrømme det. Så ta vare på familien din, og velg med omhu når du skal bygge ut på din egen. Jeg er så heldig at jeg har en mor og en far som er glade i meg, og som er minst like glad i datteren min også. Venner som bryr seg om oss og en nydelig hund som ville gjort hva som helst for oss. Sett pris på de som har tatt på seg oppgaven med å oppdra deg, og lær av deres gode og dårlige sider.

I dag har min kjære og vakre mor bursdag, og jeg vil derfor skrive et par ord for å vise hvor mye jeg setter pris på henne.

Kjære mamma, takk for at det er akkurat du som er min mor. Takk for at du har vært så flink til å ta vare på meg, til å stille opp for meg i alle år og for at du alltid har vært en god og kjærlig mor. Takk for at du fremdeles er glad i meg, med alt jeg har funnet på opp igjennom årene, og takk for at du nå stiller opp for min datter også. Hvis jeg klarer å bli halvparten så god mor som det du har vært for meg, så vet jeg at datteren min kommer til å ha det godt.

Gratulerer så mye med dagen, måtte den bli like god som deg!

#mammablogg #familie #mamma #blogg #livetsomalenemor

Hvorfor røyker du foran barnet ditt?

Som en ex-røyker kjenner jeg til røyksuget som kommer når man er sliten og stresset, og som en småbarnsmor vet jeg at store deler av dagen består av stress som kommer uansett om man er alene med barnet eller to om jobben. Det jeg ikke forstår er hvordan en forelder kan røyke foran en liten baby, når de vet hvor skadelig det er.

Mens vi ventet på bussen hjem ifra sentrum i går var det en kvinne på bussterminalen som gikk rundt og trillet på et barn i 1-2 års alderen som gråt. Det jeg reagerte på var at hun røykte samtidig som hun trillet på barnet sitt. Altså mens barnet gråt og skrek tok hun seg en røyk, mest sannsynlig for å roe nervene sine. Jeg har ikke noe imot folk som røyker, så lenge det ikke går på bekostning av andre. Det er viktig å respektere at ikke alle liker røyklukten, og at de ikke ønsker å være passive røykere. Jeg innrømmer at før jeg sluttet å røyke selv så har jeg ikke alltid vært flink til å ta hensyn. Men uansett hvor ung og dum jeg har vært, røykte jeg aldri i nærheten av en barnevogn eller små barn. Så i går kunne jeg ikke hjelpe for å skule litt på denne kvinnen som røykte foran barnet sitt som om det var helt normalt.

De aller fleste velger å slutte med uvaner som er skadelig for barnet under en graviditet, noe som burde være en selvfølge siden foreldre rollen starter allerede ved unnfangelsen for oss kvinner. Hvordan vi behandler oss selv og kroppen vår, spiller inn på hvordan barnet kommer til å bli. Derfor er det så utrolig viktig å passe på hvilke uvaner vi har, og kvitte oss med dem så fort som mulig. Det er ikke akseptabelt å røyke foran et lite barn. Om du absolutt ikke klarer å slutte, så kan du røyke i skjul slik at barna dine ikke trenger å bli skadet av din avhengighet. Flertallet av barna som har foreldre som røyker, ender opp med å røyke selv.

Også er det de som kommer inn på et busstopp, slår seg ned ved siden av en barnevogn eller en familie med små barn og tenner røyken. Hvorfor gjør du det? Ser du ikke at det er små barn til stedet? Er normal folkeskikk også en utdødd kunst?

Å røyke er en avhengighet som er et folkehelseproblem, men hver og en av oss må selv få bestemme hvilke uvaner vi vil eller ikke vil ha. Bare tenk et øyeblikk på barna dine, og hvilke problemer du overfører til dem. Som en forelder er du et forbilde om du så vil det eller ikke, men det er opp til deg hva slags forbilde du ønsker å være. Det er ikke lett å stoppe, men det er utrolig mange helsemessige fordeler med å gjøre det. Tenk på barna, stomp røyken.

#mammablogg #baby #barn #familie #mamma #pappa #livetsomalenemor #rus #røyk #avhengighet #blogg

Tyve år og funksjonshemmet

Siden jeg fikk bekkenløsning har jeg vært fast pasient på det fysikalske instituttet her i området jeg bor. Nå i August har jeg gått til behandling i akkurat et år. Det er helt utrolig hvor mye kroppen min har forandret seg i løpet av dette året. Fra å være en ung og frisk jente med en lidenskap for friluftsliv og trening til en skrøpelig kvinne med leddplager. Neida så gale er det vel ikke selv om det enkelte dager kan føles slik, og jeg er vel teknisk sett fremdeles ung selv om jeg føler meg mye eldre. På grunn av hvor mye kroppen min har endret seg på bare dette ene året, føles det av og til som om jeg er 80 og ikke 20.

Før jeg ble syk selv tenkte jeg aldri noe over hvordan det kom til å føles å bli gammel. Jeg har alltid vært en person som lever dag for dag, uten å henge meg opp i hva som en gang kan skje. Nå legger jeg mer merke til de eldre, til mennesker med sykdommer og til dem som har funksjonshemninger. De er faktisk over alt. Når du sitter på bussen på vei inn til sentrum kan jeg love deg at det er minst en person som sliter på grunn av en funksjonshemning. Det er ikke alltid det går an å se det på en person, at de sliter. De aller fleste velger å skjule det og opprettholde fasaden. Vi vil jo ikke at folk skal legge merke til oss på grunn av plagene våre, eller at noen skal se ned på oss på grunn av en funksjonshemning.

Jeg må bruke stokker om jeg skal gå ut av leiligheten, i tilfelle bekkenet mitt løsner. Går jeg ut uten, kan jeg risikere at jeg ikke kommer meg hjem igjen. Jeg var flau ganske lenge over å vise min sårbarhet offentlig, og det var dager jeg heller valgte å holde meg hjemme enn å gå ut. I begynnelsen turte jeg heller ikke å spørre folk om jeg kunne få sitte, når det var fult på bussen. Selv om smerten ble så intens at tårene trengte seg på i øyenkroken. Det var flaut å være ute med venninnene mine, på grunn av at jeg konstant måtte spørre dem om de kunne gå litt saktere slik at jeg klarte å holde følge med dem.

Etter hvert så godtok jeg heller å gå litt bak dem og i mitt egent tempo. Jeg begynte å spørre på bussen om jeg kunne få lov til å sitte, og jeg går med krykkene mine uten å se meg skremt rundt for om noen jeg kjenner skal se meg. Det er altfor slitsomt å henge seg opp i hva andre tenker. Det gjør en allerede slitsom funksjonshemming enda verre. Om man så er født med en sykdom eller får en senere i livet er det ingenting å være flau over for det er ikke vår feil. Jeg lever med en funksjonshemning, men jobber hver dag for å bli bedre. Selv om jeg var veldig uheldig i svangerskapet mitt, har jeg det mye bedre enn mange. For jeg fikk en nydelig og frisk datter og det er en mulighet for at funksjonshemningen min kan gå over, så lenge jeg jobber kontinuerlig med den.

Så selv om en person ser oppegående ut på utsiden, skal man ikke ta det forgitt at alt er bra med dem. Om du ser et funksjonshemmet barn, en tenåring som halter, eller en voksen som går litt merkelig skal du ikke dømme dem for å være rar. Du skal reise deg opp på bussen og spørre om de vil sitte, slik at de slipper å grue seg til å gjøre det selv. Om det er noen som gråter på bussen skal du ikke riste på hodet over at de viser følelser offentlig. Mest sannsynlig har de en god grunn til det. Vi har alle noe vi sliter med, om det så er fysisk eller psykisk spiller det ingen rolle. Det vi kan gjøre er å vise respekt for de eldre og syke, trøste de som er lei seg og strekke ut en hjelpende hånd når det er noen som trenger det.

#mammablogg #alenemor #foreldre #bekkenløsning #sykdom #livetsomalenemor #blogg #mamma

Hvordan det er å sove i samme seng som en baby

Da har jeg fått den lille engelen min tilbake, som nå sover trygt og godt i sengen vår etter en dag med eventyr. Det var ubeskrivelig godt å få henne hjem igjen, men jeg tror hun har kost seg masse. Som foreldre er det aldri lett å la barna dra ut på egenhånd, uansett om det er med familie medlemmer eller alene når de er store nok til det. Vi har jo brukt 9 måneder på å bekymre oss over den lille i magen, planlagt fremtiden vår og hver eneste dag etter fødselen kommer vi til å ville våke over dem så lenge vi lever.

Før babyen kom hadde jeg som den lille kontrollfreaken jeg er, lagt en plan for hvordan alt kom til å bli og hvordan jeg skulle klare å takle de ulike situasjonene som en alenemor. Alt av utstyr var på plass et par måneder før hun skulle komme, og nytt sengetøy ble lagt på plass i sengen hennes mens vi var på sykehuset. Så kom hun da, den lille engelen min som ikke ville sove alene. Nei der ble det raskt klart at skulle noen få sove her i leiligheten så måtte babyen ligge sammen med meg i sengen min.

Først syntes jeg at det var litt skummelt å ha henne der ved siden av meg, i tilfelle jeg ville snu meg rundt i søvne og rulle over henne. Nå har vi sovet sammen i seks måneder og heldigvis har det fremdeles ikke skjedd. Jeg tror at vi mødre har et innebygd instinkt som gjør at vi alltid er bevist på hvor barnet vårt ligger, til og med i ubevisst tilstand. Så å sove sammen går egentlig helt fint, selv om det ikke er akkurat slik jeg hadde forestilt meg at det ville bli.

Forventninger:

- Jeg kan ligge med babyen i armkroken og kose og susse på henne om kveldene.

- Det vil være beroligende å sove ved siden av henne, slik at jeg kan slappe av om nettene.

- Jeg kan enkelt mate henne i sengen, slik at vi begge får sovet mer om natten.

- Det vil alltid være deilig å våkne opp ved siden av henne slik at vi kan begynne dagen med å kose.

Virkeligheten:

- Babyen våkner og blir grinete på grunn av at hun vil sove, ikke kose.

- Jeg våkner fremdeles hver 2 time for å sjekke pulsen hennes og passe på at hun har det bra.

- Vi griser melk i hele sengen slik at jeg ender opp med å ligge i en aroma av melk og tiss.

- Jeg våkner av å bli lugget, klort i ansiktet og slått gjentatte ganger i 05-06 tiden. Det stopper ikke før jeg løfter henne opp av sengen og sier at vi kan stå opp.

Det er både fordeler og ulemper med å sove i samme seng som en liten baby, men forstå meg ikke feil det er også utrolig koselig de nettene jeg har fått mine 3-4 timer med søvn. Nå sover jeg opp ned (altså med bena der puten skulle vært og hodet i andre enden), og det hjelper faktisk mye på søvnen! Selv om jeg av og til våkner av den lille som sleiker meg på leggen...

#mammablogg #livetsomalenemor #blogg #barn #familie #mamma #livsstil

En barnefri dag

Nå har jeg til slutt gått med på å la den lille jenten min få lov til å tilbringe en hel dag vekke fra mammaen sin. Min far har ønsket å ha henne hos seg i en lang stund, og nå som hun er blitt seks måneder føler jeg at hun er blitt stor nok til det. Så nå ligger jeg her i sengen min med blandede følelser og en stor klump i halsen. Vi har vært vekke fra hverandre før, men aldri mer enn 1-2 timer mens jeg har vært hos behandling. Jeg vet at hun kommer til å få masse oppmerksomhet og bli kjempe godt ivaretatt, men selv er jeg veldig nervøs og jeg liker ikke å være vekke fra henne.

Jeg har nok bare godt av å la andre få ta henne med seg en gang i blant, slik at jeg kan få sove ut og lade batteriene mine. Det er ikke bare bare å være helt alene med en baby, natt etter natt uten skikkelig søvn. Nå er det nesten to måneder siden jeg har sovet mer enn 3 timer sammenhengende og det kjennes på kroppen og energi nivået. Hadde jeg ikke hatt kaffe og Greens så vet jeg faktisk ikke hvordan jeg skulle klart meg. Så i dag skal jeg slappe av og gjøre akkurat det jeg føler for. De fleste nybakte foreldre som får barnefri drar ut og er med venner, drar på byen eller finner på noe sprell, men det eneste jeg føler for er å slappe av og sove litt.

Den nye Calender Girl boken kjøpte jeg for et par dager siden, så den skal jeg kose meg med i dag. Selv om jeg kommer til å sitte med mobilen i hånden i hele dag og vente på oppdateringer om hvordan det går med den lille, skal det bli deilig med en avslappende mamma dag.

#mammablogg #baby #familie #livetsommamma #livetsomalenemor #alenemor #barn #blogg

Et tilbakeblikk på en annerledes tid

For tre år siden gikk jeg på den Europeiske Bartender Skolen i Hellas, og levde et veldig annerledes liv enn det jeg gjør den dag i dag. Siden Facebook er blitt så vennlig å påminne oss om hvert eneste minne vi har fra fortiden, fikk jeg opp mange bilder da jeg skulle sjekke siden i dag morges. Det var både morsomt og litt trist å se igjennom de gamle bildene, og alle de fantastiske menneskene jeg møtte på kurset. Etter at jeg begynte å reise rundt i verden har jeg møtt utrolig mange herlige mennesker, som jeg aldri kommer til å glemme. Det eneste som er negativt med å møte så mange flotte mennesker fra forskjellige steder, er at vi aldri vet når vi kan møtes igjen.

Kurset jeg tok på øyen Kos i Hellas var en game changer for meg. Jeg fikk tilbake livsgnisten etter en dårlig nedtur ved et langtids forhold som kom til en slutt, og klarte til slutt å "finne meg selv". Det er en av de beste opplevelsene jeg har vært med på, og jeg kan anbefale til alle som er sliten etter 3 år på videregående å ta seg et fri år ute i den store vide verden. Selv om det ble veldig mye festing og alkohol på kurset (man kan jo ikke kalle seg en bartender før man har smakt på alle drinkene på menyen), så fikk jeg også en lidenskap jeg tok med meg videre. Altså bartending. Dette er et yrke jeg har absolutt elsket, på grunn av blant annet den store variasjonen i arbeidsdagen og alle menneskene man treffer. Her kommer et lite bildedryss fra tiden på bartender skolen:

Jeg er utrolig glad for denne opplevelsen og at jeg hadde muligheten til å være ung og dum før jeg ble gravid. Et par år med festing og eventyr, gjør at det å slå seg ned til en roligere hverdag er mye enklere. Det er trist når mødre som ble gravid alt for tidlig, plutselig skal være ung og barnslig når barna er blitt store nok til å være uten oppsyn. Det er selvfølgelig sunt å dra ut en gang i blant, men det skal ikke gå ut over morsrollen. Selv om jeg elsket livet mitt på den tiden, ville jeg aldri ha byttet ut det livet jeg har den dag i dag. Det er et kapittel av livet mitt som jeg alltid vil kunne se tilbake på med glede, men nå er jeg klar for de neste og det største eventyret jeg noen gang kommer til å oppleve. Nemlig livet sammen med datteren min.

#mammablogg #mammablogger #reise #alkohol #opplevelse #bartending

Enkel Vannmelon Kake

I går lagde jeg en vannmelon kake av fersk frukt til halvtårsdagen til den lille prinsessen min, så her kommer en enkel og grei oppskrift på en av de sunneste kakene du noen gang kan lage selv i en barnebursdag.



Dette er en kake som kun skal bestå av ferske frukter, grønnsaker og bær, men ingredientsene kan man variere selv ut ifra hva barna liker. Denne kaken lagde jeg med tanke på at babyen min på seks måneder kunne tåle alle ingredientsene, og hun storkoste seg med å sutte på frukt bitene.

Du trenger:
1 Halv vannmelon 
2 epler 
1 Mango
4 Skiver med agurk
1 Rabarbra stang
Druer

Det første du trenger å gjøre er å få av skallet på vannmelonen. Dette skal være selve basen til kaken, akkurat som en kakebunn i en vanlig kake. Her gjelder det å være forsiktig slik at du får av alt skallet uten å skade selve melonen inni.

Etter at du har fjernet skallet skal melonen deles i tre like tykke deler. Etter at du har klart å separere delene trygt, kan du forme dem til en ønsket fasong til kakebunnen.



Du begynner etasjekaken med den største delen på bunnen. Jeg bruker litt tykke eplebiter med agurk på for å skape en høyde, samtidig som jeg kutte rabarbra stangen i passende biter slik at neste del av kaken skal få en god støtte å ligge på.



På del nummer to legger jeg et nytt lag med epler, men i halverte biter, siden den neste delen av "bunnen" skal være en smule mindre. Legg en tykk skive med mango i midten, slik at høyden blir lik med eplene.



Når den tredje og siste delen av vannmelonen legges på kan du pynte kaken akkurat slik som du føler for. Jeg kuttet mango og rabarbra i biter samtidig som jeg delte druer i to for å skape litt kontraster i fargene til kaken. Når det kommer til pynten av kaken er det også veldig fint med jordbær og kiwi, men jeg lot det være på grunn av babyen. Her er det bare fantasien som setter grenser for deg! 

Det er kjekt å kunne komme med et sunnere alternativ i barnebursdager også, slik at barna får en mulighet til å få i seg frukt og grønnsaker. Selv om det er fest, trenger ikke maten alltid å være usunn! Og gjør vi det morsomt å spise frukt og grønnsaker, blir det lettere å få de små til å spise dem frivillig. Dette er definitivt en kake jeg kommer til å lage flere ganger når den lille jenten min blir større.

#mammablogg #mat #baby #oppskrift #sunnhet #kosthold #familie #barn #bursdag

Feiring av halvtårsdagen

I dag har vi hatt en liten feiring for den lille prinsessen som ble seks måneder. Dagen begynte med gaver på frokostbordet, noe som var kjempe stas for den lille. Det var ikke spesielt det å få nye leker som var det gøyeste, nei det var gavepapiret og tråden hun ble mest begeistret for. Å få lov til å rive, smake og slå på gavepapiret, ja det var nok det kjekkeste med hele dagen hennes!





Hun fikk en kjempe morsom musikk kanin som lyser i mørket og lager flere forskjellige lyder. For en liten baby så er den akkurat helt perfekt. Jeg har også et lite håp om at hun vil ligge litt lengre i sengen om morgen og leke med den nye kaninen sin, slik at jeg da kan få sove kanskje en halvtime lengre! Vel det er da lov å drømme... Senere på dagen fikk vi besøk av to venninner av meg som kom til kake og kaffe, og som koste masse med Freya. Babyen min elsker å få besøk og oppmerksomhet, så dagen i dag har vært en kjekk dag for henne. Til oss voksne lagde jeg middags muffins med grønnsaker, og en bløtkake til dessert. Til den lille prinsessen lagde jeg en vannmelon kake, som jeg skal poste en oppskrift om her på bloggen i morgen.







Det er alltid litt stas for den lille når hun får besøk som vil ligge på gulvet og leke sammen med henne, spesielt nå som det er vanskelig for meg å sitte på gulvet på grunn av bekkenløsningen. Alt i alt tror jeg at den lille prinsessen min har hatt en fin halvtårsdag. Hun har spist masse vannmelon, og ble trøtt før leggetid. Så da krysser mamma fingrene for at gullungen vil sove godt i natt!

#mammablogg #baby #livetsommamma #alenemor #mamma #familie #barn

Halvtårs bursdag!

I dag er en spesiell dag, for i dag er den lille prinsessen min nemlig seks måneder gammel. Det er et helt halvt år det! Og det skal vi feire. Jeg kan ikke tro at denne nydelige skapningen først kom inn i livet mitt for et halvt år siden, når det kjennes ut som om vi alltid har hørt sammen. Jeg kan helt ærlig si at jeg ikke viste hva ekte lykke var før hun kom inn i livet mitt. Denne lille jenta er alt. Hun er morsom, hun er vakker, hun er snill og hun er utrolig smart for å være en baby. Hun er engelen min og i dag er hun et halvt år gammel.

Hun har fått sin første bursdagskrone, og i dag skal hun få så mye oppmerksomhet, kos og godt at hun kommer til å sove tungt igjennom hele natten! Siden hun bare er seks måneder og ikke et helt år enda, får hun ikke sin første skikkelige bursdagskake enda. Den må hun nok vente et halvt år til før hun får. Men jeg har bakt kake, i tillegg til at bursdagsbarnet får sin egen vannmelon kake! Det er jo ikke skikkelig bursdagsfeiring uten litt kosemat, selv om bursdagsbarnet ikke får smake på den store kaken selv. Vi får besøk senere i kveld, som kan spise litt for henne. Det jeg har kjøpt inn til henne er masse frukt og ting hun klarer å spise. 

Dette er vår første halvtårs dag og skal derfor feires skikkelig. Jeg husker selv hvor viktig det var for meg da jeg var mindre å minne de voksne på nøyaktig hvor gammel jeg var. Da var det ikke 8-9 år, men 8 år og 1/4, 1/2 3/4. Hver eneste måned telte og det var viktig. Så derfor vil jeg feire halvtårs bursdagen hennes. Datteren min betyr alt for meg, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har henne. Absolutt alt er så mye bedre når vi er sammen og kan gjøre ting sammen. Jeg elsker alt som er vår "første gang", først og fremst på grunn av at det er så mange av dem. Første gang vi gikk ut på trilletur, første gang på kafè besøk, første gang i bil, første gang på buss, første gang med andre babyer, første smil, første latter, og listen fortsetter i det uendelige. Det jeg mener er at vi som foreldre har så utrolig mye vi skal få oppleve sammen med barna, og alle ting vi gjør sammen er fantastiske. Uansett hvor små de virker for andre. 

I dag er datteren min, min beste venn og mitt livs kjærlighet blitt et halvt år og det er en stor dag. Mamma elsker deg herfra og til månen, og hele veien tilbake igjen! Takk for at du er datteren min Freya, og jeg ønsker deg en flott halvtårsdag.



#mammablogg #mamma #blogg #livetsommamma #familie #baby #barn 

 

Bakom tåken skinner solen

Været i Bergen er ikke akkurat kjent for å være stabilt og fint året rundt, nei her er det så ustabilt som vær kan bli. Akkurat i det jeg har funnet frem høst og vinter klærne, gjemt vekk sandaler og alt som kan minne om sommer, ja så kommer vist solen frem likevel. Det slår ikke feil her i landet. Det er merkelig med det, men slik er det altså hver gang. Når alt ser som mørkest ut og man vil gi opp sommeren, så titter den frem en siste gang slik at vi akkurat rekker å kjenne varmen mot huden, før den lange vinteren kommer.

I dag er akkurat en slik dag. Nå har de spådd sol og sommer i et par uker og endelig fikk vi det som var lovet. Det er nok ikke lenge varmen blir her før den forsvinner igjen og for godt dette året, så nå må vi nordmenn komme oss opp av sofaen og nyte det lille vi ser av solskinnet.

Dette bildet er tatt med 3 timers mellomrom fra terrassen vår, hvor det første var tatt klokken 07.30 på morgen og den neste klokken 10.30.

Så om livet ser litt tåkete ut, fortvil ikke! Solen er rett rundt hjørnet.

#mammablogg #sommer #norge #bergen #sol #livetsommamma #blogg

Slitsomt å være aktiv på sosiale medier

Vi lever i de sosiale mediers gullalder. Alle som er noe der ute har en Facebook konto, Instagram, Snapchat, Twitter og gjerne en Blogg eller YouTube kanal i tillegg. Og alle disse skal altså oppdateres jevnlig. Helst flere ganger om dagen om man ønsker å beholde følgerne sine eller skaffe seg flere. Fra en morsom og uskyldig hobby som begynte å slå igjennom på markedet rundt 2010, er det å være aktiv på sosiale medier blitt en fulltidsjobb for flere.

Vi poster bilder, filmer og skriver om livene våre i håp om at noen der ute vil få øynene opp for akkurat oss, som om det er noe som gjør livet vårt bedre og mer spennende enn andres. Vi anstrenger oss for å prøve å komme på unike ting å skrive om, og forandrer på utseendet i håp om at vi vil få kommentarer på hvor vakre vi er. Det er slitsomt, det er arbeid, det er hvordan det er å være aktiv på sosiale medier.

Hver dag lages det nye blogger her inne på blogg.no, og hver eneste dag er det bloggere som har holdt på i 1 måned, 1 år eller flere år som slutter. Det tar tid å skrive innlegg, spesielt om man skal skrive noe av interesse for andre. Hvordan en blogg brukes er forskjellig fra person til person. Jeg har sett personer som bare poster et bilde for dagen, andre som skriver hva de spiste til middag i dag eller hva som skjedde på skolen og noen som bruker bloggen som et omløp for følelsene og tankene sine og skriver om personlige erfaringer. Og alle disse bloggene er helt greie, men langt ifra like interessante. Personlig klikker jeg kun to ganger inn på blogger av sistnevnte sort, med mindre det er noen som har en ekstremt spennende hverdag.

Det er personer som bruker en til to timer på å skrive et innlegg, to ganger om dagen. For så å oppdatere Instagram med et bilde, like andre bilder under samme kategori i en halvtime til en time, i håp om å få høye likes på bildet de selv la ut. For ikke å snakke om de som skal ta Snapchat av alt de gjør og legge det ut på My Storie. Det øyeblikket du innser at du gjør alt dette og ikke har et sosialt liv utenfor sosiale medier, er det tidspunktet du tar deg en pause.

Jeg bruker sosiale medier som en hobby, og oppdaterer når jeg har noe å skrive om. I stedet for å informere dere om hva jeg gjør på fra dag til dag velger jeg å skrive når jeg føler at jeg har noe på hjertet som jeg vil dele. I den siste tiden har jeg vært opptatt med filming og mye annet jeg prøver meg ut på, så da har dessverre bloggen blitt litt ned prioritert. Det er helt ok å være aktiv på sosiale medier, jeg elsker det selv så hvem er jeg til å klage på systemet vi alle jobber i. Det jeg prøver å få frem med dette innlegget er at det er helt greit å ta seg en liten pause en gang i blant, og nyte den virkeligheten som er rett foran oss. Vel med mindre du blir betalt for å skrive og har det som et levebrød, da får du bare bite i det og legge ut et antrekksbilde på en av dine dårlige dager.

#mammablogg #sosialemedier #mamma #forelder #blogg #familie #livetsommamma #bloggere #alenemor #blogging

Avskaffer den seksuelle lavalderen

Tyrkia avskaffer seksuell lavalder, er overskriften i en artikkel av TV2.no som plutselig dukket opp flere steder i Facebook feeden min. Flere av mine venner har kommentert og delt innlegget, på grunn av at innholdet rett og slett er uakseptabelt. Det er en god grunn til at land skal ha en seksuell lavalder, nemlig for at vi skal kunne ivareta barna og skjerme dem mot overgripere. I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år, noe som jeg selv mener er en grei alder. I Tyrkia har den seksuelle lavalderen til nå vært 15 år, men etter en avstemming i den konstitusjonelle domstolen vil lavalderen bli avskaffet i januar 2017.

Tydeligvis mener dem at barn mellom 12-15 burde vite hva sex er og derfor burde ha muligheten til å samtykke til seksuell omgang. Selv om de fleste barn over 12 år vet hva sex er, betyr det ikke at alle er moden nok for det. Ved å avskaffe den seksuelle lavalderen fremstår det også som om samfunnet sier at det er "fritt vilt" for å prøve seg på barn i alle aldre. Altså dem under 12 år også. Bare tanken på det får magesekken min til å krølle seg, og jeg får rett og slett lyst til å spy. Hvorfor kan ikke barn få være barn? I den syke verden vi lever i trenger barna at det eksisterer ansvarsfulle voksne mennesker, som vil gjøre alt i sin makt for å skjerme dem. Så hvorfor i all verden skal man da fjerne den seksuelle lavalderen, som er satt for å sette opp en grense for mennesker som mangler evnen til å sette grenser for seg selv.

Avskaffelsen av lavalderen vil kun føre til at flere overgripere tar sjansen til å prøve seg på mindreårige, siden dette ikke lenger er straffbart så lenge man har fått et samtykke. Uansett alder. Hva vet vel en 7-8 åring om å gi samtykke til noe slik, som de egentlig ikke skjønner seg på? Dette vil føre til en økning i antall voldtekter, som mest sannsynlig ikke vil bli anmeldt heller på grunn av at overgriperens enkelt og greit kan si til barna at de har gitt dem samtykke. Da blir det jo ord mot ord, så lenge det ikke er noen vitner. Og det er ikke mange små barn som tørr å stå i mot en voksen mann, som sier at han har loven på sin side. Nei dette er et idiotisk forslag som kun kan ha blitt fremlagt av pedofile psykopater som selv ønsker å forgripe seg på mindreårige. Jeg skal i hvert fall aldri ta med datteren min til Tyrkia, om det er slike idiotiske regler som gjelder i landet.

Om du ønsker å lese artikkelen jeg nevnte i innlegget kan du lese det her.

#mammablogg #barn #familie #baby #foreldre #samfunn #sex #samliv #mamma

Blir du en liten kunstner?

Det er veldig rart å tenke på at den lille babyen min en dag skal bli en del av dette samfunnet vårt, stå på egne ben og arbeide for livets opphold. Når jeg ser på henne vil jeg ha henne i armene mine for alltid, slik at jeg kan verge om henne og passe på henne. Så er det jo livets sirkel (ja jeg quoter Løvenes Konge) å finne sin plass her i samfunnet. Jeg håper egentlig at hun lener mer mot den kreative og kunstneriske siden, slik at vi kan få en god del hobbyer vi kan ha sammen i fremtiden.

Jeg har prøvd å introdusere henne for tegning og fargelegging, men som en baby er det selvfølgelig det å spise blyantene og papiret som er av størst interesse. Likevel så innbiller jeg meg at om vi begynner tidlig å prøve ut ting, vil hun kjenne det igjen og få interessen for det senere. Jeg pleier også å spille litt gitar for henne daglig, noe som hun absolutt elsker. Musikk er også en fantastisk fin måte for barn å lære ubevisst på. Også er det veldig kjekt for meg å kunne holde på med noen av mine egne hobbyer utenom alt bleieskiftet og matingen. Selv om hun fremdeles er veldig liten så er jeg så giret på å gjøre ting sammen.

Det er selvfølgelig lov som en forelder å prøve å innflyte barna våre med sunne interesser, men så er det også viktig å ha i bakhodet at barna må få holde på med aktiviteter som de trives med og ikke bare det vi voksne vil at de skal gjøre. Så når hun blir stor nok til å vite litt mer hva hun liker å gjøre på skal hun selvfølgelig få bestemme sine egne hobbyer. Det er forferdelig når voksne mennesker tvinger barna sine til å drive med hobbyer de selv likte som små, bare for å oppleve sine "glory days" en siste gang. Vi er alle forskjellige, og det må vi klare å respektere.

Så om du vil bli en kunstner eller en fotballspiller så skal nok mamma stille opp uansett. Men det er da lov å håpe på at hun ikke begynner å spille fotball! Da må jeg nok sitte meg ned et par timer foran TV-skjermen og prøve å finne ut av hva det er som gjør at voksne menn som løper rundt som galninger på en gressbane for å få tak i en liten fotball, er spennende å se på.

#mammablogg #livetsommamma #baby #barn #familie #alenemor #hobby #oppvekst #samfunn #mamma #blogg

Nå får du en eske body wraps GRATIS!

Nå er det 2 for 1 på esker med body wraps ut denne helgen! Alle som kjøper en eske med body wraps får altså en hel eske med på kjøpet helt GRATIS.

Om du lurer på hva body wraps er og hvorfor du burde investere penger på det, så er dette et produkt som setter igang en prosess som kalles for lipolyse. Slik reduserer produktet mengden med fett som ligger lagret i fett cellene dine, slik at mange får den positive effekten med å gå inn flere cm på det området den brukes. Produktet brukes for å tømme kroppen for avfallsstoffer, noe som har en positiv helsemessig virkning. For mye avfallsstoffer lagret over lengre tid kan øke risikoen for kreft.

Når du går på en kur med body wraps er det veldig viktig å drikke store mengder med vann, slik at du ved hjelp av produktet skal klare å skille ut avfallsstoffene. Dette er også et produkt som funker best om man har et relativt sunt kosthold (lite vits i å tømme kroppen for avfallsstoffer om du har tenkt til å fylle på med nye med en gang), som gir en gylden anledning til dem som ønsker å snu om på kostholdet sitt og få en sunnere og bedre livsstil.

Legger ved mitt personlige resultat ved bruk av bare to esker med body wraps (8 wraps). Produktet strammer, toner og former kroppen samtidig som den reduserer synligheten til strekkmerker og cellulitter! Jeg er utrolig glad i disse produktene, siden jeg hittil ikke har hatt muligheten til å trene (pga sykdom) for å bli kvitt babyvekten etter fødselen. Om du trener samtidig som du bruker dette produktet får du en utrolig boost som gjør at resultatene ved trening kommer mye raskere.

Om du ønsker å finne ut mer om produktet kan du sende meg en melding for en uforpliktende prat, eller gå inn på nettsiden min her.

❗Tilbudet har blitt forlenget til 17. August kl 06:59.❗

#mammablogg #helse #mamma #fitness #baby #vekt #slanking #form #bodywraps #komiform #trening #kosthold #mat #hjelp #diet #foreldre #alenemor

Livet som kronisk syk alenemor

Under graviditeten min ble jeg veldig dårlig helt fra første trimester, og jeg slet med ryggsmerter igjennom hele svangerskapet. Vi fant ut at det var bekkenløsning, noe som gjør at et ledd i hoftepartiet mitt løsner og går ut av ledd. Dette fører til sterke smerter hver gang det legges vekt på foten hvor leddet har løsnet, altså er det vanskelig å gå når bekkenet først har løsnet. Under graviditeten gikk jeg til fysioterapi 2-3 ganger i uken og ble fortalt at plagene ville gå over så fort jeg fikk babyen ut. Nå er det snart seks måneder siden fødselen og jeg sliter fremdeles like mye med bekkensmertene.

Jeg er blitt medlem av Norges Handikapforbund, da under lands foreningen for kvinner med bekkenløsning. Siden problemene mine varte videre i barselstiden kalles det kronisk bekkenleddssyndrom og ingen kan si meg sikkert når eller om det vil gå over. Bekken plagene i seg selv er ganske smertefulle, men det som plager meg mest er at jeg blir totalt hemmet fra å finne på ting jeg gjerne vil gjøre. Jeg levde et veldig sosialt liv før jeg ble gravid, og jeg elsker å både trene, dra på lengre fjellturer og finne på ulike aktiviteter utendørs. Dette er ting jeg nå ikke kan være med på på grunn av at bekkenet mitt løsner av hver minste anstrengelse.

Som alene mor har det derfor vært ekstra tungt å klare meg i hverdagen, med en liten baby og en hund i tillegg. Jeg har vært 100% avhengig av mine foreldre som stadig stiller opp om det er noe jeg trenger, slik at jeg skal klare å ta meg av mitt egent barn. Livet som en alenemor kan være utfordrende i seg selv, selvom jeg har klart meg kjempe bra uten noe støtte fra barnefaren. Problemet kommer når jeg som kronisk syk blir alene med barnet i hverdagene, hvor det på enkelte dager er smertefullt å gå frem og tilbake fra stellerommet for å skifte på henne. Alle som har små barn selv eller en gang har hatt det vet hvor vanskelig det kan være å sitte i ro og slappe av, mens barna er våken.

Nå har ikke datteren min begynt å krabbe eller gå enda, så heldigvis klarer jeg fremdeles å få tak i henne uten for store anstrengelser. Den største utfordringen kommer når hun begynner å reise seg og bevege seg vekk fra meg, om jeg fremdeles er kronisk syk på den tiden. Heldigvis har jeg et utrolig stort pågangsmot og nekter å legge meg ned og rotne, selv om jeg er lei av å ha det vondt. Jeg vil bli frisk og det skal jeg også klare, men jeg er uheldigvis ikke en av dem som våkner opp en dag og føler seg frisk og rask etter en fødsel. Det er ikke mange som tenker på at man kan få plager etter en fødsel, og alt man som en ny mor kan slite med under barselstiden.

Fikk du bekkenløsning under ditt svangerskap? Noen gode råd til hva som kan hjelpe?

#mammablogg #livetsommamma #blogg #baby #familie #bekkenløsning #sykmamma #bekken #gravid #kronisksyk

En klokke kan være hysterisk morsomt

Det er utrolig morsomt hvor lett babyen min blir distrahert. Hver minste detalj kan stjele oppmerksomheten hennes, og gjøre en ellers så trøtt baby lys våken. Jeg kjøpte meg en klokke for et par måneder siden, men jeg får ikke brukt den like mye som ønsket på grunn av at den lille jenten min da ikke klarer å konsentrere seg. Om jeg har på meg klokken under leggingen, så skal hun på liv og død holde på den og dra den inn i munnen sinn.

Det er faktisk ikke før jeg har fjernet den fra synsvinkelen hennes at hun slapper av og glipper med øynene. Det samme gjelder bamser i sengen, de må jeg legge bak hodet hennes slik at hun ikke ser dem for at hun skal kunne slappe av.

Den siste perioden føler jeg at det har gått utrolig mye energi for å klare å legge henne og for å få henne til å sove om nettene. Etter at hun lærte seg å rulle rundt har det vært full fart på henne hele dagen og hele natten. Jeg kunne faktisk ønsket at det gikk an å ha belte på henne i sengen, slik at hun ble på et sted og ikke frem og tilbake hele natten lang...

De siste dagene har vi hatt kusinen min fra Oslo på besøk, og det har vært utrolig kjekt og deilig å ha et par ekstra armer til å ta seg av babyen. Det er også veldig kjekt for den lille å få besøk som kan leke med henne og ligge på gulvet med henne. Selv klarer jeg ikke å sitte på gulvet på grunn av bekkenet mitt som stadig løsner, så da er det ekstra stas når det kommer noen som kan leke med henne på hennes nivå.

#mammablogg #baby #blogg #barn #livetsommamma #alenemor

Netflix, HBO eller Viaplay?

Hvilken tv-streaming tjeneste er den beste? De siste årene har tilbudet om ulike TV-Streamings tjenester blitt større og større, og de aller fleste ungdommer der ute betaler for minst en av de mest populære. I Norge er det ingen tvil om at det er Netflix, HBO Nordic og Viaplay som er blant de mest populære, men hvilken av dem er den beste?

Netflix var den første streaming tjenesten til å bli skikkelig populær, og jeg har selv betalt for den månedlig siden den kom ut i Norge i 2012. For bare 89kr i måneden får du et stort utvalg av filmer og TVserier, men det beste med denne tjenesten er at de kommer ut med en god del gode og originale Netflix serier. Slik som Orange is the New Black, Orphan Black, Marco Polo og Stranger Things. I tillegg så fungerer denne tjenesten på mange forskjellige enheter, og ved å bare betale et par kroner ekstra i måneden kan du bruke tjenesten på flere steder samtidig. Altså kan den deles med familie medlemmer og venner. Netflix er også super på å oppdatere siden månedelig med nye serier og filmer. Best serie: Orphan Black

HBO Nordic er absolutt fantastisk på nye serier og rask tilgjengelighet. Blant de beste seriene som da ikke er tilgjengelige på andre streamings tjenester finner du Game of Thrones og Viking. Når nye sesonger kommer ut i Amerika er denne tjenesten vanligvis under 24 timer etter. På tjenesten er det også et stort utvalg av eldre HBO serier slik som klassikerne The Sporanos og Sex and the City. Det eneste negative med denne tjenesten er at kvaliteten varierer litt, men den er absolutt til å anbefale. Det er den rimeligste streamings tjenesten hvor du kun må betale 79kr i måneden. Best serie: Game of Thrones

Viaplay er den med best utvalg av nye amerikanske filmer og har fra denne sommeren også gjort en eksklusive avtale om filmrettigher med Nordisk Film, for dem som er interessert i norske filmer. Denne tjenesten har best utvalg blant filmer og serier for barn, og får et stort pluss på grunn av nedlastnings muligheten som gjør det mulig å laste ned filmer fra tjenesten slik at de kan sees offline. Denne streamings tjenesten har også en mulighet for sport, for dem som er interessert i det. En pakke med film og serier koster 99kr i måneden og skal du ha Viaplay Sport i tillegg blir det 199kr. Best serie: Outlander.

Jeg abonnerer på alle streamings tjenestene over, siden det er forskjellige serier og filmer å finne på dem alle. Akkurat nå blir de ikke like mye brukt som de var under svangerskapet, så jeg burde vel stoppe en eller to av dem og spare pengene der. Om jeg blir tvunget til å bare velge en jeg kan beholde, ville jeg nok gått for Netflix siden der oppdateres det jevnlig med nye filmer og serier. Det finnes også en mulighet hvor du kan skaffe deg den amerikanske Netflixen, som gjør at et større og bedre utvalg blir tilgjengelig. Men når Game of Thrones starter igjen er det rett tilbake til HBO!

#film #serier #anbefaling #mammablogg #blogg #netflix #viaplay #hbo

Kunsten å lese

Jeg er en ekstrem lesehest. Elsker å lese, og har vel gjort det helt siden jeg lærte meg kunsten å lese på barneskolen. Som liten slet jeg mye med å få til teknikker slik som skjønnskrift, rettskrivning og høytlesning. Noe av det verste jeg viste på barneskolen var å bli bedt om å lese høyt for de andre i klassen, på grunn av at jeg var så dårlig til det. Utover ungdomsskolen fant vi ut at jeg hadde ADD, noe som gjør at jeg har litt større vanskeligheter enn andre til å lese og skrive. Likevel har jeg sørget for at det ikke skal kunne hemme meg på noen som helst måte i hverdagen.

Jeg lærte meg selv til å bli bedre i høytlesning med å lese høyt for meg selv og kattene vi hadde hjemme, og ganske så fort fikk jeg også en stor kjærlighet til bøker. Det finnes jo så utrolig mange fantastiske og spennende historier der ute, som bare venter på å bli lest! Den aller første boken jeg skikkelig forelsket meg i var faktisk Harry Potter. Jeg ble så avhengig av disse bøkene at det var nervepirrende å måtte vente til forfatteren klarte å skrive den neste... Og så i tillegg vente på oversettelsen til norsk! Jeg ble så lei av å vente at jeg begynte å lese de på engelsk, og hver gang en nye bok kom ut kjøpte jeg den på engelsk så snart det var mulig. Slik fikk jeg utviklet engelsken min ganske tidlig, og jeg lærte å bli glad i språket. Siden jeg var i en alder av 10-11 så var det ikke alle ordene jeg forstod meg på, men det var nok til å skjønne handlingen og elske det jeg leste.

Det føles litt som om bøker har havnet i bakgrunnen etter at TV-serie bølgen kom, men det er viktig å ikke glemme at det å lese også er en fantastisk hobby. Spesielt når det kommer til små barn! Da finnes det ingen bedre læreformer enn lesing. Forskning har vist at de som leser mye for barna sine fra en tidlig alder får barn med et større ordforråd og som lærer å lese og skrive raskere. Her hjemme leser jeg for den lille både på norsk, engelsk og portugisisk (faren er fra Portugal, så jeg vil gjerne lære henne det språket også selv om han er ute av bildet). I et lite håp om at hun vil klare å forstå alle språkene uten å bli altfor forvirret.

#mammablogg #barn #baby #bok #lesing #foreldre #barn #livetsommamma #blogg #hobby

Hvor ble det av sommeren?

Nå har jeg hatt skikkelig høststemning i over en uke, noe som egentlig er veldig trist siden sommeren egentlig skal vare ut august. De siste årene har jeg følt at sommeren i Bergen blir kortere og kortere. Det føltes nesten som om den var over den uken den startet. Jeg er utrolig glad i alle årstidene vi har her i Norge, eller jeg var i hvert fall det før da vi hadde skikkelige årstider.

Da jeg vokste opp hadde vi skikkelige årstider. Nå er det ikke så mange år siden jeg var liten, selv om det føles slik nå som jeg er blitt en mor. Da var det vår fra mars til mai, sommer juni-august, høst september-november og vinter desember-februar (selv om vinteren ofte kom litt før da også). Nå føles det nesten som om vi har havnet inne i en syklus av evig høst.

Noe av det jeg har likt best med Norge er de mangfoldige årstidene vi pleide å ha. Var det vår så kunne man høre fuglekvitter ute på tur, se blomstene spire og trekke inn den deilige duften av vår. Og om sommeren så var det sol og bading. Nå i det siste har det absolutt ikke fristet med å bade her i landet. Selv om vi kanskje får 2-3 dager på rad med sterk varme og sol, så er det langt ifra nok til å varme opp havet. Og høsten? Den varer vist fra juli til februar. Om vi nordmenn har lyst til å oppleve skikkelig sommer, er vi jo faktisk nødt til å dra utenlands. Flertallet av nordmenn har mangel på D-vitamin, på grunn av lite sollys her i landet. De som har stor mangel på D-vitamin har økt risiko for benskjørhet og sliter ofte med svake muskler. Det er faktisk så ekstremt at personer som sliter med benskjørhet får anbefalt av legen å ta seg en lengre ferie i et land med mer sol enn hva vi har her i landet.

Høsten er en kjempe koselig årstid, om den kommer når den skal komme. Men nå vil jeg ha sommer. Ikke har jeg mulighet til å reise utenlands heller på grunn av bekkenet mitt, så da sitter vi her da, og ser på vinden røske i trærne og regnet som faller hardt på vinduet. Dager som dette er jeg glad for å kunne være inne. Det ser ut til at dette blir en våt uke.

#mammablogg #bergen #blogg #livetsommamma

Akvariet i Bergen

Denne uken var vi en liten tur på Akvariet i Bergen, og det var første gangen den lille prinsessen fikk være med. Egentlig så er hun vel for liten til å forstå noe særlig av det enda, men hun elsker å være ute blant folk. Under sjøløve showet var det faktisk alle menneskene på tribunen som var spennende, tror ikke hun engang enset at det var noe som svømte rundt i vannet. Likevel, alle ting vi gjør sammen er koselige, spesielt da alt vi gjør for første gang. Det er så mye her i livet hun skal få være med på og oppleve!

Siden det er ganske dårlig lys inne på Akvariet ble det en del klaging når vi gikk igjennom de mørke gangene, men både haitunellen og sommerfugl rommet var veldig populært. Og siden hun er en baby sov hun også igjennom det meste. Det blir nok kjekkere å få være med til neste år, når hun forstår litt mer hva det er vi ser på.

Siden jeg er født og oppvokst i Bergen har vi hatt et par turer innom Akvariet opp igjennom årene, og det blir nok en god del turer på den lille frøkna også i fremtiden.

Alt i alt var det en koselig tur, selv om jeg måtte ha en god del sittepauser for å klare å komme meg igjennom hele runden. Den bekkenløsningen er stadig et hinder, men om jeg planlegger godt på forhånd er det mulig å ta slike turer en gang i blant. Selv om vi koser oss mye hjemme også så kjenner jeg at det er godt å komme seg ut blant folk en gang i blant!

#mammablogg #baby #livetsommamma #alenemor #bekkenløsning #akvarietibergen #akvariet

Slutt å slå mammaen din

Nå er den lille frøkna kommet inn i en utrolig slitsom periode hvor hun konstant triller rundt på gulvet, drar ned alt hun kan få tak i fra bordene, samtidig som hun lugger og slår til en hver anledning. Hun slår og sparker til og med i søvne, noe som fører til at jeg ikke får sovet så mye selv, siden vi sover i samme seng.

Så her er dagene litt slitsomme for tiden, men som alt så er jo det bare en periode som snart vil gå over. Hun må bare lære seg å kontrollere seg og koordinere armer og ben. Bortsett fra unormalt mye lugging er hun snill som et lam på dagtid. Babyer er så merkelige, de forandrer seg så raskt og kommer stadige inn i nye faser. Hver eneste uke skjer det mye nytt. Av og til føles det som om jeg går glipp av noe om jeg bare blunker et øyeblikk for lenge. Enkelte dager kan jeg sverge på at nå har hun vokst og fått mer markert uttrykk i ansiktet fra vi legger oss til vi våkner.

Det er rart å tenke på at av alt det vi gjør sammen hver dag nå, er det ingenting hun faktisk vil huske når hun blir eldre. Kanskje inntrykk og følelser av ulike ting vi gjør på sammen vil sitte igjen i minnet hennes, men når hun kommer ut av baby stadiet og inn i småbarns stadiet vil de første årene bli glemt. Selv husker jeg nesten ingenting før 8-9 års alderen. Bare det jeg har sett på bilder og på film fra vi var liten. Egentlig så kan jeg vel ikke si at jeg husker det, jeg husker å ha sett bilder av meg selv som liten, men jeg har ingen minner for utenom akkurat hva jeg har sett på bildene. Og det husker jeg jo bare på grunn av at jeg har sett det? Om det gir noe mening... Likevel, det er rart å tenke på at så store deler av livene våre bare blir glemt.

Så mye bilder og filmer som jeg tar av den lille engelen min, får hun ukesvis og månedsvis med materiale fra sin barndom som hun kan sitte og studere senere, om det en gang vil bli interessant. Nå er jeg spent for det neste stadiet hun vil komme inn i, og håper egentlig det vi er i nå vil gå over fort! Før jeg får ekstremt hår mangel og flere blåmerker.

Hva er dine tidligste minner? Husker du mye fra din barndom?

#mammablogg #mamma #blogg #baby #barn #familie #utvikling #livetsommamma #alenemor

Ny Harry Potter bok!

På tirsdag var jeg ute og spiste med en venninne, og kom over denne boken mens vi gikk igjennom kjøpesenteret. Først så jeg bare navnet Harry Potter mens vi var på vei forbi bokhandelen, men så plutselig så jeg en undertittel jeg ikke kjente igjen og måtte stoppe opp og gå tilbake. The cursed child. What? Er det så lenge siden jeg har lest disse bøkene at jeg har glemt titlene eller er det faktisk kommet ut en ny bok?

Jeg røsket boken til meg og kjente gåsehud spre seg langs armene mine, så giret ble jeg faktisk. Som du sikkert kan forstå av dette innlegget er jeg en ekstremt stor Harry Potter fan. Bøkene og filmene har vært en så stor del av barndommen min. Når jeg så den siste filmen som kom ut i 2011, begynte jeg faktisk å gråte da den var ferdig. Det føltes som om en viktig del av barndommen min var kommet til en ende, noe den faktisk gjorde. For noen er det sikkert litt rart, men når du vokser opp med noe som hele familien koser seg med og har hatt som tradisjon i flere år, så får det en spesiell betydning.

Jeg har fått med meg at det er en ny Harry Potter film skrevet av J.K. Rowling som skal komme ut i år og at det har vært snakk om en ny bok som skulle fortsette hvor handlingen av den siste boken/filmen ble avsluttet. Altså 18 år senere, men at den allerede var kommet ut hadde jeg ikke fått med meg. Jeg har nok vært litt i min egen "babyboble", slik at alt utenfor denne boblen min har blitt glemt og nedprioritert. Men det var altså denne boken jeg fant.

Så i går har jeg vært innestengt i min egen Harry Potter verden igjen (når babyen sover selvfølgelig). Når jeg har fått lagt den lille engelen min pleier jeg å legge meg ned i badekaret for å slappe av og puste ut litt. Det er liksom mitt egent fristed. Så her ligger jeg om kveldene og leser om barna til Harry Potter og føler meg gammel.

Boken er ikke akkurat slik som jeg hadde forventet, siden den er skrevet som et tester stykke. For de som aldri har lest et teater manuskript, er det da delt inn i Scener, Forskjellige deler og replikkene til skuespillerene blir fremhevet. Det er altså ikke det samme som å lese en vanlig bok, og fra de forskjellige scenene så hopper handlingen veldig. I denne boken er det hele år de hopper over, noe som jeg ble litt skuffet over. Helst kunne jeg tenkt meg å følge barna i 7 hele år på Hogwarts slik som vi gjorde med de originale karakterene. Anyway, det hadde vel blitt å melke ideen litt for mye. Boken er å anbefale likevel, så har du litt tid til overs kan du slå deg ned på sofaen og kose deg i den magiske verden som er Harry Potter.

Her kan du btw se traileren på den neste Harry Potter filmen som kommer i November:

Fantastic Beasts and Where To Find Them .

Er du en Harry Potter fan? Hvilken film/bok likte du best?

#mammablogg #blogg #livetsommamma #harrypotter #bok #film #sciencefiction

Når mamma leker fotograf

De siste ukene har jeg fått en skikkelig lidenskap for å ta bilder, jeg sitter hjemme og ser på YouTube videoer om hvordan belysningen skal være, hvilke vinkler man får best bilder ut av og kamera teknikker. Det er en kjempe gøy hobby å ha, spesielt når jeg har to nydelige modeller her hjemme som jeg kan øve meg på. For når mamma leker fotograf, ja da må alle være med på leken! 





Det jeg sliter mest med nå er å få de to modellene mine til å samarbeide. Hunden lurer på hva det er jeg driver å babler om og hvorfor hun må ligge på bordet, mens babyen helst har lyst å trille rundt og finne noe hun kan ta i munnen. Men altså, bildene blir bedre for hver gang vi prøver! De må nok bare bli vant til det begge to, og at jo fortere de er med på leken jo fortere kan de få gjøre på det de vil etterpå.





Det er skikkelig stas å ta egne bilder som kan henges opp på veggen. Og egentlig er det ikke så vanskelig å sette opp et hjemmestudio heller. Det viktigste er selvfølgelig at man har et godt kamera. 
 

Liker du å ta bilder?

Ønsker alle en fin dag, fra regnbyen Bergen! 

#baby #mammablogg #mamma #fotografering #hjemmestudio #familie #hund #livetsommamma
 

Havre & Sjokolade Pai

I går lagde jeg en kjempe god havre og sjokolade pai. Det var første gangen jeg prøvde meg på en versjon litt utenom det vanlige. Den ble heldigvis suksessfull og dette er en pai jeg kommer til å lage flere ganger! På grunn av at deler av hvetemelet blir byttet ut med havre, er den derfor en god del sunnere også. Så jeg tenkte at jeg skulle dele oppskriften med dere i dag!

Til pai deigen trenger du:

2 dl havre
4 dl hvete mel / havre mel
75 g margarin
1 dl sukrin
0,5 dl sukrin Gold
3 ss Kakao pulver
1 egg
3 ss vann

Til fyllet kan du bruke akkurat det du synes smaker godt, men på denne paien brukte jeg altså sitron og blåbær, for en litt høstlig smak. Siden jeg har hatt høst stemning i over to uker nå. Ble en kort sommer her i Bergen ja.

Sitron & Blåbær fyll:

3 egg
1 dl sukker
1 dl sukrin
Saften fra 2 sitroner
1 dl blåbær

Begynn med å blande sammen alle de tørre ingrediensene til deigen, før du kutter opp smøret i små biter og knar det godt inn i selve melblandingen. Tilsett så litt vann for at deigen ikke skal bli så tørr. Sett deigen i en skål i kjøleskapet og la den stå der i 30 minutter.

Sett ovnen på 220 grader (når det kommer til steking av pai, må man justere litt på steketiden ut ifra hvilken ovn du har hjemme), og stek pai bunnen i ca 20-25 minutter.

Når det kommer til fyllet tar du og blander sammen sukker og eggene til eggedosis, før du tilsetter sitron saften. Rør så inn blåbærene og fyllet er klart.

Still inn ovnen på en litt lavere varme etter at du har stekt ferdig pai bunnen (jeg bruker 180 grader), og legg på fyllet og eventuelt gitter om du ønsker det. La paien steke i ytterlige 25 minutter.

Denne paien smaker like godt dagen etter som den gjør den dagen du lager den, og kan spises både varm og kald! Det er kjempe kjekt å eksperimentere med oppskrifter, spesielt når resultatet blir vellykket.

Håper oppskriften falt i smak. Ønsker alle sammen en riktig god kveld!

Christine Drage

Hei og velkommen til min blogg! Jeg er hovedsakelig en mammablogger men skriver også om helse, kosthold og produktene jeg selger. For kontakt eller samarbeid, send mail til christinedrage.itworks@gmail.com.

Kontakt meg

christinedrage.itworks@gmail.com

Følg meg og bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits